”Hun drepte på oppdrag fra Stortinget”

Slik lyder tittelen på et intervju med 22 år gamle Tone, som er gjengitt i flere aviser denne helgen. Tone har tjenestegjort med de norske styrkene i Afghanistan, og som skytter på en CV-90 stormpanservogn har hun deltatt i harde trefninger med Taliban. Hun regner med at 20–25 opprørere ble drept da hun trykket på avtrekkeren i november 2007.

Intervjuet gjør inntrykk.

Det er nesten uvirkelig for meg, og mange andre tror jeg, å tenke at en norsk 22 år gammel kvinne har vært med på dette. Men det er dette som er virkeligheten: Fordi vi på Stortinget har fattet en beslutning om at vi skal delta med militære styrker i Afghanistan må unge norske kvinner og menn i verste fall ta liv eller miste sitt eget. Tone gir krigføringen et helt nytt ansikt.

Og tittelen er helt riktig: hun har gjort sin plikt – på vegne av Norge og på oppdrag fra Stortinget. Det betyr samtidig at vi, som stortingspolitikere og nasjonale ledere, må gjøre vår plikt og ta ansvar, vise engasjement og anerkjenne den innsatsen våre soldater gjør og den virkeligheten de møter. Dette er et spørsmål om politisk lederskap og ansvarlighet, slik jeg også skrev i en kronikk i Aftenposten lørdag 22. august.

En sak for hele samfunnet
For dette er ikke en sak bare for Forsvaret – det er en sak for hele det norske samfunnet. På den praktiske siden innebærer det at vi må sørge for å ivareta våre soldater før, under og etter operasjoner i utlandet. For Forsvaret betyr det for eksempel å sette styrkene i stand til å løse sine oppdrag, gjennom øvelser og opplæring, gjennom utstyr og materiell, gjennom avdelingsfølelse og moral før og under oppdraget. I tillegg til oppfølging i etterkant. Så må andre offentlig myndigheter, som helsevesenet og NAV, tilføres kompetanse og settes i stand til å møte de som likevel kommer hjem med skader eller belastninger.

I tillegg til det praktiske, må vi se dette i et større perspektiv, som innebærer det at det norske samfunnet anerkjenner og tar inn over seg at det finnes kvinner og menn som er villige til å ofre livet for et oppdrag som vi som samfunn har gitt dem.

Det krever vår respekt.

Det er ingen tradisjon i Norge for eksplisitt å skulle uttrykke noen støtte til våre militære styrker. Det er et resultat av historie og kultur, men også av manglende bevissthet og politisk vilje.

I tyve år tjenestegjorde for eksempel tusenvis av nordmenn for FN i Libanon, men likevel ble det de gjorde ”der ute” oppfattet som noe helt annet enn det Forsvaret gjorde ”her hjemme”. Og når inntrykket offentligheten fikk var at oppdraget var nesten fredelig og ufarlig ble det skapt en kløft mellom samfunnet og de soldatene man sendte ut – som kanskje hadde en helt annen opplevelse. Mange kom hjem til en familie, en forsvarsorganisasjon og en offentlighet som ikke hadde forutsetninger for eller vilje til å forstå hva de hadde opplevd og hvilken effekt dette kunne ha. Altfor mange har måttet slite alene med virkningene i ettertid.

Denne kløften mellom forsvar og samfunn er kanskje enda større i dag. Færre tjenestegjør, oppdragene er skarpere, trusselbildet er mer uklart og presset på soldatene enda større. Samtidig har vi som politikere ikke gjort en god nok jobb med å forklare publikum bakgrunnen og målet for de norske engasjementene utenlands.

I andre land, med en annen historie og militærkultur er dette annerledes. I USA har de sine gule sløyfer, og ”support our troops” er nærmest et mantra. Nåde den amerikanske politiker hvis støtte til de i uniform trekkes i tvil. Det innebærer et politisk selvmord.

Jeg mener ikke at man skal kvele debatter om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, eller ukritisk støtte ethvert utenlandsengasjement eller enkelthandling. Jeg mener derimot at politiske beslutninger forplikter – når vi som politikere sender unge mennesker ut i militære operasjoner på våre vegne – for i verste fall å drepe eller å dø som en konsekvens av våre politiske valg – da har vi også en forpliktelse til å sørge for dem: både materielt og moralsk.

Fordi Tone og de andre gjør sin plikt på våre vegne.

Author: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

20 thoughts on “”Hun drepte på oppdrag fra Stortinget””

  1. Jeg tror faktisk de aller fleste i vårt politiske miljø bortsett fra SV og Rødt overveier disse problemstillingene med tropper på fremmed jord veldig tungt.
    Dette er vel et område hvor Høyre og AP står meget nært, som i utenrikspolitiske spørsmål generelt.

    Vi har et ansvar overfor våre soldater, våre allierte og til å hjelpe folk i nød.

    Også her er jeg sikker på at du tar de rette avgjørelser Erna.

  2. Bra noen viser respekt til soldatene vi sender ut.

    Forferdelig at Norge (hovedsaklig SV) sender soldater på oppdrag i utlandet, uten å annerkjenne risikoen og det faktum at de er i krigssituasjoner.

  3. Jeg har en god venn som var i Libanon som FN-soldat. Han slet mye med angst de første årene etter han kom hjem. Mareritt, våknet gjennomvåt av svette og tok kvelertak på samboeren sin fordi han drømte han ble angrepet. En ubeskrivelig vond og vanskelig tid for både ham og familien.

    Han sliter fortsatt med angst, men har fått medisiner og terapi for å bearbeide ting og roe ned marerittene. Hjelpen måtte familien kjempe for selv, det var ikke noe nettverk som stod klar til å fange ham opp. Nå er han ufør, redd for å gå ut døra og klarer ikke se filmer og serier med noen form for vold. Det trigger minnene.

    Jeg synes de gjør en kjempeviktig jobb der ute, både den gang og nå. Det er så pinlig at Statsministeren ikke har vært i Afghanistan og besøkt de han har sendt ut – på FIRE ÅR! Hva er han redd for? SV?

  4. Takk for støtten til våre soldater i utenlandsoperasjoner, Solberg. Slikt varmer for oss i Forsvaret. Selv har jeg aldri vært i strid, men han snakket med folk som har opplevd stridssituasjoner, og kan levende forestille meg noe av opplevelsen både under og etter hendelsen. Og det er spesielt tiden etter en slik hendelse vi må ta vare på soldatene – her har norske myndigheter ikke veldig mye å være stolte av, selv om det er blitt bedre. Jeg håper at du, når du blir statsminister, tar turen ned til våre styrker så snart du får sjansen.

  5. “Fordi vi på Stortinget har fattet en beslutning om at vi skal delta med militære styrker i Afghanistan MÅ unge norske kvinner og menn i verste fall ta liv eller miste sitt eget.” -Sitat fra teksten ovenifra.

    De unge norske kvinnene og mennene i Afghanistan har selv latt seg verve og har selv tatt beslutningen om å dra ned i Midt-Østen. De kunne latt være, men de gjorde alikavell. Så de MÅTTE IKKE. De valgte selv å sette sitt eget liv i fare og risikere å drepe ett menneske.

  6. Til siste kommentar kan jeg fortelle at det ikke er tilfellet at alle er frivillige ut i intops. De fleste som har fast jobb i Forsvaret har ikke et reelt valg hvis de ønsker å fortsette i jobben sin. Jeg selv jobber i et miljø som kommer til å være ute i mange mange år, de site 18 mnd har ingen meldt seg frivillige til å reise. Vi blir beordret ut 1/4 av året, hvert år. Jusidisk/byråkratisk ordspill rundt dette gjør at ministeren kan påberope seg at alle er frivillig. Jeg selv er bundet til en kontrakt underskrevet for 7 år siden (12 år) som låser meg til dette i flere år fremover. Hadde jeg visst den gang da…. Nå må jeg gå rettens vei for å slippe unna.

  7. Jeg har vært i utenlandstjeneste 3 ganger, men har heldigvis aldri måtte skyte noen.
    For meg er det skremmende opplagt at en stortingspolitiker, og blandt norges mest profilerte, synes det er nesten uvirkelig å lese at norske soldater faktisk gjør det soldater blir trent til å gjøre…

    Men, det er jo så mange andre viktige saker, og disse soldatene holder jo stort sett kjeft, så det er vel ikke så lett å fokusere på…

  8. Jeg er selv offiser i det norske forsvaret, og skal snart ut, det være seg i Afghanistan, Tchad, Sudan eller andre steder hvor min kompetanse vil være ønskelig. Det er viktig for meg og min familie at min innsats verdsettes, og at man er i stand til å kalle en spade for en spade når man tross alt beordrer offiserer, og rekrutterer soldater til UTOPS hvor sannsynligheten for å måtte ta liv eller miste sitt eget er høy.

    Jeg skulle virkelig ønske man tok denne debatten på alvor. SV må kjøres hardt på hvilke verdier og hvilket menneskesyn de forfekter, både med hensyn til sine egne soldater, og de politiske realiteter som befinner seg ute i verden.

    Vi er stolt av vårt land, vårt folk og våre verdier, men hvem er stolt av oss?

  9. Norge er prisgitt norske kvinner og menn som frivillig lar seg verve og sendes til Afghanistan. Men vi kan ikke legge byrden på deres skuldre alene. Og så man heller ikke glemme at en del av de som reiser ut, beordres dit, og det er de som har Forsvaret som yrke. Norske soldater reiser ikke dit fordi de digger å drepe, eller noe sånt. Noen reiser dit for å oppleve kameratskapet, andre fordi det er spennende og en del fordi de ønsker å utgjøre en forskjell for mennesker som har behov.
    Når nå politikerne møter soldatene med åpne armer slik de har gjort de siste dagene, så handler ikke det om økt forståelse, men om valgkamp. Vi har sendt norske soldater til utlandet gjennom årtier, det som imidlertid har endret seg er intensiteten i det vi gjør. Selv om mange soldater var oppe i tøffe tak også tidligere. Ja, vi er i krig. Om vi skal være det eller ikke er ikke opptil soldatene, men de som sendet dem ut.

  10. Denne jenta som nettopp uttalte seg i Aftenposten, burde vært beskyttet mot seg selv. Hun er selfølgelig ung og dum, ingen profesjonell soldat. Men det får da være grenser på mangel på personellsikkerhet og operasjons sikkerhet. Hun setter seg selv og andre norske soldater i et særdeles uheldig lys. Hun blir jo en målskive nå.
    Idioti å sende 20 åringer i krig! De fleste spesialjegerne er jo i 30 årene. DA er man moden og dyktig nok!
    Du ser aldri spesialsoldater som har behov for å kommentere noe i media.
    Jobben i Afghanistan, er for profesjonelle soldater, ikke nyverpete 20 åringer, uansett kjønn.

  11. Den norske betegnelsen på Norges militære styrker har alltid vært Forsvaret. Dette fordi de skulle forsvare landet og grensene våre. De siste årene har man deltatt i okkupasjoner av Irak og Afghanistan hvor man har tatt parti for Quisling-regjeringer og blitt haleheng for amerikanske økonomiske interesser. Afghanere eller talibanere har aldri vært eller kommer til å bli noen fare for Norges grenser. Dermed er de norske soldatene leiemordere for norske og amerikanske myndigheter. To fine representanter for disse soldatene står på tiltalebenken nede i Kongo…

  12. “Gjør sin plikt på våre vegne”
    I all verden, ikke på mine vegne ihvertfall. For min del kan de FRIVILLIGE godt komme hjem i morgen den dag. Eller bli der så lenge de ønsker, men da for egne penger. Det som plager meg er at mine skattepenger blir brukt for å rydde opp etter tidenes dummeste president. Soldatene har vervet seg til et cowboyoppdrag som ikke står noe tilbake for farsen i Kongo. Det er vel nå allment kjent at det foregår krig av værste skuffe i Afghanistan, og de som da allikevel velger å reise dit får ta følgene selv.
    Lykke til og god jakt…..

  13. Jeg er glad for at ihvertfall noen soldater som er i Afganistan tør å si det som dere poltikere unngår å si. Dette er krig. End of story. Også i krig gjør man humane ting som å dlere ut pledd og hva vet jeg. Men å fokusere på det og utelate at kuler flyr frem og tilbake og man kjemper om territorie og ikke kalle det krig er igrunn bare blankt løgn. Og det norske folk skal ta stilling til om de vil være i en krig eller ei, ikke om de vil være i en humanitær operasjon eller hva annet tull dere poltikere kaller det. Ved å lyve om noe så opplagt som dette fremstiller dere poltikere som tullinger og løgnere. Det er fint å ta med seg inn i valgkampen.

  14. Gratulerer med et meget godt formulert og reflektert innlegg Solberg.

    Jeg har et spørsmål eller en utfordring som jeg skulle ønske jeg kunne fått en kommentar til. Jeg er klar over at vi i Norge ikke har tradisjon for, som du sier, å eksplisitt uttrykke støtte til militæret styrker.

    Når det er sagt så tror jeg at det er viktigere for de militære styrkene å få uttrykt eksplisitt støtte jo mer intense kamphandlinger de havner i. Faktum er at vi de siste 3 årene har havnet i stadig hardere trefninger i Nord-Afghanistan.

    Hvorfor avtakkes ikke større norske militære avdelinger offisielt og på en enkelt tilgjengelig offentlig seremoni etter endt tjeneste i utlandet? Det kunne vært gjennomført i form av en parade opp Karl Johan og/eller som en oppstilling i tilknytning til slottet, regjeringskvartalet, FD, eller sågar UD.

    En offentlig seremoni og annerkjennelse ville uten tvil ha gjort mye i forhold til ivaretagelse av veteraner med tøffe opplevelser i bagasjen. Videre så ville det ha vært en fin måte å vise at beslutningstagerne faktisk er ansvarlige for, og støtter de som sendes ut i statens tjeneste. Avsluttningsvis så ville en offentlig seremoni kunne tette noe av den kløften som du selv beskriver at er mellom forsvar og samfunn.

    Mangler det, som du skriver, politisk vilje og i så tilfelle hvorfor? Eller er dette noe Høyre kunne sett for seg å jobbe for i en eller annen form?

  15. Jeg reagere litt på disse soldatene som mener at “det norske folk har sendt oss gjennom det norske demokratiet” og at Erna Solberg skriver “på våre vegne”. Det har ikke vært noen folkeavstemning om hvorvidt norske soldater skal delta i Afghanistan. Å si dette fordi velgerne har stemt på partier blir søkt, fordi en velger stemmer på andre saker enn Afghanistan. Norske soldater er sendt av de 169 representantene i Stortinget, ikke det norske folk. Litt synd også at det finnes soldater med holdningen “jeg drar dit min kompetanse er ønsket” som over her. Er man en robot som bare dreper de Stortinget vil man skal drepe ? Hva med egen refleksjon om hva man er med på ? De man kjemper for i Afghanistan, og som er våre allierte, er krigsforbrytere som general Dostum (Sovjetvennlig bøddel fra 80-tallet) samt andre brutaliteter. Det er et regime som har dødsstraff for nedlastning på internett og konversjon til kristendom. Hvorfor slåss for slike ? Argumentet med at “jenter får skolegang” er greit nok, men hvis det var hovedpoenget burde man jo støttet Sovjet på 80-tallet, da de også bygde skoler og vannledninger over svært store deler av landet.

    Ellers helt enig at norske soldater fortjener moralsk støtte, men det er ikke slik at bare fordi de er norske så er saken de slåss for god.

  16. Hei !
    Hva f..n betyr det !

    Nok en gang beviser vi at nordmann sliter med å ta sine egne valg , vi vil helst følge etter politikk til de som kalles “allianser” peridag !

    Jeg bare lurer på at,hva er det norge tjener på det ! Kanskje vi får ” billige herion fra afghanistan”
    Vet ikke !

    Har veldig lite tro på de som sitter i hele stortinget !

    Ser ut som de kan ikke ta sine egne valg i så kalt “demokrati” !

    Bare vil si yes sir til store broren ):

  17. Olav Vikingson, jeg antar du er godt over de tretti. Men du er “helt borte” naar du ser ned pa norske 20 aaringer som gjoer tjeneste i utenlandske operasjoner. Norge har sendt unge menn og kvinner til “krigssoner” – siden etter andre verdenskrig. Saerlig gjennom FN har vi vaert synlige. Kongo, Gaza, Libanon, Balkan mfl. Og naa Afghanistahan. Dersom vi skulle kalle inn bare de over tretti, ville det blitt veldig tynt i rekkene. Norske soldater er i utgangspunktet kke sendt ut for “drepe” – de er relativt godt trent til aa ta vare paa seg selv – de er ogsaa trent til aa bruke vaapen ved behov. Noe de har bevist at de kan naar det blir noedvendig. Om du er 20 eller 30, spiller ingen rolle. Det en ikke oensker er “hotheads” – personer som kan sette sikkerheten i fare for andre medsoldater.

  18. Ref. din kommentar om Libanon, “Altfor mange har måttet slite alene med virkningene i ettertid.”

    “Heldigvis” slipper jeg å slite alene med dette, da Staten er tungt inne, i form av rettssakene jeg må igjennom for å bevise årsakssammenheng. Jeg er “sikret” selskap ennå en stund, nå som jeg måtte anke saken min til Høyesteretten.

    Slik kan realiteten bli for dere gutter og jenter, som velger å reise “ut”. Det som var et spennende og meningsfylt oppdrag kommer plutselig tilbake og biter deg bak. Stakkars deg, da! Ikke bare må du sloss med minner, angst og depresjoner men du må belage deg på kamp mot de som sendte deg ut, for at du skal få den erstatning du har krav på. Mye ressurser blir satt inn i å rekruttere unge mennesker til krig, få ressurser når de kommer hjem, men tungt bevæpnede jurister står klar dersom du prøver å kreve din rett når du har blitt syk.

    Det skal ikke være slik, men sånn er realiteten.

Comments are closed.