Det lysner i Norge

Ledigheten går ned, veksten er på vei opp og det skapes flere jobber. Jeg gleder meg over at optimismen stiger i norsk næringsliv, fordi det betyr at fremover vil flere få en jobb å gå til. Vi er godt i gang, men vi er ikke i mål. Det må alltid skapes flere jobber.

Forrige uke la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett. Forenklet sagt er revidert nasjonalbudsjett (ofte forkortet RNB) at vi ser på statsbudsjettet som er vedtatt for om lag et halvt år siden, og kommer med forslag til enkelte endringer.

I tillegg kan vi rapportere om eventuelle endringer i utsiktene til norsk økonomi. På det området var det særlig gledelige nyheter i år. Etter en tøff periode ser vi nå mange positive tegn i økonomien.

Regjeringens politikk virker, men vi kan ikke lene oss tilbake. Norge har store muligheter som vi skal utnytte. Det er gjennom å skape mer at vi sikrer grunnlaget for verdens beste velferdssamfunn, ikke gjennom å skatte mer.

Vi har opplevd det mest alvorlige oljeprisfallet på flere tiår. Det har de siste tre årene ført til usikkerhet for mange familier. Mange jobber har forsvunnet. Derfor har regjeringens viktigste oppgave vært å bekjempe ledigheten og sørge for at nye jobber skapes. Vi må unngå at ledigheten får bite seg fast slik den gjorde på nittitallet.

Sysselsettingsandelen har falt siden 2008. Hovedtyngden av fallet skjedde før oljebremsen og denne regjeringen tok over. De rødgrønne slo i Perspektivmeldingen 2013 fast at norsk økonomi ble relativt lite påvirket av finanskrisen.

Til tross for dette ble altfor mange varig støtt ut av arbeidslivet i tiden etterpå. At vi nå har fått et av tidenes kraftigste sjokk inn i norsk økonomi, gjør utfordringen bare større.

Derfor har vi ført en kraftfull politikk for å bekjempe ledigheten og øke sysselsettingen. Noen har kritisert oss for å tråkke for kraftig på gasspedalen. Men for regjeringen er de menneskelige og økonomiske kostnadene ved økt ledighet for høye til at vi kan forholde oss passive.

Denne våren har bragt nyheter om lysere tider. Arbeidsledigheten har falt fem måneder på rad, investeringene i industrien er på det høyeste nivået siden finanskrisen.

På forsiden av Stavanger Aftenblad kunne vi på tirsdag lese at «Rogaland går overraskende godt for tiden».

Fædrelandsvennen meldte nylig at det er ”ny optimisme i sørlandsk næringsliv”. Dette er spesielt gledelig fordi det er disse regionene som ble hardest rammet av fallet i oljeprisen.

Alle positive tegn til tross, fremdeles er det for mange som lever med konsekvensene av oljeprisfallet. Derfor vil vi i revidert budsjett styrke innsatsen på flere områder.

Regjeringen foreslår blant annet å trappe opp innsatsen mot arbeidsledighet ved å øke tilbudet av arbeidsmarkedstiltak med 500 plasser, styrke oppfølgingen av langtidsledige og utvide ungdomsinnsatsen for arbeidssøkere under 30 år.

Dette får vi rom til samtidig som oljepengebruken i 2017 reduseres med 4,7 milliarder kroner sammenlignet med budsjettet vi la frem i oktober.

Behovet for modernisering av norsk økonomi er ikke over. Vi advarte mot den todelte økonomien i opposisjon fordi vi så hvor avhengig norsk økonomi var av oljen. At vi hadde lent all vekten på ett bein ble tydelig da oljeprisen falt kraftig.

Fremover vil ikke petroleumsvirksomheten være den samme vekstmotoren som den var i årene før 2014.

Jeg vil advare mot å tro at man kan føre den samme politikken og få de samme resultatene som da oljeprisen var rekordhøy. Arbeidslivet har helt andre utfordringer nå.

Skatteøkninger for næringslivet kan kvele den økonomiske veksten vi ser og føre til økt ledighet. Å reversere viktige reformer vil sette økt press på budsjettene og gi mindre til fordeling til viktige velferdsgoder.

I årene fremover vil Norge endres av digitalisering, nye teknologier og skjerpet klimapolitikk. Gamle jobber vil forsvinne og nye oppstå. Derfor må Norge bli grønnere, smartere og mer nyskapende.

Denne våren har regjeringen lagt frem flere planer for fremtidig jobbskaping. En havstrategi for flere blå jobber; en reiselivsmelding for vekst i en viktig distriktsnæring; en industrimelding som peker mot en reindustrialisering av Norge.

Vi har også lagt frem en nasjonal kompetansepolitisk strategi for å sikre arbeidstagere nok og riktig kompetanse i møte med et endret arbeidsliv.

Vi er godt i gang med å følge opp disse planene med konkrete tiltak, også i revidert budsjett. For eksempel vil det å satse på kunnskap og kompetanse være viktigere enn noensinne for å holde flest mulig i arbeid.

Derfor foreslår vi i revidert budsjett nye studieplasser og å styrke ordningen med Kompetansepluss. Vi foreslår også skattelettelser som vil gi oppstartselskap bedre tilgang på kapital og kompetanse.

Norge står overfor store utfordringer som må løses hvis vi skal sikre velferden vår. Offentlig sektor må fortsatt fornyes og forbedres. Flere barn må gis muligheter uavhengig av sosial bakgrunn. Elevene skal lære mer. Tryggheten vår må sikres. Ledigheten skal videre ned og sysselsettingen må opp. Dette er store oppgaver. Men vi har vist at vi har gjennomføringskraft og evnen til å holde det vi lover.

Skal vi klare dette, kan vi ikke føre en politikk som tar Norge i revers. Alternativet til at vi endrer oss er ikke stillstand. Det er tilbakegang og dårligere velferd. Vi har alle muligheter til å lykkes, men det krever at vi fortsetter å modernisere og ikke begynner å reversere.