Nye Veier viser at reformer driver landet videre

Bilde fra møte med Nye Veier i Trøndelag. Foto: Cecilie Victoria Jensen

Ny politikk og bedre organisering sørger for at vi bygger mer vei raskere, billigere og bedre. Det er verdt å merke seg at Ap, Sp og SV stemte imot en reform som så langt ligger an til å spare skattebetalerne for 28 milliarder kroner.

God infrastruktur er en grunnpilar i et moderne samfunn. Det er en konkurransefordel for næringslivet å få sine varer og tjenester raskt, enkelt og billig frem til markedene til en lav kostnad. Gode veier binder landet bedre sammen, og utvider bo- og arbeidsregioner slik at valgfriheten og livskvaliteten øker.

Når reisetiden mellom for eksempel Lyngdal til Kristiansand halveres, er det med å endre folks hverdag og gi nye muligheter. Satsing på infrastruktur oppnår vi både gjennom bedre organisering og økte bevilgninger. Regjeringen har økt bevilgningene til samferdsel med over 75% siden 2013.

Allerede i regjeringserklæringen da jeg ble statsminister sa vi at vi ville etablere et eget utbyggingsselskap som skulle løfte flere veiprosjekter og gjennomføre utbyggingen mer effektivt. Vi ønsket å ta tak i utfordringene med klattvise utbygginger som tok for lang tid og som ble for dyre. Året etter la vi frem stortingsmeldingen «På rett vei» og i 2015 etablerte vi Nye Veier AS, med hovedkontor i Kristiansand.

Selskapet, som har Samferdselsdepartementet som eier, skal bygge, drifte og vedlikeholde viktige hovedveier i Norge. Porteføljen av veiprosjekter de fikk ansvar for er viktige hovedveier på Sørlandet, Innlandet og Trøndelag, som vist på kartet under. Nå har selskapet vært i gang i litt over tre år, og resultatene så langt er formidable. Prognosene er nå at Nye Veier siden starten har økt samfunnsøkonomisk netto nytte i sine prosjekter med over 60 milliarder kroner. Det tilsvarer en verdiøkning på langt over 100 millioner kroner per km vei.

Her er en oversikt over de veistrekningene Nye Veier har ansvar for. Illustrasjonen er hentet fra www.nyeveier.no  der det ligger mer informasjon om prosjektene.

Det manglet ikke på kritiske røster i opposisjonen og fra LO til etableringen. Arbeiderpartiet mente det ville bli for mye administrasjon, og Senterpartiet sa rett ut at de ikke syntes dette var en god idé. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet stemte alle mot opprettelsen. LO hevdet at opplegget for Nye Veier innebar en økt privatisering av veibyggingen, med dårligere kvalitet på veiene, lavere trafikksikkerhet, uten at det ble besparelser. Som på andre områder var perspektivet at dersom noen kunne ha en fortjeneste betød det dyrere og dårligere resultat. Resultatene viser at de tok feil.

Kostnadene til veibygging har i mange år hatt en nærmest galopperende utvikling, og gjennom aktive tiltak kan denne trenden snu. Nye Veier vektlegger påvirkning i planfasen for å sikre gode løsninger. Tidlig involvering av entreprenørene, og derigjennom gi entreprenørene større frihet til å påvirke designvalg, er et bevisst valg for å sørge for bedre gjennomføring. Mer bruk av totalentrepriser, samt entreprenører med totalansvar for drift og vedlikehold i 20 år, er en del av måten selskapet sørger for effektiv prosjektgjennomføring. Et annet tiltak som bidrar til mer tids- og kostnadseffektivitet er standardisering og industrialisering av prosjektene. I sum har dette bidratt sterkt til at kostnadskurven for veibygging flater ut.

Dette er tiltak som ikke rokker ved våre politiske mål og føringer, men som i mye større grad enn tidligere gir fleksibilitet til hvordan Nye Veier som byggherre skal oppnå våre mål om høyere trafikksikkerhet, effektiv gjennomføring og lavere totalkostnader.

Her er jeg på befaring ved utbygging av E18 Langangen-Grimstad  (Foto: Nye Veier)

Besparelsene gjennom mer kostnadseffektive utbygginger gir fleksibilitet og handlingsrom i utviklingen og finansieringen av disse viktige veiene, og gir muligheter til å fremskynde utbygging av de øvrige strekningene i porteføljen. Anslagene for reduserte kostnader for prosjektene samlet er nå på 28 milliarder kroner. Dette er oppsiktsvekkende høye tall for en så stor sektor, og viser betydningen av å ta politiske valg som sikrer høy kvalitet, god fremdrift og effektiv ressursbruk.

Selskapet mener med erfaringer fra sine første utbyggingsprosjekter at det vil kunne være mulig å bygge ut den tildelte porteføljen på ned mot 12-13 år mot 20 år dersom kostnadsnivået hadde ligget der det ble vurdert å være når porteføljen ble overført fra Statens vegvesen til selskapet i 2016.

De gode erfaringene gir nye muligheter. De nye regionene skal nå overta ansvar for utbygging og drift av fylkesveiene, og både i Trøndelag og Innlandet tar nå Høyres representanter til orde for å bruke erfaringene fra Nye Veier for å oppnå bedre, tryggere og billigere fylkesveier. I tillegg er det flere som ønsker at Nye Veier skal overta flere statlige veiprosjekter.

Et krafttak for trafikksikkerhet

Jeg begynte året med å være tilstede i Stokke på Trygg Trafikks årvisse minnesmarkering, ”Lys til ettertanke”, over de som har mistet livet i trafikken i året som har gått.

Samlet i sorgen over de som har gått bort var det likevel et lyspunkt at det omkommer færre på veien våre nå enn før.

Men når vi ikke engang er midtveis i årets første måned, og vi allerede har blitt rammet av en tragisk ulykke i Tromsø, hvor fem personer går bort, og 59 skades – så ser det igjen ganske mørkt ut.

Den samme veistrekningen har krevd 22 liv de siste ti årene. Når vi også vet at veien ikke er med på listen over veier som skal få midtdelere fremover bør det mange til at alle partiene blir enige om å gjøre noe.

En ulykke skal ikke slås politisk mynt på, men den kan fungere som en vekker og anspore til nødvendig handling.

Jeg mener at Stortinget som bevilgende myndighet må bli enige om at utbyggingen av midtdelere i Norge må fremskyndes. Vi vet dette er et tiltak som sparer liv, og det bør derfor prioriteres langt høyere enn de 30 kilometerne som er bygd de to siste årene.

Lokale myndigheter kan også gjøre viktige bidrag. Nedgangen i antall drepte og skadde på norske veier har sunket mest i de fylkene som har hatt størst fokus på trafikksikkerhet. Derfor har vi også foreslått at fylkeskommunene burde få 200 millioner ekstra til å utbedre sitt veinett.

Det er fordi vi vet at en aktiv politikk for bedre veier kan spare liv at Høyre i 2009 gikk til valg på en visjon om null drepte og alvorlig skadde på norske veier som følge av for dårlig veistandard.

Målet både var og er ambisiøst, men når regjeringen sa at vi ikke trengte en høyere ambisjon enn regjeringens egen, som innebærer en reduksjon på 1/3 drepte og hardt skadde mener jeg vi sikter for lavt.

En kraftig økning i bevilgningene til trafikksikkerhetstiltak, vedlikehold og nybygging, samt å samarbeide med private for å realisere nye veiprosjekter raskere gjør det faktisk mulig å nå Høyres visjon.

Vi har i vårt alternative statsbudsjett prioritert 600 millioner ekstra til flere midtdelere, og vi vil sette av 50 mrd til et infrastrukturfond. Avkastningen fra fondet vil brukes på å investere i blant annet bedre veier, og innebærer derfor et stort årlig løft for samferdselssektoren.

Ulykker som følge av mennesklig svikt vil vi aldri komme bort fra, men vi er forpliktet til å gjøre vårt ytterste for å sikre at veiene er godt nok sikret, vedlikeholdt og bygget til at det ikke bidrar til flere ulykker.

Jeg håper regjeringen og opposisjonen kan bli enige om å gå sammen og gjøre et krafttak. Det koster mer å ikke handle når det står liv på spill.