Norge trenger flere dyktige fagarbeidere

fullsizerender-10Når vi bygger fremtidens Norge trenger vi både dem med masterutdanning og dem med yrkesfaglig utdanning.

Det ene utelukker imidlertid ikke det andre.

Hvis vi skal være sikre på at husene vi bor i er trygge, trenger vi tømrerne som kan sette opp veggene like mye som vi trenger ingeniørene som kan regne ut bæreevnen. Den ene yrkesgruppen er avhengig av den andres kompetanse.

For å nevne ett eksempel.

Det er riktig nok et problem at vi er i ferd med å få mangel på viktige grupper fagarbeidere. Utfordringene melder seg i flere bransjer.

Samtidig vil nettopp fagarbeiderne være sentrale i omstillingen norsk økonomi befinner seg i.

Et tilstrekkelig antall kompetente fagarbeidere er blant forutsetningene for å sikre norske arbeidsplasser i fremtiden.

I år startet over 35 000 elever på et yrkesfaglig utdanningsprogram. Fagarbeidere representerer en kompetanse samfunnet trenger. En styrking av yrkesfagene er derfor et prioritert område for regjeringen.

fullsizerender-11
På Kleven-verftet tok jeg i sommer en kopp kaffe med Anders, som akkurat hadde sikret seg fagbrev som industrirørlegger.

Norge har et bedre utgangspunkt enn de fleste andre land, fordi nesten halvparten av dem som starter i videregående opplæring velger yrkesfag. Det gjør at vi har mange som i utgangspunktet ønsker å bli fagarbeidere. Vår utfordring er at for få av disse fullfører utdannelsen sin.

Vi må gjøre mer for å hindre frafall – og den innsatsen vil være bred og starte tidlig i skoleløpet.

Les mer: Elever som sliter skal fanges opp tidligere

En annen viktig årsak er imidlertid at altfor mange elever ikke får den læreplassen de både ønsker seg og trenger. Hvert år står det mellom 6 000 og 9 000 søkere som ikke får læreplass.

Dette er arbeidskraft Norge trenger, og som vi ikke har råd til å gå glipp av.

Vi vet at mangel på læreplass er en av de viktigste årsakene til at elever mister motivasjonen og ikke fullfører videregående opplæring. Derfor har denne regjeringen, sammen med samarbeidspartiene KrF og Venstre, sørget for en historisk satsing på lærlingtilskudd. Siden vi tiltrådte, har tilskuddet økt med 17 500 kroner per kontrakt. Til sammenlikning sto lærlingtilskuddet på stedet hvil under de rødgrønne.

Ved å gi de bedriftene som tar inn lærlinger mer økonomisk støtte i form av lærlingtilskudd, håper vi også at flere skal ta det samfunnsansvaret det er å ha en lærling.

Regjeringen vil også bruke det offentliges innkjøpsmakt for å øke antallet læreplasser. Med innføringen av ny lov og ny forskrift, som nå er på høring, vil vi sikre at når for eksempel nye skoler, veier eller togstrekninger bygges for offentlige penger, så skal jobben gjøres av bedrifter som har lærlinger. Kravet gjelder for bransjer der det er behov for læreplasser, og kravet skal stilles både til norske og utenlandske bedrifter.

Når vi stiller strengere krav til private virksomheter, må også staten og det offentlige følge etter. For lenge har det offentlige vært en sinke når det gjelder å ha lærlinger. Det må vi gjøre noe med.

Derfor har regjeringen laget en strategi som skal øke antall lærlinger i statlige virksomheter, og departementene har gått foran. Mens fem departementer hadde åtte lærlinger til sammen i 2013, er i dag 19 lærlinger fordelt på 14 departementer.

img_5727
Hyggelig med besøk av lærlingen Amina på mitt kontor.

I vår hadde jeg besøk av én av dem på mitt kontor. Amina Shahzad, lærling i kontor- og administrasjonsfaget, fikk kontrakt med Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Hun var topp motivert, hadde null fravær og gledet seg til å gå videre i yrkeslivet. Et inspirerende møte med en ung og ambisiøs kvinne.

Nå skal også alle departement stille krav til sine underliggende etater om at de tar inn minst én lærling hver. Det vil gi både det offentlige tilgang på dyktige fagarbeidere og flere elever læreplass. Regjeringens strategi har ført til at det offentlige har nådd målet i samfunnskontrakten ved utgangen av 2015, med en 22 prosents økning i antall læreplasser.

Problemet ligger likevel ikke bare i lærlingplasser. Norske bedrifter melder også om at det ikke alltid er samsvar mellom den kompetansen næringslivet trenger, og den kompetansen de ferdig utdannede fagarbeiderne har.

Derfor må vi gjøre noe med tilbudsstrukturen på yrkesfagene. Sist uke la Utdanningsdirektoratet frem en bred rapport hvor det yrkesfaglige utdanningstilbudet blir gjennomgått. Oppdraget fra Kunnskapsdepartementet har blitt svart på i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Målet med gjennomgangen er at opplæringstilbudene skal bli mer relevante for arbeidslivet, at rekrutteringen er i tråd med arbeidslivets behov, og at elevene i større grad skal fullføre med fag/svennebrev eller yrkeskompetanse. Direktoratet kommer med flere anbefalinger.

Sør-lærling
Kristina er lærling på Nikkelverftet i Kristiansand.

Samtidig er det ingen tvil om at faglig oppdaterte lærere er viktig for kvaliteten i skolen – også på yrkesfag. Derfor har regjeringen satset på etter- og videreutdanning også for yrkesfaglærere.

I 2017-budsjettet tar vi et ytterlige løft fordi vi mener at i en tid med omstilling, er det viktigere enn noen gang at yrkesfaglærerne er oppdatert på sine fagfelt, og kan lede an i utviklingen – og sikre morgendagens arbeidsplasser.

Vi vil fortsette å løfte yrkesfagene, slik at Norge sikres flere av de fagarbeiderne vi trenger i fremtiden.