Skole gir mest utjevning
Denne kronikken sto på trykk i DN 2.mai.
Skatt gir økonomisk omfordeling, men bare skole og utdanning gir varig utjevning av sosiale forskjeller.
Skatt er ikke tilstrekkelig for å begrense sosiale forskjeller. Høy kvalitet på skole og utdanning er langt viktigere dersom vi skal gi folk like muligheter til å lykkes i vårt samfunn.
OECD presenterte før jul en rapport som viser at barn av foreldre med lav utdanning og inntekt selv har større sjanse for å havne i samme gruppe. Sosiale forskjeller reproduseres.
I en global sammenheng er Norge et land med små forskjeller og store muligheter for den enkelte. Men også her har vi forskning som viser at økonomisk ulikhet forplanter seg gjennom generasjoner.
De største forskjellene i Norge står ikke mellom yrkesgrupper, men mellom de som er innenfor og utenfor arbeidslivet. Barn av foreldre utenfor arbeidslivet har større sannsynlighet for selv å havne der. Fenomenet kalles ofte den «den onde sirkelen». Dessverre klarer vi ikke gjennom skolen å utjevne disse forskjellene for alle.
Rapporten fra OECD viste også hvordan økonomisk ulikhet kan begrense økonomisk vekst. Det er i alles interesse å få løfte kompetansen blant flere og å få økt yrkesdeltakelse – ikke minst for enkeltmenneskene og familiene det gjelder.
OECD peker på flere virkemidler for å løfte lavinntektsgrupper. Skatt er et virkemiddel for økonomisk omfordeling, men som de skriver: Kontantytelser er ikke nok. For å lykkes med utjevning må vi investere i skole og utdanning av høy kvalitet, gratis helsetjenester og målrettede fattigdomstiltak.
Skal vi inkludere flere i arbeidslivet og styrke vår økonomiske vekst er ikke økt skatt på arbeid og eierskap et godt svar. Norge har allerede blant de høyeste skattenivåene i OECD. I en tid med omstilling trenger vi flere som vil investere i norske arbeidsplasser. Lite, om noe, vil skape større forskjeller enn økt arbeidsledighet.
Ifølge OECD kan utdanning av høy kvalitet sikre barn av foreldre med lav inntekt varig mulighet til selv å tjene mer. En god skole kan sikre at barn fra et hjem som gir dem et dårligere faglig utgangspunkt, likevel kan få mulighet til og nå sitt potensial.
Oslo-skolen er et godt eksempel. Professor Hans Bonesrønning ved NTNU konkluderte i en rapport i 2012 at elevene i Oslo gjør det bedre enn deres familiebakgrunn skulle tilsi. Bonesrønning forklarte dette nylig med at Oslo har en resultatorientert skole der skolen alltid settes under press for å levere. Videre sa han at problemet mange andre steder er skoleeiere som opplever en abdisert skoleeier som har trukket seg tilbake og overlatt for mye til skolene selv.
Vi har mange viktige oppgaver å ta fatt på innenfor skolen. Norge har blant de høyeste frafallene i videregående skole. En viktig årsak er at elever med lese- og skrivevansker ikke får hjelp tidlig nok. Arbeidet med å utjevne forskjeller mellom barn må starte allerede i barnehagen. Å utvikle et godt vokabular tidlig er viktig for å mestre lesing og skriving i skolen.
I selve skoleløpet er det ingenting som betyr for elevenes mulighet for læring enn gode lærere. Derfor har regjeringen satt i gang et lærerløft. I år får mer enn 5.000 lærere tilbud om videreutdanning. Arbeidet med å forbedre lærerutdanningen er i gang. En slik satsing på vår viktigste kunnskapsressurs – lærerne – vil gi resultater på lang sikt.
Økonomen som satte i gang en global debatt om ulikhet, Thomas Piketty, omtaler utdanning som den sterkeste konvergerende kraften for likhet. En god skole, læring i arbeidslivet og gratis høyere utdanning gjør hver enkelt verdifull i arbeidsmarkedet, samtidig som kunnskap gir økt produktivitet.
I Norge har vi og skal fortsatt ha begrenset ulikhet. Den største forskjellen står mellom de utenfor og innenfor arbeidslivet. Det viktigste bidraget til å utjevne sosiale forskjeller er en god og inkluderende skole. Derfor er kunnskap i skolen et av regjeringens aller viktigste prosjekter.
