Yrkesfagløftet er godt i gang

Besøk på byggeprosjekt. Foto.

Yrkesfagene var i altfor mange år nedprioritert hos norske skolepolitikere. Før vi gikk inn i regjering sa Høyre at det var nødvendig med et yrkesfagløft. Etter fire år kan jeg si at vi er godt i gang med Yrkesfagløftet. Det betyr likevel ikke at vi er i mål. Derfor satser vi videre i forslaget til statsbudsjett for 2018.

Forslaget innebærer at yrkesfagene styrkes med i overkant av 40 millioner og fagskolene med i overkant av 30 millioner. Dette kommer på toppen av de om lag 600 millionene vi har brukt på yrkesfagløft i 2013-2017.

Satsingene i årets budsjett er blant annet å:

  • Rekruttere flere lærebedrifter gjennom mer oppsøkende arbeid.
  • Opprette flere studieplasser i fagskolene. De 31,6 millionene går til 638 nye studieplasser i fagskolene i 2018.
  • Gi flere yrkesfaglærere mulighet til å hospitere ute i bedriftene
  • Opprette lektor 2-ordning for yrkesfag, gjennom at fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv skal bli involvert direkte i undervisningen på skolen.
  • Gjøre det lettere å bli yrkesfaglærer gjennom å opprette flere desentraliserte og fleksible studieplasser

I tillegg har regjeringen jobbet mye i forrige periode med å sikre flere læreplasser. Det er viktig fordi vi vet at mangel på læreplasser er en av de viktigste årsakene til at elever mister motivasjonen og slutter. I 2016 var det om lag 9000 søkere som ikke fikk læreplass. Lærlingtilskuddet har økt kraftig siden vi tok over. Økningen er på 21 000 kroner per kontrakt i vår periode. Vi har også skjerpet kravet om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud.

Høyre mente før valget i 2013 at det måtte finnes flere veier til målet om å få seg et yrke. Derfor har vi innført praksisbrev som et praktisk toårig løp, som et supplement til ordinære opplæringsløp. Elevene har også mulighet til å gå videre til fag- eller svennebrev etter fullført opplæring. Alle fylkeskommuner er nå pålagt å tilby praksisbrev. Dette er spesielt viktig for elevene som av ulike årsaker har store utfordringer med teorien.

Teorien må uansett gjøres mer relevant for elevenes fremtidige yrke. For å lære nok om yrket må elevene få mulighet til å fordype seg tidlig. Derfor tar nå vi en skikkelig våropprydding i yrkesfagene. Hvis du vil bli tømrer, skal du nå få mer av tømrerfaget, og mindre av andre ting. Jeg tror det vil gi mer faglig motiverende opplæring fra første dag, og forhåpentligvis vil færre falle fra.

Det er ikke alt vi vet om fremtiden, men vi vet med sikkerhet at vi vil ha et stort behov for fagarbeidere. Derfor er disse tiltakene vi har gjort og skal gjøre veldig viktige for å sikre at enda flere velger en yrkesfaglig utdanning og at de som starter fullfører. Yrkesutdanning er like bra som universitetsutdanning og et mesterbrev er like bra som en mastergrad.