Arbeiderpartiets samrøre med Røkke

De virkelig rike har sjelden hatt noe å frykte fra Arbeiderpartiet – til det har de aller rikeste vært for viktige. I etterkrigsårene brakte skipsrederne inn viktige valutainntekter for den norske staten, mens frykten for utflytting av penger og arbeidsplasser har styrt Arbeiderpartiets politikk i nyere tid.

Det er derfor regningen alltid har gått til folk flest – menn og kvinner med helt normale inntekter som hverken kan true med utflytting eller kaste glans over Arbeiderpartiets valgkamp. Jens Stoltenberg har likt å bli avbildet sammen med Kjell Inge Røkke, som har visst å si de riktige tingene til rett tid. Røkke stemmer Ap, har ikke problemer med skattenivået i Norge og andre ting som mykt glir inn i Youngstorgets øreganger.

Ja, Kjell Inge Røkke er liksom blitt ideal-kapitalisten. Og de vet å ta vare på sine venner i Arbeiderpartiet.

For mens nesten samtlige arbeidstakere og landets små og mellomstore bedrifter har fått skatteøkninger i gave fra Stoltenberg-regjeringen, har enkelte fått maks uttelling motsatt vei. Hittil har statens oppkjøp av aksjer fra Røkke vist seg å være en gullgruve for Røkke, mens det har vært en fiasko for fellesskapet og den aktive næringspolitikken.

Arbeiderpartiet elsker å snakke om at de rikeste tjener mest på Høyres skattepolitikk. Det blir ikke sant av at det gjentas gang på gang. Sannheten er at Høyre kjemper for skattelettelser over hele linja, både til lavtlønte, middelslønte og høytlønte. Jeg synes det er fair – det skal lønne seg å jobbe! Mens Arbeiderpartiet foretrekker å dra inn ekstra mye skatter som de kan reise rundt og dele ut som milde gaver i etterkant. Velferd fremfor skattelette, kalles visst den politikken. Eller tiltakspakker, som de så ofte har blitt kalt i det siste. Og noen milliarder kan altså brukes til oppkjøp av aksjer fra Kjell Inge Røkke.

For ti år siden var Arbeiderpartiet like ivrig på å bruke penger på IT-Fornebu. Også den gang kjempet Høyre imot. Vi mente det var prinsipielt galt at staten skulle drive næringspolitikk på den måten, og vi var skeptiske til å putte statens penger inn i prosjekter som det var stor grunn til å tro at noen av landets aller rikeste ville tjene fett på. Ap fikk det som de ville, både i IT-Fornebu-saken og i Aker-saken. Arbeiderpartiet vant – og det med Fremskrittsparitet som sin ivrigste støttespiller. Ikke ulikt det vi ser idag, hvor FRP har vært en av regjeringens viktigste støttespillere.

Jeg mener det er god næringspolitikk å overlate til private å drive næringsliv. Politikernes rolle bør i størst mulig grad være å legge til rette for nyskapning og lønnsomme bedrifter. Jens Stoltenberg har tolket Røkkes gode humør som en seier for sosialdemokratisk politikk. Realiteten er at det var en seier for Røkke, mens det for fellesskapet hittil har vist seg å være en alvorlig bommert!