En dag for takknemlighet – og feiring av frihet og heltemot

8mai_5 (2)
Espen Haugeland med sin nærmeste familie. For sin heltemodige innsats ble den tapre nordmannen i dag tildelt Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd. Foto: Statsministerens kontor

Å leve i fred i et trygt land er ingen selvfølge. Vi skal ikke ta vår frihet for gitt.

I dag feirer vi at det er 71 år siden fikk vår frihet tilbake etter fem års okkupasjon.

Og vi hedrer alle dem som har vært villige til å ofre alt, både hjemme og ute. For fred og sikkerhet – og for verdiene Norge er tuftet på.

Frihet, demokrati, toleranse og menneskeverd.

Det er verdier som våre beste- og oldeforeldre sloss for i møtet med undertrykkelse og brutalitet. Verdier som hundretusener av norske menn og kvinner har forsvart siden. På våre vegne. På vakt i vårt langstrakte land, og i internasjonale operasjoner over hele verden.

Det er verdier som er selve grunnlaget for at vi som bor i Norge kan si det vi vil, tro på det vi vil og leve som vi vil. Uten frykt for forfølgelse eller diskriminering.

8mai_3
Med Espen Haugeland på Gunnar Sønstebys kontor. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Motstandsmannen og krigshelten Gunnar Sønsteby viet sitt liv etter krigen til å minne oss om at frihet aldri må tas for gitt, men kjempes for hver dag. Det er et ansvar vi alle har, i møtet med holdninger som strider mot grunnleggende demokratiske verdier.

Bekymringsfulle utviklingstrekk i verden rundt oss har skapt en ny klangbunn for Kjakans viktige ord.

For la oss ikke glemme: Andre verdenskrig ble vunnet med makt. Men den startet med holdninger.

Menneskefiendtlige holdninger som begynte med stigmatisering, som førte til forfølgelse, som legitimerte en diktators voldelige agenda.

Som satte verden i brann.

Og som muliggjorde et bestialsk folkemord uten sidestykke i vår moderne historie.

Det er en lærdom vi aldri må glemme.

«Alt som er nødvendig for ondskapens triumf, er at gode mennesker gjør ingenting», sa politikeren og filosofen Edmund Burke.

Det er vår plikt å stå opp mot urett. Enten den skjer i skolegården, tvinges på oss som nasjon, eller begås mot andre mennesker langt unna.

I dag hedrer vi alle dem som har stått opp mot urett på Norges vegne – under krigen og i internasjonale operasjoner siden.

Vi har mange å takke.

8mai_6
Kongen legger ned krans under markeringen ved Akershus festning. Foto: Olav Standal Tangen/Forsvaret

På denne dagen for 71 år siden, strømmet nordmenn ut i gatene med norske flagg. For å feire at fem år med okkupasjon, lidelse og død endelig var over.

Vi skylder vår frihet til de mange som sloss for oss alle. Til våre alliertes standhaftige mot. Og de norske soldater og motstandsfolk som tok opp kampen mot en militær overmakt.

Vi vil alltid huske deres innsats.

Jeg var så heldig å få møte noen av dem i dag. Det var en ære og en glede å få dele denne dagen med dem.

Jeg fikk også møte noen av dem som har kjempet for Norge siden.

Som kjemper for Norge i dag.

Å sende norske soldater ut i konfliktområder er en av de vanskeligste beslutningene en regjering kan ta.

Når vi gjør det, er det for å ta vår del av et internasjonalt medansvar for å skape en tryggere verden. Vi gjør det fordi det er vår plikt å stå opp mot urett. Og forsvare oss selv og våre medmennesker mot forfølgelse og vold.

På vegne av regjeringen takket jeg dem for den innsatsen de har lagt ned – og legger ned.

En innsats flere av dem i dag ble dekorert for – med noen av de høyeste utmerkelsene vi har, som et symbol på vår anerkjennelse av modige handlinger og ekstraordinært lederskap i situasjoner da det gjaldt som mest.

Jeg takket også familiene deres. Det er krevende å ha en mamma eller en pappa, en datter eller en sønn, søster eller bror, ektefelle eller kjæreste ute i risikofylte oppdrag i månedsvis.

Bak enhver soldat i fremste linje står det et stort militært støtteapparat. Men den viktigste støtten er de nære og kjære.

8mai_4
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og jeg flankert av dagens medaljemottakere på Akershus festning. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Møtet med veteranene på Akershus festning i dag minnet meg også om at andre verdenskrig fortsatt en del av vår nære historie. De siste årene har vi blitt flinkere til å løfte frem krigsseilerne og anerkjenne deres formidable innsats og offer.

Norske tankskip fraktet 40 prosent av drivstoffet til de allierte styrkene. Sjøfolkenes innsats var helt avgjørende for at de allierte vant krigen. Vi må vedgå at mangelen på anerkjennelse i mange år vil for alltid stå som et vondt kapittel i vår historie. Vi er dem evig takknemlig.

De modige handlingene til tusenvis av nordmenn bidro til at vi til slutt fikk vår frihet tilbake. Men vi må heller aldri glemme de modige holdningene til de hundretusener som kjempet sin kamp i det stille.

De som nektet å føye seg, nektet å bøye seg – for en menneskefiendtlig ideologi og et brutalt diktatur.

Holdningskampen og den sivile motstanden var en ideologisk avvisning av nasjonalsosialismen med alle dens forgreninger. Også blant våre egne.

Et stort antall kvinner og menn deltok i aktiv motstand i full visshet om risikoen for dødsstraff. Over 44.000 ble arrestert og satt i fangenskap. Om lag 10.000 mistet livet.

Som frie mennesker i et fritt land, står vi på skuldrene til alle dem som ikke lot seg kue, men som reiste seg mot urett da det gjaldt. Da det kostet.

De er alle våre helter.

8mai_2
I min tale under seremonien minnet jeg om at fred og frihet ikke er noen selvfølge. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Da vårt land ble okkupert ble det nødvendig å forsvare oss med militær makt. Det kan kreves av alle Forsvarets menn og kvinner som er på vakt hver eneste dag, hver eneste natt, for å verne om alt vi har. Og alt vi er.

På en dag som denne er det naturlig å trekke de lange linjene. I de lange linjers perspektiv vil vi fra tid til annen møte situasjoner som krever mer av oss.

Vi ser ingen umiddelbar militær trussel mot oss i dag, men vi må likevel sikre vår evne til å forsvare oss. Utviklingen rundt oss vekker bekymring.

Det er ingen gitt å vite om freden som slo leir en vårdag i 1945 vil holde seg. Det utstedes ingen slike garantier. Sikkerhetsutfordringene er flere og mer sammensatte enn på lenge.

Det kan oppstå situasjoner som gjør at vi ikke kan fortsette å leve upåvirket av det som skjer rundt oss. Situasjoner hvor vi må stå opp mot hat og urett. Hvor vi må ofre noe for andre, gjøre en ekstra innsats for fellesskapet.

I slike tider det er viktig ikke å glemme hvem vi er og hva vi står for – og huske Sønstebys ord om at frihet aldri må tas for gitt. Det er i slike tider vi skal stå opp mot menneskefiendtlige holdninger. Og holde fast ved våre verdier. Frihet, demokrati, toleranse og menneskeverd.

Og minne hverandre på hva de betyr.

Verdier som ikke kom gratis, men som nordmenn før oss har kjempet for. Gitt sine liv for.

Det er vårt ansvar å forvalte dem godt. Og velge klokt når det blir krevet.

Slik at også våre barn og barnebarn kan få leve sine liv i frihet – og feire den med glede og ettertanke.