Seksåringens fremtid er vårt ansvar: Slik løfter vi kunnskapsskolen

unnamed-3
Kunnskapsminister Torbjørn og jeg sammen med Julia på hennes første skoledag.

Det er noe helt spesielt ved første skoledag: Spenningen, begeistringen, forventningene.

Mandag denne uken møtte jeg seks år gamle Julia og over 100 andre førsteklassinger ved Løren skole i Oslo.

Julia var veldig nysgjerrig på hva slags skolesekk jeg hadde da jeg begynte på skolen.

Jeg svarte at min sekk nok neppe var så fin og rosa – og så god å bære – som den sekken hun hadde fått.

Den barnlige nysgjerrigheten må vi som samfunn, skolen inkludert, ta vare på. Undring og lærelyst er et godt utgangspunkt for alt barna skal tilegne seg på skolen.

Julia, og resten av de over 60 000 fem- og seksåringene som begynte på skolen denne og forrige uke, har ti år i grunnskolen foran seg. Etter det skal de stå godt rustet til videre utdanning og arbeid.

Det er vårt ansvar å forberede dem best mulig.

Blant regjeringens viktigste mål er en kunnskapsskole der elevene lærer mer. Hvis norske barn skal lykkes i morgendagens konkurranse om de globale arbeidsplassene, må vi gi dem de verktøyene de trenger. Derfor har regjeringen satt i gang en rekke tiltak for å løfte blant annet realfagene i norsk skole.

Fra i høst får elever i barneskolen én ekstra time i naturfag. I tillegg skal mange ungdomsskoler over hele landet tilby koding som valgfag.

Målet er å få færre elever på de laveste nivåene i matematikk og naturfag – og flere som hevder seg helt i toppsjiktet. I høst oppretter vi også talentsentre i realfag i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Talentsentrene er et tilbud til høyt presterende elever, som fort kan bli ensomme på egen skole. Her får de utvikle sin interesse for matematikk, naturfag og teknologi.

Dette skoleåret kan ungdomsskoleelever også velge fordypning i matematikk, som et alternativ til 2. fremmedspråk og arbeidslivsfag. Og 11 nye kommuner blir fra i høst realfagskommuner – med en helhetlig satsing på matematikk, naturfag og teknologi fra barna starter i barnehagen til de går ut av ungdomsskolen. Vi har dermed 45 realfagskommuner.

Når oljenæringen ikke lenger er den samme vekstmotoren, blir Norge likere landene rundt oss. Kunnskap og teknologi er det vi skal leve av i fremtiden, og målet er at Norge kan hevde seg i verdenstoppen innen ny, grønn teknologi. Her ligger mye av årsaken til at regjeringen satser mer på realfag i skolen.

Samtidig vet vi at hvilken lærer seksåringene får når de begynner på skolen, er avgjørende for hvor mye de lærer. Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring.

Derfor gikk vi også til valg på den største satsingen på videreutdanning for norske lærere noensinne. Responsen fra lærerne selv har vært overveldende, og det er liten tvil om at dyktige og motiverte lærere ønsker seg mer faglig påfyll. På bare to år har vi fått en tredobling i antall lærere på et videreutdanningstilbud. I høst starter 5617 lærere på et slikt tilbud. 2012 av dem tar videreutdanning i matematikk.

Fra i høst har vi også skjerpet karakterkravet for å komme inn på lærerutdanningen. Nye studenter må nå ha karakteren 4 i matematikk fra videregående skole. På sikt vil vi innføre samme krav også i norsk og engelsk.

Det gjør vi fordi barna fortjener en skolehverdag av ypperste kvalitet. Da vil vi at læreryrket skal tiltrekke seg de aller beste studentene. Derfor må vi heve kvaliteten og statusen på lærerutdanningene.

Neste år blir det også innført femårig masterutdanning for alle grunnskolelærere. Det vil gi fremtidige lærere en bedre faglig og pedagogisk ballast – og mer praksis – før de skal ut i skolen. Erfaringene fra de første kullene som har gjennomført den femårige masteren er gode.

Vi har et stort ansvar for at alle førsteklassingene lærer å lese, skrive og regne. Men vi har også et stort ansvar for å gi dem en trygg og god skolehverdag. Derfor meisler regjeringen ut en ny mobbepolitikk. Vi vil skjerpe regelverket for skolene når det gjelder oppfølging av mobbesaker og gjøre det mulig å gi dagbøter til skoler og kommuner som ikke følger opp mobbesaker godt nok. Vi foreslår også en ny aktivitetsplikt. Det betyr at når en elev sier fra om mobbing, så skal det alltid undersøkes og følges opp av skolen. Alle elever skal bli hørt.

Forslaget til nye mobberegler har akkurat vært på høring, og det kom inn over 100 høringssvar. Vi går nå grundig gjennom disse, og forbereder lovforslaget som skal fremmes i Stortinget. Målet er at de nye reglene skal tre i kraft til skolestart neste høst.

I januar signerte kunnskapsminister Torbjørn og 12 sentrale organisasjoner i skole og barnehage et nytt partnerskap mot mobbing. Og torsdag denne uken lanserte vi nullmobbing.no. Nettsiden er utviklet for at barn og foreldre skal kunne oppsøke kun ett sted for informasjon, dersom de opplever mobbing

En trygg og god skole, med dyktige lærere og motiverte elever, er blant de viktigste investeringene vi kan gjøre i fremtiden.

Jeg ønsker alle elever og ansatte i skolen et riktig godt skoleår!