Trygghet for pensjonistene

Pensjonister skal ha trygghet for økonomien sin. Derfor har vi brukt nærmere 7 milliarder på å bedre økonomien deres. Flere av forslagene har Arbeiderpartiet tidligere stemt i mot.

I dag har Arbeiderpartiet foreslått å endre måten man regulerer pensjonene på. Forslaget betyr at man regulerer pensjonene med halvparten av reallønnsutviklingen. Arbeiderpartiet sier selv at dette ikke skal gi en bedre eller dårligere pensjon over tid enn dagens system.

Vi har vurdert dette forslaget flere ganger, men beregninger viser at det vil kunne gi en dårligere utvikling for pensjonister. Jeg er åpen for forslaget, men jeg er i mot en endring som gir pensjonistene mindre enn dagens system.

Vi vet at forslaget til Støre er den samme modellen som Stoltenberg avviste da de la frem pensjonsforliket i 2008. Stoltenberg avviste modellen blant annet fordi det blir mer vilkårlig hva man får i pensjon og hvem som kan ta ut tidligpensjon.

Hvis vi skal lytte til de siste og beste prognosene fra Norges Banks vil dette forslaget kunne gi pensjonistene marginalt bedre regulering i 2018, men klart mindre i 2019 og 2020. Hvis dette er tilfelle vil pensjonistene komme dårligere ut de neste årene.

Vi har de siste årene gitt betydelig skattelette til pensjonistene. Økt grunnpensjon for gifte og samboende, og vi har økt minstepensjon for enslige minstepensjonister. Til sammen har vi gjennomført tiltak for pensjonistene som til sammen beløper seg til nærmere 7 milliarder kroner. Det har bidratt til at pensjonistenes kjøpekraft har økt betydelig mer enn det som følger isolert sett av den årlige reguleringen.

Støre forteller ikke at han vil øke skattene for 210.000 pensjonister med sitt valgløfte om å øke de totale skattene med 15 milliarder kroner. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skatt/210-000-norske-pensjonister-rammes-av-stoeres-skatteplan/a/23911080/

Dette har vi gjort for å bedre pensjonistenes økonomi:
• Regjeringen har økt grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister. Økningen var på om lag 4 000 kroner pr pensjonist. Det vil si 8 000 kroner pr pensjonistpar.

• Gjennom budsjettavtalene med Venstre og Kristelig Folkeparti er også ensliges minstepensjoner økt med 4 000 kroner fra 1. september 2016. Det er besluttet en ytterligere økning på 4 000 kroner i ensliges minstepensjoner fra 1. september 2017.

• I tillegg har pensjonistene fått betydelig skattelette. Samlet skattelette i perioden 2014 til 2016 var på om lag 2,5 milliarder kroner for alderspensjonistene. Dette utgjør i gjennomsnitt rundt 3 000 kroner pr pensjonist. I revidert nasjonalbudsjett bestemte regjeringen å gi ytterligere 840 millioner i skattelette.

• Disse tiltakene – til sammen nærmere 7 milliarder kroner – har bidratt til at pensjonistenes kjøpekraft har økt betydelig mer enn det som følger isolert sett av den årlige reguleringen.

 

En god skole er nøkkelen til alt

Skole
En god skole er nøkkelen til alt. Derfor har Høyre i alle år vært monomant opptatt av kunnskap i skolen og kvaliteten på undervisningen elevene får.                                                                                   Foto: Hans Kristian Torbjørnsen
Hvis det finnes en «silver bullet» i politikken, så er det et godt utdanningssystem for alle. Høy økonomisk vekst, sosial og økonomisk utjevning, færre utenfor arbeidslivet, evnen til å håndtere omstilling best mulig, et samfunn preget av høy tillit – vi lykkes bedre med alt, hvis vi lykkes med å skape en god skole for alle. 

Derfor gikk Høyre inn i regjeringskontorene med store ambisjoner for norsk skole. Etter snart fire år med borgerlig styre er skolen på rett vei. Elevene lærer mer, er mer tilstede og flere fullfører videregående. Den største æren tilfaller selvfølgelig dem som jobber i skolen, men politikk spiller også en rolle. Nå setter vi oss nye, djerve mål.

Det manglet ikke på advarsler om at ambisjonsnivå på vegne av norsk skole var for høyt. Vi fikk beskjed om at karakterkravene til lærerne ikke kunne økes, at kompetansekravene for lærere ikke kunne innføres og at fraværsgrensen ikke kunne gjennomføres. Men vi lyktes.

Skolepolitikk er krevende. Det må bygges stein på stein for å oppnå resultater. Titusenvis av timer med etter- og videreutdanning til tusenvis av lærere betyr gjennom årene litt bedre undervisning for hundretusenvis av elever. Økte kompetansekrav betyr at landets kommuner må skaffe den relevante og riktige etter- og videreutdanningen til lærerne sine, som igjen betyr at elevene møter lærere med større faglig tyngde.

Fraværsgrensen har av enkelte blitt omtalt som det største medisinske mirakelet siden penicillin. Fraværet har i hvert fall sunket dramatisk, som i tur betyr mer tilstedeværelse i undervisningen. Flere som fullfører videregående betyr færre som blir avhengige av NAV, men i stedet kan stå på egne bein og være selvhjulpne i livet.

Økte karakterkrav bidrar til at flere gjennomfører lærerutdanningen, som forøvrig nå gjøres til et femårig masterstudium. Forhåpentligvis fører dette også til økt status for læreryrket – for er det en yrkesgruppe som fortjener skyhøy status, er det lærerne.

Summen av alt blir en merkbart bedre skole, og hvis vi løfter blikket og ser inn i horisonten betyr det et bedre samfunn. Selv om vi allerede ser gode resultater, så tror jeg vi sakte, men sikkert vil se ytterligere forbedringer over de neste årene pga jobben som gjøres nå.

Skolen er viktigst for de som trenger den mest. For barna som ikke kommer fra et hjem hvor det er vanlig å lese på sengen før man legger seg. For barna som sitter alene når regnestykkene kjennes helt umulige å komme gjennom. For barna som har foreldre som gjerne vil – men av ulike årsaker ikke kan – hjelpe til og følge så mye opp som de ønsker.

Vi vet at jo tidligere i skoleløpet man får ekstra hjelp, jo mindre blir behovet for ekstra hjelp senere. I Norge har vi brukt mye ressurser på ekstra innsats sent i skoleløpet. Da er det for sent for mange. Sen innsats er ikke bare et strukturelt problem, det rammer elevene som sliter. Hver dag blir de hengende litt lenger etter faglig, følelsen av nederlag vokser og følelsen av mestring synker. Det er giftig for selvfølelsen, og for mange går det på den psykiske helsen løs. Derfor blir tidlig innsats den neste store satsingen i norsk skole. Men det er ikke en utfordring som kan løses med å prate om det og love mer penger – spørsmålet er hvilke konkret løsninger man har.

Regjeringen har sammen med samarbeidspartiene sikret nesten 1000 flere lærere i 1.-4. trinn. Fremover skal vi i enda større grad fange opp elever som trenger ekstra hjelp tidlig i skoleløpet. Blant annet vil skolene få en lovfestet plikt til intensiv opplæring i lesing, skriving og regning. Kommuner som ikke greier å oppfylle plikten vil stilles til ansvar. Spesialundervisningen i skolen skal styrkes. Vi skal få inn flere pedagoger i barnehagen. Kommuner som over tid ikke gir elevene et godt nok tilbud vil få støtte og oppfølging. Det vil bevilges penger til lokal skoleutvikling, ut fra lokale behov.

Fordi kunnskap er det viktigste, må man i skolepolitikken prioritere tiltak som gir mer læring og mer kunnskap. Under Kristin Clemet startet Kunnskapsløftet, som betød at grunnleggende ferdigheter og lærernes kompetanse ble prioritert opp, basisfagene ble styrket og det ble større rom for tilpasning av undervisningen. I denne perioden gjennomføres Lærerløftet som innebærer en tredobling av antall videreutdannede, lærere, økte kompetansekrav og en helt ny 5-årig mastergradsutdanning. Neste periode kommer det store løftet for tidlig innsats.

Høyre har i alle år vært monomant opptatt av kunnskap i skolen og kvaliteten på undervisningen elevene får.  Fordi en god skole er nøkkelen til alt.

 

 

Færre på Nav med krav

 

«Opp om morran – og ut i jobb» er et prosjekt i regi av NAV Rælingen. I gårsdagens utgave av Dagbladet kan vi lese historien om hvordan det gjorde at den 31 år gamle tobarnsfaren Lars Erik Østli gikk fra å være arbeidsledig sosialhjelpsmottager til lagersjef hos Jysk på Lillestrøm.

Regjeringen har innført aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottagere under 30 år. Det gjør vi fordi vi mener at å stille krav er å bry seg og å ha tro på folk. Vi kan ikke gi opp unge mennesker som har falt utenfor arbeidslivet.

Aktivitetsplikten fungerer slik at de som søker om sosialstønad må være med på aktiviteter som har som mål å skaffe dem jobb, eller få kutt i stønadene. Det kan gjøres unntak for dem som er ute av stand til å være i aktivitet.

Samtidig som det stilles strengere krav, har man også rett på tettere oppfølging og mer tilrettelegging, for å komme seg i arbeid.

Et gledelig funn fra ny forskning er at de som er med i slike ordninger og finner seg arbeid opplever å tjene mer enn på sosialstønad.

Arbeiderpartiet vil reversere aktivitetsplikten. Det mener jeg er et helt galt signal å sende landets unge. Høyre vil kjempe for arbeidslinja.

Vi har mange eksempler på at aktivitetsplikten virker, du kan lese et lite knippe av dem her:

Et seriøst og organisert arbeidsliv er viktig

På Politisk Kvarter mandag 29.05 var det en debatt som tok utgangspunkt i Dagbladets avsløring om at Gahr Støre har investert i et boligprosjekt som innebærer at arbeiderne bygger for Ap-lederen uten tariffavtaler og med «løsarbeiderkontrakter», for å sitere Dagbladet.

I den forbindelse kom Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt påstander jeg tolket dithen at hun mener Høyre ikke har gjort noe for det organiserte arbeidslivet eller for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Det er selvfølgelig feil.

Man skulle tro at Ap hadde fått med seg at vi har lagt frem en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet, som er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet. Den fikk ros av LO.

Uten å spekulere i om Huitfeldt sier det mot bedre vitende eller ikke, så syns jeg heller det er på sin plass å forklare hva vi har gjort for å sikre et seriøst og organisert arbeidsliv. Forhåpentligvis kan det gjøre at Arbeiderpartiet ikke fortsetter å komme med uriktige påstander.

Blant det som skjer er følgende:

  • Ferske tall viser at tettere samarbeid mellom etatene politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet – samt flere uanmeldte tilsyn – fører frem. På landsbasis ble det i fjor gjort felles kontroller i 3 200 virksomheter – over dobbelt så mange som året før. 254 kriminelle nettverk er avslørt. Det betyr at flere har måttet stanse arbeidet og at flere kriminelle er sendt ut av landet.
  • Foreslått at arbeidstakere som ikke får utbetalt lønnen de har krav på, skal få fri rettshjelp.
  • Ny lov om offentlige anskaffelser som gjør at det kan stilles krav om maksimalt to nivå av underleverandører på kontrakter innen bygg og anlegg og renhold. Offentlige oppdragsgivere skal som hovedregel stille krav om bruk av lærlinger.
  • Arbeids- og sosialdepartementet gjennomfører et samarbeidsprosjekt med KS om bedre etterlevelse av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser i kommunesektoren. Styrking av godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter ble sendt på høring 10.april 2017.
  • Lagt til rette for et utvidet operativt samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet. De siste årene har regjeringen opprettet fem samlokaliserte sentre mot arbeidslivskriminalitet. Resultatene er gode: Flere kontroller er gjennomført, flere har måttet stanse arbeidet og flere kriminelle er sendt ut av landet. Som en oppfølging av budsjettforliket i Stortinget blir det nå etablert nye sentre i Bodø og Tønsberg.
  • Det skal innføres en ny registreringsordning for seriøse foretak i byggenæringen. Arbeid er i gang med innføring av en nasjonal godkjenningsordning av utenlandsk fagopplæring. I samarbeid med partene gjennomføres det forskning om hvordan bruken av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet utvikler seg. Skatteetaten jobber videre med å kartlegge omfanget av skatteunndragelser og svart økonomi.
  • Informasjonstilbudet til utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere er blitt styrket. Det er opprettet nye servicesentre for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Bergen og Trondheim, fra før av var det SUA i Oslo, Stavanger og Kirkenes.
  • Falsk og uriktig identitet muliggjør blant annet bruk av fiktive arbeidskontrakter og arbeidsforhold. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bekjempe misbruk av identitet og fremme sikker identifisering. Et av tiltakene er at ID-dokumenter som pass og nasjonalt ID-kort skal bli sikrere.

Flere jobber og færre arbeidsledige

«Sysselsettingsveksten i Norge er på vei oppover og grunnen til at ledigheten faller er at det blir skapt flere jobber». Ordene tilhører Frank Jullum, som er sjeføkonom i Danske Bank.

Han sier dette i en interessant artikkel i Dagens Næringsliv, som peker på at det er ulike tall om hvorvidt sysselsettingen øker eller ikke.

Sjeføkonomens poeng er at ettersom vi også ser at veksten i økonomien øker, signaler fra ledende arbeidsmarkedsindikatorer peker på økt sysselsetting (her viser han til Regionalt nettverk, Konjunkturbarometeret til SR Bank, i PMI, Manpowers arbeidsmarkedsbarometer og NHOs økonomibarometer), at det er flere ledige stillinger utlyst, at antallet varsler om permitteringer og oppsigelser er halvert – så peker det i sum mot at sysselsettingen øker.

Det bør alle kunne glede seg over. Selv om det ikke passer inn i alles valgkampretorikk.

Vi politikere har et ansvar for å ikke være så selektive bruken av fakta at vi ender opp med å snakke mot bedre vitende. Hvis valgkampretorikken ikke lenger passer med virkeligheten, så er det valgkampretorikken som må justeres – virkeligheten må ikke forvrenges til å passe inn i valgkampretorikken. Det vil bare skape politikerforakt.

Det lysner i Norge

Ledigheten går ned, veksten er på vei opp og det skapes flere jobber. Jeg gleder meg over at optimismen stiger i norsk næringsliv, fordi det betyr at fremover vil flere få en jobb å gå til. Vi er godt i gang, men vi er ikke i mål. Det må alltid skapes flere jobber.

Forrige uke la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett. Forenklet sagt er revidert nasjonalbudsjett (ofte forkortet RNB) at vi ser på statsbudsjettet som er vedtatt for om lag et halvt år siden, og kommer med forslag til enkelte endringer.

I tillegg kan vi rapportere om eventuelle endringer i utsiktene til norsk økonomi. På det området var det særlig gledelige nyheter i år. Etter en tøff periode ser vi nå mange positive tegn i økonomien.

Regjeringens politikk virker, men vi kan ikke lene oss tilbake. Norge har store muligheter som vi skal utnytte. Det er gjennom å skape mer at vi sikrer grunnlaget for verdens beste velferdssamfunn, ikke gjennom å skatte mer.

Vi har opplevd det mest alvorlige oljeprisfallet på flere tiår. Det har de siste tre årene ført til usikkerhet for mange familier. Mange jobber har forsvunnet. Derfor har regjeringens viktigste oppgave vært å bekjempe ledigheten og sørge for at nye jobber skapes. Vi må unngå at ledigheten får bite seg fast slik den gjorde på nittitallet.

Sysselsettingsandelen har falt siden 2008. Hovedtyngden av fallet skjedde før oljebremsen og denne regjeringen tok over. De rødgrønne slo i Perspektivmeldingen 2013 fast at norsk økonomi ble relativt lite påvirket av finanskrisen.

Til tross for dette ble altfor mange varig støtt ut av arbeidslivet i tiden etterpå. At vi nå har fått et av tidenes kraftigste sjokk inn i norsk økonomi, gjør utfordringen bare større.

Derfor har vi ført en kraftfull politikk for å bekjempe ledigheten og øke sysselsettingen. Noen har kritisert oss for å tråkke for kraftig på gasspedalen. Men for regjeringen er de menneskelige og økonomiske kostnadene ved økt ledighet for høye til at vi kan forholde oss passive.

Denne våren har bragt nyheter om lysere tider. Arbeidsledigheten har falt fem måneder på rad, investeringene i industrien er på det høyeste nivået siden finanskrisen.

På forsiden av Stavanger Aftenblad kunne vi på tirsdag lese at «Rogaland går overraskende godt for tiden».

Fædrelandsvennen meldte nylig at det er ”ny optimisme i sørlandsk næringsliv”. Dette er spesielt gledelig fordi det er disse regionene som ble hardest rammet av fallet i oljeprisen.

Alle positive tegn til tross, fremdeles er det for mange som lever med konsekvensene av oljeprisfallet. Derfor vil vi i revidert budsjett styrke innsatsen på flere områder.

Regjeringen foreslår blant annet å trappe opp innsatsen mot arbeidsledighet ved å øke tilbudet av arbeidsmarkedstiltak med 500 plasser, styrke oppfølgingen av langtidsledige og utvide ungdomsinnsatsen for arbeidssøkere under 30 år.

Dette får vi rom til samtidig som oljepengebruken i 2017 reduseres med 4,7 milliarder kroner sammenlignet med budsjettet vi la frem i oktober.

Behovet for modernisering av norsk økonomi er ikke over. Vi advarte mot den todelte økonomien i opposisjon fordi vi så hvor avhengig norsk økonomi var av oljen. At vi hadde lent all vekten på ett bein ble tydelig da oljeprisen falt kraftig.

Fremover vil ikke petroleumsvirksomheten være den samme vekstmotoren som den var i årene før 2014.

Jeg vil advare mot å tro at man kan føre den samme politikken og få de samme resultatene som da oljeprisen var rekordhøy. Arbeidslivet har helt andre utfordringer nå.

Skatteøkninger for næringslivet kan kvele den økonomiske veksten vi ser og føre til økt ledighet. Å reversere viktige reformer vil sette økt press på budsjettene og gi mindre til fordeling til viktige velferdsgoder.

I årene fremover vil Norge endres av digitalisering, nye teknologier og skjerpet klimapolitikk. Gamle jobber vil forsvinne og nye oppstå. Derfor må Norge bli grønnere, smartere og mer nyskapende.

Denne våren har regjeringen lagt frem flere planer for fremtidig jobbskaping. En havstrategi for flere blå jobber; en reiselivsmelding for vekst i en viktig distriktsnæring; en industrimelding som peker mot en reindustrialisering av Norge.

Vi har også lagt frem en nasjonal kompetansepolitisk strategi for å sikre arbeidstagere nok og riktig kompetanse i møte med et endret arbeidsliv.

Vi er godt i gang med å følge opp disse planene med konkrete tiltak, også i revidert budsjett. For eksempel vil det å satse på kunnskap og kompetanse være viktigere enn noensinne for å holde flest mulig i arbeid.

Derfor foreslår vi i revidert budsjett nye studieplasser og å styrke ordningen med Kompetansepluss. Vi foreslår også skattelettelser som vil gi oppstartselskap bedre tilgang på kapital og kompetanse.

Norge står overfor store utfordringer som må løses hvis vi skal sikre velferden vår. Offentlig sektor må fortsatt fornyes og forbedres. Flere barn må gis muligheter uavhengig av sosial bakgrunn. Elevene skal lære mer. Tryggheten vår må sikres. Ledigheten skal videre ned og sysselsettingen må opp. Dette er store oppgaver. Men vi har vist at vi har gjennomføringskraft og evnen til å holde det vi lover.

Skal vi klare dette, kan vi ikke føre en politikk som tar Norge i revers. Alternativet til at vi endrer oss er ikke stillstand. Det er tilbakegang og dårligere velferd. Vi har alle muligheter til å lykkes, men det krever at vi fortsetter å modernisere og ikke begynner å reversere.

En dag for takknemlighet

 

 

20170508th_ 30731
Sammen med kapteinløytnant Ken Andersen som i dag fikk overrakt Krigskorset med sverd av Hans Majestet Kongen. På bildet er også forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Forsvaret


I dag har jeg markert årsdagen for krigens slutt med å feire våre veteraner. Mange har fått medaljer.

Det er alltid en sterk og spesiell opplevelse å være med.

Her er noe av det jeg sa til våre nydekorerte veteraner på Akershus festning i dag.

I dag markerer vi krigens slutt. Og at vi igjen fikk vår frihet tilbake.

Vi feirer freden.

Vi takker alle dem som kjempet. Og vi minnes alle dem som fikk sine liv ødelagt eller revet bort.

Av en ondskap vi aldri helt kan fatte. Og aldri, aldri må glemme.

Da krigen var over, var Elverum, Molde, Kristiansund, Namsos, Steinkjer, Bodø og Narvik totalskadd av kamper og tysk bombing. Spesielt hardt gikk det utover befolkningen i nord.

Nedbrenningen og tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms påførte dem enorme lidelser. Større enn noe annet sted i Norge. Og kampene i Narvik var blant de hardeste i landet.

Krigens sår var dype. Og preget hele det norske folk.

20170508th_ 30927
Rettet en stor takk til veteranene i talen. Foto: Forsvaret

Men dypest var de sårene ingen kunne se. Og som skulle ta generasjoner å hele: Om lag 10.000 nordmenn mistet livet. Tap, sorg og svik rammet mange fler.

I dag samles vi over hele landet.

Vi samles for å vise vår dype takknemlighet til våre egne og allierte soldater. Til sjøfolkene, motstandsgruppene og enkeltmenneskene.

Til alle dem som sloss. Og alle dem som ytte sin motstand i det stille.

Som frie mennesker i et fritt land, står vi på skuldrene til alle dem som ikke lot seg kue.

Men som reiste seg mot urett da det gjaldt, og da det kostet.

De er alle våre helter. Og vi vil alltid huske deres innsats.

I år hedrer vi spesielt de 50.000 norske soldatene fra Tysklandsbrigaden. For 70 år siden reiste de første ned. Til et utbombet land. Og et krigstrøtt folk. Ikke for å vinne krigen, men for å sikre freden. På ruinene av menneskelig ødeleggelse, bidro de til demokratiseringen og gjenoppbyggingen av det samme Tyskland som hadde påført oss, og millioner av mennesker, så ufattelig mye smerte.

For etter krig må vi bygge opp. Etter konflikt må vi jobbe sammen. Det er en lærdom vi også må huske, i møte med krig og konflikter i dag.

Den jobben våre soldater gjorde, gjorde de på vegne av Norge og verdenssamfunnet.

Med håp om en bedre fremtid for oss alle.

Og en bedre fremtid fikk vi. Vi som er født i Norge etter krigen har fått vokse opp i frihet. Med demokrati, toleranse og menneskeverd.

Vi er så heldige at vi bor i et land hvor vi kan si det vi vil, tro på det vi vil, og leve som vi vil.

Og vi tar det kanskje som en selvfølge. Det gjør ikke de som har kommet til oss fra land i konflikt.

Det gjorde ikke våre foreldre, besteforeldre og oldeforeldre som opplevde krigen. Og det gjør ikke våre veteraner som har sett vold og lidelse i operasjoner ute.

De vet at de verdiene vi har bygget vårt samfunn på, demokrati, toleranse og menneskeverd, ikke kom gratis. Og aldri må tas for gitt.

I dag hedrer vi også alle dem, som med det norske flagget på skulderen, har gjort en innsats for landet og friheten. Både hjemme og ute.

20170508th_ 30715
Statsminister, forsvarsminister og forsvarssjef sammen med flere medaljemottakere under mottagelsen på Akershus Slott 8. mai 2017. Foto: Forsvaret

Siden krigen og fram til i dag har over 100.000 norske kvinner og menn tjenestegjort i krig og konfliktsoner.

I over 100 operasjoner. På fire kontinenter. Og gjort en viktig innsats. På våre vegne. For å skape stabilitet og sikkerhet i andre deler av verden.

Slik har de også bidratt til vår egen sikkerhet her hjemme. Og utført vår nasjons plikt til å ta vår del av et internasjonalt medansvar. Et medansvar vi, som frie mennesker, har for å skape en bedre framtid for andre. Og for dem som kommer etter oss.

Vi står igjen i en brytningstid. Verden er i endring. Og den endrer seg raskt. Et mer selvhevdende Russland utfordrer stabiliteten i våre nærområder. Dødelige konflikter og svake stater, spesielt i Afrika og Midtøsten, skaper grobunn for internasjonal terrorisme. Og har sendt over 60 millioner mennesker på flukt. I Europa og i USA gir mange uttrykk for økt misnøye. Og mindre tillit til politikere, media og etablerte institusjoner.

Det liberale demokratiet er under press i flere land. Og dermed også de verdiene som har sikret fred og fremgang i over 70 år.

Vår egen sikkerhet er, og forblir, uløselig knyttet til utviklingen i verden rundt oss. Vi må ta en forverret sikkerhetssituasjon på alvor. De utfordringene vi står overfor kan bare løses i fellesskap. Med allierte og venner. Vi må stå sammen i en usikker tid. Og huske på hvem vi er. Holde fast ved våre verdier. Og minne hverandre på hva de betyr. For demokrati, toleranse og menneskeverd er fredens grunnmur. Bygget av dem som kom før oss. Forsvart gjennom generasjoner. Og kjempet for av nordmenn – med livet som innsats. Og for mange den høyeste pris.

I dag feirer vi friheten. Og de verdiene vår nasjon er tuftet på.

Det er vår oppgave å forvalte dem.

Det er vårt ansvar å forsvare dem.

Og det er vår plikt å kjempe for dem om vi må. Slik våre soldater har gjort. Og gjør hver eneste dag.

De har vår dypeste respekt og takknemlighet.

Gratulerer med dagen.