Kristin tuller med rushtidsavgift

Kristin Halvorsen beskylder meg i sin blogg for å bløffe med tall når jeg hevder at køfribillett (rushtidsavgift) vil koste småbarnsforeldre hundre kroner dagen. "Dette er milevis fra sannheten", hevder Kristin (http://www.vgb.no/25929/?CFID=21866960&CFTOKEN=55392430).

I neste setning viser hun til at det ikke er laget noe takstsystem ennå. Hvordan kan Kristin Halvorsen da være så skråsikker på at jeg er "milevis fra sannheten"? Vi kan sammenligne med hva rushtidsavgiften er i andre land. Rushtidsavgift er innført i hovedstedene i to av våre naboland, Stockholm og London. Kristin Halvorsen peker på Stockholm, der det koster på det meste 20 kroner å passere bommen. Men hun "glemmer" å ta med det andre eksempelet vi har, nemlig London. Der koster det 8 pund om dagen å kjøre i sentrumssonen mellom 0700 og 1800. 8 pund er om lag hundre kroner. Hundre kroner er altså ikke så "milevis fra sannheten" likevel.

Det må uansett koste mer enn 20 kroner å passere bomringen i rushtiden. 20 kroner er det det koster i dag å passere bomringen i Oslo (http://www.norvegfinans.com/cgi-bin/WebObjects.exe/norveg.woa/wa/selectDASub1page?sub1pageID=49&langID=1). Vi ser hvordan køen står her i rushtiden om morgenen og om ettermiddagen. Skal rushtidsavgiften dermed ha noen effekt, må den være betydelig høyere enn dette. Transportøkonomisk Institutt (TØI) opererer med en avgift på 40 kroner pr. passering i sin rapport om rushtidsavgift (http://www.toi.no/getfile.php/Publikasjoner/T%D8I%20rapporter/2007/895-2007/895-2007-elektronisk.pdf). Skal vi unngå rushtrafikk både morgen og ettermiddag, må vi ha rushtidsavgift begge veier. Da er vi straks oppe i minst 80 kroner om dagen. Er dette "milevis fra hundre kroner dagen", Kristin?  

SVs ordførerkandidat i Trondheim, Knut Fagerbakke, skryter på SVs hjemmesider av at rushtidsavgift vil gi Trondheim kommune inntekter på 6,4 milliarder kroner over en 15-årsperiode (http://www.sv.no). Dette utgjør ca. 40.000 kroner pr. innbygger i Trondheim. Mye av dette vil bli betalt av dem som er avhengige av å kjøre bil i rushtiden. Kristin Halvorsen kan ikke hevde at rushtidsavgift nesten ikke vil koste noe, samtidig som hennes ordførerkandidat i Trondheim skryter av hvor mye penger de vil få inn fra bilistene i Trondheim fra den samme avgiften.

Kristin Halvorsen har rett i en ting. Nemlig at det ikke er laget noe takstsystem ennå, og at vi derfor ikke kan fastslå med sikkerhet hvor mye det vil koste å passere bomringene i rushtiden. Høyres beregninger kan derfor bare være anslag ut fra erfaringer fra andre byer, erfaringene fra dagens bompenger og hva fagfolkene i TØI mener en rushtidsavgift minst bør være for at den skal ha noen effekt.  Men dette kan Kristin Halvorsen og SVs lokale kandidater som vil innføre rushtidsavgift gjøre noe med. De kan fortelle velgerne nå før valget eksakt hva de mener at rushtidsavgiften bør være i den enkelte kommune.

Nei til rasisme og fremmedfrykt!

Fylkeslegen i Oslo og Akershus har slått fast at Ali Farah ble offer for diskriminering da han ble forlatt av helsepersonell i Sofienbergparken. Det er en svært alvorlig konklusjon. I tillegg sier han at handlemåten kan forstås med rasistiske overtoner, og ber Helsetilsynet vurdere påtale i saken. 

På mitt kontor henger et bilde som jeg fikk på introduksjonskurset i Trondheim. Det er et bilde av en gutt. På bildet står det: ”Ett menneske, ikke en representant for en hel kultur”. Jeg synes det sier mye.  

Rasisme og fremmedfrykt skal ikke forekomme i vårt samfunn. Men vi vet at holdningene er der likevel. Det som skjedde i Sofienbergparken var dramatisk, og tilfeldigvis godt dokumentert av tilskuerne. Derfor har det gått sterkt inn på oss. Samtidig legges jobbsøknader gang på gang nederst i bunken fordi søkeren heter Ibrahim i stedet for Ivar. Det burde gå minst like sterkt inn på oss. 

I Høyre er vi opptatt av å behandle hvert enkelt menneske som et selvstendig individ, uavhengig av kjønn, rase, legning eller religion. Vi vil ha et samfunn som gir muligheter for alle. 

Vi burde derfor alle benytte Ali Farah-saken til å gå i oss selv. Er vi forutinntatte i møte med andre mennesker? Setter vi personer i bås uten å se individet? Som politikere må vi også ta et særskilt ansvar. Vi må passe på at vi hele tiden uttaler oss slik at vi ikke skaper grobunn for rasisme og fremmedfrykt. 

I min tid som kommunalminister, under den forrige regjeringen, fikk vi på plass en del formelle verktøy. Vi utarbeidet en lov om etnisk diskriminering, vi utformet en handlingsplan med en rekke konkrete tiltak mot diskriminering, og vi omorganiserte likestillingsombudet til også å omfatte etnisk diskriminering. Dette er viktige tiltak mot fremmendfiendtlige uttrykk, men ikke noe vi kan lene oss tilbake på. Episoden i Sofienbergparken viser oss at vi alle må slåss mot hverdagsrasismen – hver dag.  

For noen år siden hadde vi en ungdomskampanje mot rasisme og fremmedfrykt. Alle partiene stilte seg bak kampanjen og elevene ved skolene våre satte saken på dagsorden. Jeg mener det nå er tid for en ny ungdomskampanje, og vil invitere de andre partiene til å være med på dette viktige arbeidet. Rasisme og fremmedfrykt har ingen plass i vårt samfunn. Hvert menneske er unikt og har krav på å bli behandlet som et individ. Det er noe vi jevnlig må minne hverandre på.