Mindre byråkrati, mer tjenesteyting. ( 84 dager til valglokalene lukker.)
I dag har jeg snakket til vårt Sentralstyre om behovet for å begrense byråkratiseringen. Det er viktig at veksten i offentlig sektor kommer i tjenesteyting og ikke i mer administrering. Fra 2009 til 2012 har veksten iantall ansatte i departementer og direktorater med over 13 prosent. Økningen når det gjelder øvrige statsansatte, altså tjenesteprodusentene, var 4,5 prosent i samme periode. Statsbyråkratiet vokser med andre ord tre ganger så mye som politiet, og universitetene.
Derfor lanserte jeg i dag en byråkratisk handlingsregelen. Veksten i offentlig tjenesteyting må være ue større enn veksten i administrasjon og byråkrati. Målet må være å redusere byråkratiet på mange områder. Et av de er den nesten systematiske overprøving som i dag skjer ved kommunale planer og i enkeltsaker basert på rikspolitiske signaler. I plan og bygningsloven er det slått fast at innsigelser og overprøving av lokaldemokratiet bare skal skje når nasjonale interesser eller sterke regionale verneinteresser brytes. Så kan jo dere vurdere noen av eksemplene fra min tale , berører de virkelig nasjonale interesser eller viktige regionale?
Her er noen av eksemplene:
Fylkesmannen er den statlige instansen som blander seg oftest inn i lokale spørsmål. VG fortalte i 2012 om Bjørn Stødle fra Lakselv som søkte om byggetillatelse for å gjøre endringer på hytteeiendommen sin i Stabbursdalen landskapsvernområde i Porsanger. Han ville blant annet bygge ny veranda, ny inngang og en utedo på to kvadratmeter. Sistnevnte falt imidlertid Fylkesmannen i Finnmark tungt for brystet, og det ble satt krav om «konkret vurdering av søkers behov», med henvisning til verneforskriften i Naturmangfoldloven. Vi kan le av historien, men dette er faktisk en uakseptabel inngripen i folks liv.
I Eikevågen på Askøy ønsket kveiteoppdretter Tommy Bjerke å bygge ut sitt anlegg i fjorden, ved siden av dagens eksisterende virksomhet. Det satte Fylkesmannen i Hordaland en stopper for, av hensyn til strandsonevernet. Isteden anbefalte Lars Sponheim å utvide virksomheten bakover, opp i terrenget. «Å be en maritim næring flytte lenger opp på land, er det samme som å be hjorten holde seg borte fra fjellet. Er det noe vi har nok av på Askøy, så er det strandsone», uttalte en opprørt varaordfører Siv Høgtun til Bergens Tidende.
Butikken i Aldersundet i Lurøy kommune i Nordland lå ved en nasjonal turistvei. 40 prosent av den årlige trafikken på strekningen foregår i løpet av åtte sommeruker. De mange turistene øker naturlig nok kundegrunnlaget i denne perioden, og i 2012 søkte butikken om å få holde søndagsåpent i sommermånedene. Fylkesmannen ga avslag begrunnet med «streng praksis for hva som kan kalles et typisk turiststed.» Statens vegvesen har gjort en solid jobb med å utvikle våre nasjonale turistveier, og på den måten bidratt til å styrke inntektsgrunnlaget for mange lokalsamfunn i distrikts-Norge. Men det hjelper lite når Fylkesmenn og andre offentlige myndigheter stikker kjepper i hjulene og bidrar til at lokale bedrifter mister livsgrunnlaget.
Talen inneholdt flere eksempler og bredere tema. Det kommer jeg tilbake til i løpet av valgkampen.
