Vi skal være smartest
Høy produktivitet har vært en hovedårsak til at Norge har greid å kombinere høyt kostnadsnivå og sterk konkurranseevne. I perioden 2006 til 2011 har vi derimot hatt svakere produktivitetsutvikling enn våre handelspartnere. Norge trenger derfor en produktivitetskommisjon etter modell fra Danmark.
Danmark satte mars i år ned sin Produktivitetskomission som nylig la fram første delrapport. Funnene i rapporten vakte stor oppmerksomhet. Dersom Danmark hadde hatt tilsvarende produktivitetsutvikling som Sverige fra 1996 til 2011 ville de kunne innført gratis kollektivtrafikk eller bygd ni nye supersykehus – hvert år.
Vi trenger verken å svartmale eller skjønnmale Norges konkurranseevne. Det positive er at blant OECD-landene er det kun Luxemburg som har høyere BNP per innbygger oss. Det negative er at bare Island, Irland og Hellas har hatt svakere utvikling i produktivitet per arbeidstime enn Norge i årene 2009 til 2010.
Med et lønnsnivå 50 prosent høyere enn gjennomsnittet i EU er hvor mye vi evner å produsere per arbeidstime svært viktig. Et høyt lønnsnivå er et gode vi skal bevare, men dersom våre naboland blir smartere uten at vi blir bedre vil kostnadsnivået i Norge fort bli et problem.
Helt enkelt kan produktivitet forklares som hvor mye vi får ut av ressursene vi bruker til å produsere varer eller tjenester. Det betyr at dersom vi øker produktiviteten kan vi få mer velferd for skattebetalernes penger, eller vi kan ha samme velferdsnivå for en lavere kostnad på statsbudsjettet. Å forbedre produktiviteten er derfor ikke en snever debatt for økonomer – forbedring av produktiviteten vil gjøre Norge til et bedre land å bo i for alle.
Hva skal så en norsk produktivitetskommisjon se på? DN har gjennom en serie reportasjer og debattinnlegg belyst styringen av norsk offentlig sektor. Begrepet New Public Management har fått en kraftig ripe i lakken og vi kan få inntrykk av at måletyranniet i stat og kommune har gått på bekostning av kvaliteten på velferdstjenestene.
Hensikten med å dokumentere hva man gjør i offentlig sektor er å sikre at den leverer velferd. Men dersom målingen går på bekostning av tiden man bruker på å yte innbyggerne tjenester får vi negativ effekt på produktiviteten. Omvendt, dersom målingen gjør det enklere å planlegge arbeidsoppgavene til fordel for eldre, skolebarn og andre, så får vi positiv effekt på produktiviteten.
I Danmark jobber de nå med å finne ut om staten styres til det beste for innbyggerne. Tilsvarende øvelse kan vi med fordel gjøre i Norge. I DN 12.november forteller direktør for Meteorologisk Institutt, Anton Eliassen, hvordan etatens beredskap i etterkant av 22.juli-tragedien ble kontrollert av Riksrevisjonen. Ingen stilte spørsmål rundt evnen til å varsle ekstremvær, men derimot ble det fokusert på de ansattes kjennskap til oppmøteplass ved en evakuering. Kontrolleres da statlige etater til det beste for innbyggerne eller til det beste for Riksrevisjonen?
Produktivitetskommisjonens oppgave i Norge vil dermed være lik oppgavene som er gitt til den danske: Å komme med forslag til hvordan vi kan skape vekst i produktiviteten. Den første delrapporten Det handler om velstand og velfærd forteller hvordan de skal jobbe. Målet er ikke å hjelpe enkeltbedrifter eller enkeltskoler med forbedringsarbeid. Målet er å se på om samfunnet er skrudd sammen best mulig for å skape produktivitetsvekst.
På European Innovation Scoreboard ligger Norge under gjennomsnittet for 27 EU-land på evnen til å innovere, og langt under Danmark. Danskene skriver: En eventuell mangel på nytænkning er ikke tilfældig. Nytækning kan fremmes. Eller hemmes. Det avgjørende for å stimulere til innovasjon er om det brukes nok ressurser på forskning og utvikling og om det finnes tilgjengelig såkornkapital for å gi nye ideer liv. Like viktig er det at næringslivet ikke kveles av byråkrati og reguleringer.
Torsdag denne uken presenterte Høyre vårt alternative statsbudsjett. Der har vi prioritert over 1,5 milliard mer til høyere utdanning, forskning og utvikling, samt midler til påfyll av såkornfond. Tidligere i år fremmet de borgerlige partiene 30 felles forenklingsforslag for næringslivet. Målet er nettopp å styrke konkurranseevnen og sørge for at vi bruker mest mulig tid på å bygge landet for fremtiden, ikke bare rapportere for nåtiden.
Høyre er hele tiden på jakt etter nye ideer og bedre løsninger. Og det er akkurat hva en norsk produktivitetskommisjon vil gi oss.
