Stans utslippene, ikke utviklingen

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Klimaendringer, tap av natur og forurensning av havene er de tre store miljøutfordringene i vår tid. Vitenskapen er klar. Vi har dårlig tid. Derfor må verdens land redusere klimautslippene, ta bedre vare på naturen og skape en sirkulær økonomi innenfor naturens tålegrense.

I et innlegg i VG 23. september gir WWF-leder Bård Vegar Solhjell oss noen utfordringer. Jeg deler hans analyse av at miljøspørsmål legger nye premisser for all internasjonal politikk.

Senest denne uken fikk vi en ny klimarapport fra FN. Den føyer seg inn i rekken av rapporter som alle understreker alvoret – de menneskeskapte klimaendringene er blant de største utfordringene verden står utenfor. Greta Thunbergs sinne er berettiget, og vitenskapen hun viser til er korrekt. Vi som er politiske ledere i dag må ta ansvar på vegne av både hennes og fremtidige generasjoner. Om vi klarer å få til endring raskt nok, er det vi vil bli målt på i uoverskuelig fremtid.

Derfor har Norge svart på utfordringen fra FNs generalsekretær og kommet med nye initiativer som skal bidra til bedre forvaltning av både hav, skog og annen natur. Vi er ett av få land som har sagt at vi vil forsterke klimamålet vårt. Vi vil også doble støtten til Det grønne klimafondet.

Norge skal fortsette å lede an i arbeidet med å ta vare på regnskogen. Verdens regnskog er både lager for enorme mengder klimagasser og hjemmet til opp mot 80 prosent av landjordas dyre- og plantearter. Bedre beskyttelse av regnskog og en mer bærekraftig arealbruk, der naturen ikke bygges ned, utgjør opp mot en tredjedel av løsningen for å nå klimamålene. I New York undertegnet Norge en ny avtale om bevaring av regnskog med det sentralafrikanske landet Gabon. Vi innfridde også et løfte om utbetaling til Guyana i Sør-Amerika. Guyana og Gabon har begge over 85 prosent skogdekke og er avgjørende land for å bevare regnskogens rike artsmangfold.

Globale utfordringer løses ikke i isolasjon. Derfor er internasjonalt samarbeid en bærebjelke i min regjerings klima- og miljøpolitikk. Samtidig trenger vi lederskap for å sikre økte ambisjoner og synliggjøre resultater.

Norge har tatt en lederrolle for å oppnå en mer bærekraftig forvaltning av verdens hav. Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, som jeg leder, la denne uken fram en omfattende rapport og opprop for klimahandling. Havbaserte næringer og tiltak kan stå for over 20 prosent av de utslippsreduksjonene som er nødvendige for å nå Parisavtalens 1,5-graders mål. Norge er ett av få land i verden som har lyktes med å forvalte havområdene våre på en bærekraftig måte, der høsting av naturressurser ikke går på bekostning av økosystemene i havet. Denne kunnskapen ønsker vi å dele med andre havnasjoner. 

Vi har ikke bare store utfordringer knyttet til klima, det har vi også knyttet til natur. Dyr, planter og økosystemer forsvinner i et tempo vi ikke før har sett i menneskets historie. En million arter er i fare for å utryddes. Vi henter ut stadig mer mat, energi og materialer fra naturen, for å dekke et økende forbruk til en voksende befolkning. Vi har ingen erstatninger for det som nå går tapt. Men det er grunn til håp: En ny rapport fra koalisjonen for mat og arealbruk viser at det er mulig å produsere nok mat til alle og samtidig spille på lag med naturen. Men vi må gjøre det på nye måter, blant annet ved å spise mer plantebasert kost og redusere matkasting.

Neste høst skal verdens land møtes i Kina for å bli enige om et nytt globalt rammeverk for bevaring av naturen på partsmøtet om biologisk mangfold – en naturens Paris-avtale. Norge er aktiv i denne prosessen. Klima- og miljøministeren er president for FNs miljøforsamling, og har en lederrolle i diskusjonen om hvordan vi kan øke vår kollektive innsats frem mot toppmøtet i Kina i 2020.

De store miljøspørsmålene er grenseoverskridende. Derfor må de løses i fellesskap mellom landene i verden. Norge er både en aktiv deltaker og initiativtaker. Det skal vi fortsette å være.

Dette innlegget ble først publisert i VG.

Godt valg!

Foto: Cecilie Victoria Jensen.

I morgen er det valg. Vi har vært gjennom en spennende valgkamp, men litt i skyggen av de store nasjonale sakene er det kanskje lett å glemme hva dette valget egentlig handler om: De lokale kandidatene, de lokale sakene og hvordan du vil ha det i din kommune. 

De siste ukene har jeg reist enda mer rundt i landet enn jeg pleier. Det har vært både gøy og lærerikt, fordi jeg får se de gode ideene og løsningene som finnes rundt omkring i kommunene. Jeg har også fått møtt mange lokale Høyre-kandidater som bruker tiden sin på å gjøre kommunen de bor i, litt bedre. Det er de som er viktige på mandag, og de neste fire årene.

Harald Furre er ordfører i Kristiansand og Høyres ordførerkandidat. Foto: Cecilie Victoria Jensen

I Kristiansand handler valget om Harald Furre skal fortsette som ordfører. Harald vil at nye Kristiansand skal bli Norges beste kommune å bo i. Da jeg var på besøk hos ham forrige uke fikk jeg høre mer om hans planer for å heve kvaliteten på SFO-tilbudet. I samarbeid med idretten og frivilligheten skal det bli mer aktivitet og lek. Samtidig som Harald tar disse grepene lokalt har regjeringen varslet at vi i neste års budsjett vil innføre billigere SFO for familier med dårlig råd.

Harald Victor Hove stiller til valg for Høyre i Bergen, og er vår byrådslederkandidat. Foto: Cecilie Victoria Jensen

I min hjemby, Bergen, er det Harald Victor Hove og Hilde Onarheim som topper Høyres liste. De sier nei til bybane over Bryggen, ja til rabatt for familier i bomringen, vil halvere eiendomsskatten i byen og løfte elevene i skolen. Det skal bli mer aktivitet i eldreomsorgen, der færre er ensomme og flere kan bo hjemme så lenge de ønsker. Kommunens innkjøp skal bli grønnere. Jeg er sikker på at Bergen blir bedre med Harald og Hilde ved roret. Derfor er jeg i Bergen i dag for å banke dører og stå på stand på Ulriken og Skansen.

Valget i Trondheim blir spennende! Her er jeg med Høyres ordførerkandidat Ingrid Skjøtskift. Foto: Cecilie Victoria Jensen

Valget i Trondheim ligger an til å bli en thriller. Der kan Ingrid overta styringen av byen etter 16 år med Arbeiderpartiet. Hvis Ingrid får velgernes tillit har hun lovet å bygge en ny ishall på Dalgård, bevilge en «kunnskapsmilliard» for å gjøre trondheimsskolen til Norges beste, legge ny asfalt i Kvenildveien, og tilby sommerskole før skolestart til dem som sliter med språket. Nasjonalt har Høyre har lovet at 5000 flere skal fullføre videregående skole hvert år innen 2025. Da er det godt for meg å vite at vår ordførerkandidat, Ingrid Skjøtskift, vil satse på skolen i Trondheim. Trondheim er en kunnskapsby, og da mener Ingrid at kommunen må ha høyere ambisjoner enn en skole som leverer resultater midt på treet.

I Haugesund er det Harald Lønning som er Høyres ordførerkandidat. Foto: Cecilie Victoria Jensen

Jeg har også to ganger vært på besøk hos Harald Lønning i Haugesund, som tror at muligheter skapes sammen. Han vil ta tilbake byen, og skape en kommune som bekjemper forskjellene i skolen, tilbyr aktivitet og valgfrihet i eldreomsorgen for blant annet å forhindre ensomhet, kutter i utslippene og forenkler kommunale prosesser.  

Hans Petter Kvaal er Høyres ordførerkandidat i Tromsø. Foto: Cecilie Victoria Jensen

En av sakene som har rørt meg mest i valgkampen har vært historiene om menneskene som mister retten til fritt brukervalg i Tromsø. Om du bor i Tromsø handler derfor dette valget om du vil at Hans Petter Kvaal skal bli ordfører. Da skal innbyggerne få tilbake det hjemmehjelpstilbudet de var så fornøyd med, uavhengig av tykkelsen på lommeboken. For Hans Petter synes det er urettferdig at det bare de som har råd til det skal kunne velge et annet tilbud enn kommunens. Med fritt brukervalg vil alle få mulighet til å velge det tilbudet som passer best for dem – på kommunens regningen.   

Valget handler også om at Hof, Holmestrand og Sande skal bli en ny og spennende kommune. Der stiller Alf Johan Svele til valg som Høyres ordførerkandidat. For selv om vi nasjonalt har snakket mye om de store veiene og kollektivtilbudene i landet vårt, handler valget i nye Holmestrand også om hvorvidt den kommunale veien fra Sjøskogen til Kleivan blir bygget. Det vil Alf Johan.

I Gjøvik setter Høyres ordførerkandidat, Anne Bjertnes, læringsmiljø og oppvekstmiljø for våre barn og unge øverst på prioriteringslisten. Du bør stemme på Anne om du vil ha økt valgfrihet og kvalitet i omsorgen gjennom å slippe flere gode krefter til. Bor du i Gjøvik bør du stemme på Anne om du vil ha klimatiltak som virker, og om du vil at utviklingen av næringslivet i kommunen skal ha en bærekraftig vekst.

Valget i Oslo ligger an til å bli jevnt. Det er Eirik Lae Solberg som er Høyres byrådslederkandidat i hovedstaden. Foto: Cecilie Victoria Jensen

I Oslo er det Eirik Lae Solberg fra Høyre som kjemper mot Raymond Johansen om å bli hele Oslos byrådsleder. Vinner vi tilbake Oslo skal alle som begynner på videregående selv få velge hvilken skole de vil gå på. Eirik mener at det viktigste vi kan gjøre for å hindre at noen faller utenfor, er å sørge for at alle barn og unge i Oslo har en trygg oppvekst. Da må Osloskolen fortsette å være landets beste skole, slik at alle barn får de samme mulighetene til å lykkes.

I Moss møtte jeg Harald Fløgstad som jobber for at RV19 skal i tunnel mellom fergeleiet og E6. I Melhus traff jeg Stine Estenstad som fortalt om sine planer for en bedre eldreomsorg med hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Hvis Oddvar Møllerløkken vinner valget på Lillehammer skal han få på plass et fleksibelt barnehageopptak i kommunene og skape en skole med mer kunnskap og mestring. På Senja skal Geir-Inge og hans lag prioritere bedre næringsveier, et fulltids- og profesjonelt brannvesen, og tidlig innsats i skolen.

Valget på mandag handler om du vil ha en ordfører fra Høyre. En ordfører som vil jobbe for løsninger for mer kunnskap i skolen, kvalitet og valgfrihet i omsorgen, ren luft og JA-kommuner som bidrar til å skape trygge jobber.

Det er disse folkene, og de nære tingene dette valget handler om.

Husk å bruke stemmeretten din. 

Godt valg!