Nye Veier viser at reformer driver landet videre

Bilde fra møte med Nye Veier i Trøndelag. Foto: Cecilie Victoria Jensen

Ny politikk og bedre organisering sørger for at vi bygger mer vei raskere, billigere og bedre. Det er verdt å merke seg at Ap, Sp og SV stemte imot en reform som så langt ligger an til å spare skattebetalerne for 28 milliarder kroner.

God infrastruktur er en grunnpilar i et moderne samfunn. Det er en konkurransefordel for næringslivet å få sine varer og tjenester raskt, enkelt og billig frem til markedene til en lav kostnad. Gode veier binder landet bedre sammen, og utvider bo- og arbeidsregioner slik at valgfriheten og livskvaliteten øker.

Når reisetiden mellom for eksempel Lyngdal til Kristiansand halveres, er det med å endre folks hverdag og gi nye muligheter. Satsing på infrastruktur oppnår vi både gjennom bedre organisering og økte bevilgninger. Regjeringen har økt bevilgningene til samferdsel med over 75% siden 2013.

Allerede i regjeringserklæringen da jeg ble statsminister sa vi at vi ville etablere et eget utbyggingsselskap som skulle løfte flere veiprosjekter og gjennomføre utbyggingen mer effektivt. Vi ønsket å ta tak i utfordringene med klattvise utbygginger som tok for lang tid og som ble for dyre. Året etter la vi frem stortingsmeldingen «På rett vei» og i 2015 etablerte vi Nye Veier AS, med hovedkontor i Kristiansand.

Selskapet, som har Samferdselsdepartementet som eier, skal bygge, drifte og vedlikeholde viktige hovedveier i Norge. Porteføljen av veiprosjekter de fikk ansvar for er viktige hovedveier på Sørlandet, Innlandet og Trøndelag, som vist på kartet under. Nå har selskapet vært i gang i litt over tre år, og resultatene så langt er formidable. Prognosene er nå at Nye Veier siden starten har økt samfunnsøkonomisk netto nytte i sine prosjekter med over 60 milliarder kroner. Det tilsvarer en verdiøkning på langt over 100 millioner kroner per km vei.

Her er en oversikt over de veistrekningene Nye Veier har ansvar for. Illustrasjonen er hentet fra www.nyeveier.no  der det ligger mer informasjon om prosjektene.

Det manglet ikke på kritiske røster i opposisjonen og fra LO til etableringen. Arbeiderpartiet mente det ville bli for mye administrasjon, og Senterpartiet sa rett ut at de ikke syntes dette var en god idé. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet stemte alle mot opprettelsen. LO hevdet at opplegget for Nye Veier innebar en økt privatisering av veibyggingen, med dårligere kvalitet på veiene, lavere trafikksikkerhet, uten at det ble besparelser. Som på andre områder var perspektivet at dersom noen kunne ha en fortjeneste betød det dyrere og dårligere resultat. Resultatene viser at de tok feil.

Kostnadene til veibygging har i mange år hatt en nærmest galopperende utvikling, og gjennom aktive tiltak kan denne trenden snu. Nye Veier vektlegger påvirkning i planfasen for å sikre gode løsninger. Tidlig involvering av entreprenørene, og derigjennom gi entreprenørene større frihet til å påvirke designvalg, er et bevisst valg for å sørge for bedre gjennomføring. Mer bruk av totalentrepriser, samt entreprenører med totalansvar for drift og vedlikehold i 20 år, er en del av måten selskapet sørger for effektiv prosjektgjennomføring. Et annet tiltak som bidrar til mer tids- og kostnadseffektivitet er standardisering og industrialisering av prosjektene. I sum har dette bidratt sterkt til at kostnadskurven for veibygging flater ut.

Dette er tiltak som ikke rokker ved våre politiske mål og føringer, men som i mye større grad enn tidligere gir fleksibilitet til hvordan Nye Veier som byggherre skal oppnå våre mål om høyere trafikksikkerhet, effektiv gjennomføring og lavere totalkostnader.

Her er jeg på befaring ved utbygging av E18 Langangen-Grimstad  (Foto: Nye Veier)

Besparelsene gjennom mer kostnadseffektive utbygginger gir fleksibilitet og handlingsrom i utviklingen og finansieringen av disse viktige veiene, og gir muligheter til å fremskynde utbygging av de øvrige strekningene i porteføljen. Anslagene for reduserte kostnader for prosjektene samlet er nå på 28 milliarder kroner. Dette er oppsiktsvekkende høye tall for en så stor sektor, og viser betydningen av å ta politiske valg som sikrer høy kvalitet, god fremdrift og effektiv ressursbruk.

Selskapet mener med erfaringer fra sine første utbyggingsprosjekter at det vil kunne være mulig å bygge ut den tildelte porteføljen på ned mot 12-13 år mot 20 år dersom kostnadsnivået hadde ligget der det ble vurdert å være når porteføljen ble overført fra Statens vegvesen til selskapet i 2016.

De gode erfaringene gir nye muligheter. De nye regionene skal nå overta ansvar for utbygging og drift av fylkesveiene, og både i Trøndelag og Innlandet tar nå Høyres representanter til orde for å bruke erfaringene fra Nye Veier for å oppnå bedre, tryggere og billigere fylkesveier. I tillegg er det flere som ønsker at Nye Veier skal overta flere statlige veiprosjekter.

10 klare krav til Bjarne Håkon-Hansen

Søndag startet Høyres siste sentralstyremøte på sommerferien. Her benyttet jeg anledningen til å stille ti klare krav til Bjarne Håkon Hanssen og hans samhandlingsreform innen helsesektoren.

Vi ser at under den rødgrønne regjeringen har helsekøen økt til 265.000. Det gjør at ventetiden for behandling øker. Samtidig som at underskuddene i helseforetakene har økt, og er nå på svimlende 23,9 milliarder. Dette viser at det trengs å ta grep i helsesektoren.

Hovedformålet med den såkalte samhandlingsreformen er å bygge opp forebyggende- og helsehjelp utenfor sykehusene, hvilket jeg er enig i. Men spørsmålet er på hvilken måte og med hvilke grep? Signalene om absolutt stopp i ansettelsen av sykehusleger og en omlegging av sykehusfinansieringen før kommunene har fått ruste seg for de nye oppgavene er foruroligende.

Norge trenger ikke en sykehusreform som gir kaos i helsesektoren. Resultatene fra Bjarne Håkon Hanssen sin gjennomføring av NAV-reformen er ikke betryggende for en ny stor velferdsreform. Store reformer krever tverrpolitisk støtte, og det betyr at de krever støtte fra Høyre. Det kan samhandlingsreformen fortsatt få. Derfor er min utfordring til Bjarne Håkon Hanssen om han vil gi støtte til følgende 10 krav:

1. Samhandlingsreformen må inneholde en forpliktende plan med konkrete mål for å ruste opp den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
2. Regjeringen må fremlegge en plan for hvordan vi kan sikre større og mer robuste kommuner, som er i stand til å gi brukeren et bedre helsetilbud.
3. Det må flyttes mer på leger og mindre på pasienter.
4. Økningen av fastlegene må suppleres med flere avtalespesialister, at helsestasjonene og skolehelsetjenesten styrkes, særlig for å gi et bedre tilbud til utsatte familier
5. En plan for utvikling av telemedisin må utarbeides.
6. Regjeringen må styrke kommunenes kompetanse og kvaliteten på tjenestene gjennom:
a) Flere sykepleiere i kommunene
b) Å innføre et tilskudd som sikrer at leger i sykehjem tjener like mye som leger i sykehus.
c) Å investere i et kunnskapsløft for de mer enn 30 % ufaglærte i omsorgssektoren.
d) Å satse mer på forskning og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
7. Samhandlingsreformen må bli en rehabiliteringsreform.
8. Pasientene må få raskere helsehjelp og køene må kuttes
9. Vi må ha en realistisk tidsplan som sikrer at vi utvikler sykehusene, ikke minst på kvalitet og mangfold i årene som kommer.
10. De privatpraktiserende legene må få forbli privatpraktiserende. Høyre vil ikke akseptere at kommunene skal overta velfungerende privatpraksiser.

Jeg forlanger svar på hvert enkelt punkt, og blir det ikke ja på samtlige vil vi ikke forplikte oss til reformen, ettersom vi må stå fritt til å selv gjennomføre tiltakene.

Denne saken, samt et kort intervju kan du lese om på Hoyre.no

Søndagsrevyen hadde også et innslag om våre krav til regjeringen.