Norsk vannkraft skal fortsatt være norsk

kykkelsrud hydro power plant in norway

Den siste tiden har det rast en debatt om hvorvidt Norge bør knytte seg tettere til EU i energipolitikken gjennom ACER. Dette er en viktig debatt – og altfor viktig til å bli ført på noe annet enn fakta.

Her er noen fakta i den pågående debatten
•   Arvesølvet forblir vårt
•   Norge vil fortsatt bestemme over norsk kraft
•   Kraftprisene går ikke opp som følge av norsk tilknytning til ACER
•   Utenlandskabler er en viktig del av norsk forsyningssikkerhet
•   EUs energiomlegging skal bidra til lavere klimagassutslipp i Europa

Det er den korte versjonen. Men hvis vi skal gå litt dypere inn i de faktiske forhold, så må vi begynne med EU.

Halvparten av alle utslipp av klimagasser i EU kommer fra energiforsyning, for eksempel fra kullkraftverk. EU har vedtatt mål om store kutt i disse utslippene, og derfor pågår det nå en storstilt utbygging av utslippsfri energi i EU, for eksempel solenergi og vindkraft, for å erstatte kull. Det er veldig bra og helt nødvendig, og gir fornybar energi som er utslippsfri og ofte billig.

Men solenergi og vindkraft har en ulempe. For hva skjer når solen ikke skinner eller vinden ikke blåser? Mens kullkraftverkene produserer jevnt og trutt, og gjerne ligger helt i nærheten av store befolknings- og industriområder, er de fornybare energikildene spredt utover, og avhengig av sol og vind. Akkurat som i Norge, hvor vannkraften produseres langt unna de fleste byer og tettsteder, må den fornybare energien i EU også transporteres dit den trengs.

En viktig løsning på dette problemet handler rett og slett om bedre koordinering. For å si det litt enkelt: For å sikre at strømmen flyter optimalt rundt i EU, fra områder der solen skinner, til områder der den ikke gjør det, trengs det koordinering mellom EU-land og energimyndigheter.

Derfor har EU opprettet et eget byrå nettopp for å sørge for at de forskjellige landenes reguleringsmyndigheter jobber godt sammen. ACER står for Agency for the Cooperation of Energy Regulators, eller Byrået for samarbeid mellom reguleringsmyndigheter. ACER er ikke en lovgivende myndighet, men har beslutningsmyndighet i enkelte spørsmål knyttet til utveksling av strøm mellom land dersom det skulle være uenigheter.

Hva har så dette med Norge å gjøre?
Her hjemme i Norge har vi ikke det samme problemet som EU har. Så godt som all norsk strømproduksjon kommer fra vannkraft. Den slipper ikke ut klimagasser, og i motsetning til vindkraft og solkraft gjør vannmagasinene våre at vi kan regulere produksjonen etter behov. Det betyr at når det er sol og vind i Danmark og Tyskland, kan vi importere billig strøm derfra, og så selge strøm tilbake når det ikke blåser eller solen ikke skinner. ACER skal blant annet ved behov bidra til at slike prosesser fungerer på god måte.

Betyr dette at EU nå skal bestemme over norsk vannkraftpolitikk? Mister vi arvesølvet?
Svaret er nei.

Det er ikke nytt i at Norge har kraftsamarbeid med landene rundt oss. I 1960 ble det for første gang bygget en høyspent kraftlinje mellom Norge og Sverige. Mange var bekymret for hva som kunne skje med den kraftkrevende industrien når vi skulle eksportere strøm – ville den overleve? I virkeligheten ble resultatet motsatt av hva kritikerne fryktet. 1960 var et tørrår. Vi importerte strøm fra Sverige, og sikret stabil strøm for både husholdninger og industri. Og vi mistet ikke kontrollen over kraften vår. Da folk så nytteverdien i å være koblet til Sverige, så stilnet også kritikken.

Norge har gradvis blitt tettere knyttet til det nordiske kraftmarkedet og EUs kraftsystem gjennom strømledninger til Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Men det er fremdeles vi som bestemmer over norsk kraftpolitikk.

Selv om vi nå koordinerer oss bedre med EU, beholder Norge full suverenitet over energiressursene våre. Norske myndigheter skal fortsatt avgjøre konsesjoner til kraftverk, strømnett og utenlandskabler.

Saksenvik Kraftverk - Tinfos
Saksenvik Kraftverk

Hva har så dette å si for norske kraftpriser?
Kraftprisene går ikke opp som følge av norsk tilknytning til ACER.
Når vi snakker om strømpris, så snakker vi egentlig om flere forskjellige ting. Strømprisene norske husholdninger og industri betaler består av selve kraftprisen, nettleie og avgifter.
Mange hevder at når vi knytter oss tettere til det europeiske kraftsystemet, så går strømprisene opp. Det er en påstand det er god grunn til å være skeptisk til. Utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia, som nå er under bygging, vil ifølge NVE kunne gi en økning i norsk kraftpris på 1-2 øre/kWh mot 2030. Endringer som følge av variasjoner i tilsig til vannkraftverkene, kuldeperioder, nettleie og avgifter har vel så mye å si for den samlede strømprisen. Det er også verdt å nevne at når solen skinner og vinden virkelig blåser i Danmark, da kan Norge importere svært billig strøm derfra, som bidrar til å holde strømprisene i Norge lave.

Kort oppsummert: Det er fortsatt norske myndigheter som vil ha ansvar for norsk energipolitikk.

Tilbake i jobb!

Erna Solberg med Terje Mathiasen
Foto: Elise Daaland / PS:hotell

Denne uken besøkte vi Merci, Frank-Robert, Paul, Terje og Mohamed på PS:hotell. Det var et besøk som gjorde inntrykk.

Terje Mathiasen har i dag fast jobb i 100 prosent stilling som vaktmester på Scandic Helsfyr i Oslo. Hver morgen møter han på jobb, gjennomfører sine arbeidsoppgaver og betaler sin skatt. Slik har det ikke alltid vært. Jeg var kanskje litt freidig da jeg sa at han ikke bare hadde et hull i CV-en, men et krater.

Men mest av alt var jeg imponert. For bak seg har Terje et langvarig rusmisbruk. Et av de viktigste prosjektene i årene som kommer er å få flere som Terje tilbake i jobb. Derfor har regjeringen tatt initiativ til en inkluderingsdugnad.

Sammen med Siv Jensen og Trine Skei Grande dro jeg på besøk til PS:hotell i Oslo. Av de 50 ansatte som jobber på hotellet, er det 40 av dem som har hatt trøbbel med å komme inn i arbeidslivet, eller som av ulike grunner har hull i CV-en. På PS:hotell får folk som trenger jobbtrening prøvd ut evnene sine og sakte, men sikkert komme tilbake i jobb. Mange kommer seg ut i jobb i private bedrifter etter endt tid på PS:hotell. Slik vil vi ha det.

Takk for at vi fikk komme på besøk! Fra venstre: Frank-Robert Bæra, Paul Hansen, Terje Mathiasen, Mohamed ADI Mohamed Hashi, Merci Nowa-Kollie og hotellsjef Merete Aarskog. Foto: Elise Daaland / PS:hotell

Det er viktig å lage flere slike solskinnshistorier, og jeg mener dette er riktig tidspunkt å starte en slik dugnad fordi vi ser at det nå skapes flere jobber. I vekstperioden som startet i 2004 så vi at vi ikke klarte å inkludere nok folk i arbeidslivet selv om antall jobber økte. Det må vi lære av nå. Denne uken kom det nye tall fra arbeidsmarkedet som viser at enkelte sektorer mangler arbeidskraft. Dermed er det optimalt med en inkluderingsdugnad nå.

Skal vi lykkes med inkluderingsdugnaden, må arbeidsgiverne være med på laget. Sammen må vi finne gode løsninger som sikrer at folk ikke bare blir sendt ut i tiltak, men at de også kommer seg ut i jobb etter at selve tiltaket er over. Regjeringen stiller med en stor verktøykasse for å gjøre det enklere for arbeidsgivere å åpne dørene sine: Mer bruk av lønnstilskudd er ett eksempel. Og staten må gå foran som et godt eksempel og rekruttere flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en til nye jobber. I Jeløya-plattformen har vi pekt på flere punkter som kan bidra.

Her er seks av dem:

  • Iverksette en kompetansereform for at ingen skal gå ut på dato.
  • Styrke innsatsen mot langtidsledighet og ungdomsledighet. Videreføre og styrke effektive ordninger i ordinære virksomheter for å hjelpe flere inn i arbeidslivet.
  • Ta initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet.
  • Sette mål om at minst 5 prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.
  • Sørge for raskere og bedre helsehjelp, særlig innenfor psykisk helse.
  • Styrke samarbeidet med sosiale entreprenører, frivillige og andre aktører som kan bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet.

Det vi tre partilederne fikk se på PS:hotell er et glimrende eksempel på hva som er mulig å få til når man gir folk en sjanse. Sånt må vi se mer av. I løpet av året kommer ulike statsråder og jeg til å reise rundt i Norge for å heie frem de som skaper arbeidsplasser og inkluderer folk som står utenfor.

Og ikke minst møte de som faktisk er på vei inn i arbeidslivet igjen – etter mange eller få år utenfor.

Til Merci, Frank-Robert, Paul, Terje og Mohamed vil jeg si: Tusen takk for at vi fikk komme på besøk, og ha en god uke på jobb.

Hjernen er stjernen

Når hjernen blir rammet av sykdom eller skader, er det mye som blir rammet. Og det er langt fra bare eldre som utsettes for det.

Å få ungene på skolen på morgenen og lage middag på ettermiddagen går fra å være selvfølgeligheter til å bli sjeldenheter.

Å følge med på huskelistene over viktige møter og minstemanns treningstider blir en umulighet.

Det kan bli vanskelig å gjøre jobben. Det kan bli vanskelig å holde styr på kroppen. Det kan gå ut over dem du elsker høyest og det du elsker høyest. Det kan gjøre livet annerledes. Det kan gjøre livet kortere.

Derfor har regjeringen lagt frem Nasjonal strategi for hjernehelse. Om hvordan vi best kan forebygge sykdom og skader. Om hvordan vi best kan utrede og behandle dem. Om hvordan vi best kan hjelpe pasienter og pårørende til å mestre sykdom og skader som rammer hjernen.

En av tre blir rammet av en hjernesykdom i løpet av livet. Brukere, fagmiljøer og pårørende etterlyste lenge en statusrapport om hjernehelse. Derfor bestilte vi en statusrapport fra Helsedirektoratet som vi fikk i februar i år.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie og jeg fulgte opp med et toppmøte om hjernesykdommene ALS, MS, demens, Huntingtons sykdom og Parkinsons sykdom i mars. Der annonserte vi at det skulle lages en nasjonal strategi for hjernehelse. Ni måneder etter toppmøtet, er strategien klar.

Begrepet hjernehelse er nytt i norsk sammenheng. Det omfatter alt fra tiltak for å bevare og utvikle en frisk hjerne til hjernesykdom og skader. Det omfatter nevrologiske og psykiatriske sykdommer og tilstander. Det er folkesykdommer og det er sjeldne sykdommer.

Hjernehelse handler om helse, men også om mestring og livskvalitet. God hjernehelse skapes på de arenaer der vi lever våre liv – hjemme, i skole, i arbeidslivet og i fritiden. Så handler det også om hvordan vi kan mestre livet og ha best mulig livskvalitet om vi får en hjernesykdom. Jeg mener tjenestene blir best om de tar utgangspunkt i pasientenes eget mål for et godt liv.

Vi er opptatt av å realisere målet om pasientens helsetjeneste. Derfor er pasientens perspektiv grunnleggende i alle de store sakene som vi legger fram. Vi har lagt fram flere strategier og planer som skal gi bedre tjenester for pasientgruppene som omtales i statusrapporten om hjernehelse.

Nå starter den neste jobben: Helsedirektoratet får ansvaret for å lage en samlet plan for oppfølging av hjernehelsestrategien. Det innebærer blant annet å utforme konkrete tiltak som kan gjennomføres for å følge opp strategiens mål, og avklare hvem som har ansvar for de ulike tiltakene.

Fordi vi ikke er i mål ved fremleggelsen av en strategi – men ved gjennomføringen av den.

I Norges interesse

Jens Stoltenberg og jeg møter Trump under et NATO-toppmøte.

I dag onsdag har jeg tatt en kort pause fra regjeringsforhandlingene for å ha et møte med USAs president Donald Trump.

Målet mitt med møtet er å fremme norske interesser, ved å bekrefte og styrke båndene til vår nærmeste allierte. Forholdet til USA er grunnleggende viktig for oss.

Forsvars- og sikkerhetssamarbeidet er det viktigste utgangspunktet, men det er langt bredere enn som så. Møtet mitt med president Trump er et uttrykk for dette nære forholdet. Det er mange tema som er viktige å diskutere med den amerikanske presidenten. Det er ikke ofte at Norge får denne anledningen, og jeg vil legge vekt på det som er viktigst for vårt samarbeid og i vår utenrikspolitikk.

Sikkerhetssamarbeid vil stå sentralt. NATO er en del av dette, sammen med det bilaterale sikkerhets- og forsvarssamarbeidet. Fra andre verdenskrig har sikkerhet og forsvar vært fundamentet. Jeg er spesielt opptatt av å diskutere samarbeidet i nord, hvor Norges geostrategiske posisjon er av stor betydning for alliansen, og selvsagt for USA.

Aktuelle internasjonale spørsmål knyttet til Midtøsten (fredsprosessen, Syria, Iran, ISIL) er også på agendaen, sammen med Russland, Nord-Korea og Afghanistan.

Handel og næringsliv er også et viktig tema. Norske investeringer i USA er av stor betydning. Norske bedrifter understøtter om lag en halv million arbeidsplasser i USA. Dette viser at næringsinvesteringer og handel skaper jobber, også i USA. Det internasjonale handelssystemet, inkludert WTO, er svært viktig.

Det er et norsk syn at det er viktig med amerikansk lederskap globalt. Og dette gjelder på viktige områder som handel, klima, og menneskerettigheter. Og det bæres frem i de store multilaterale organisasjonene som FN og Verdensbanken, samt internasjonale avtaler.

For eksempel på klima, så vil det være viktig for meg å fremme norsk politikk om oppfyllelse av Paris-avtalen og at jeg mener den er viktig for både Norge og USA. Samtidig ser vi at amerikanske selskaper fortsatt vil dra USA i grønn retning. Mange amerikanske selskaper er verdensledende når det gjelder overgangen til miljøvennlig teknologi. Og der er det også gode muligheter for samarbeid.

Slike møter drar samarbeidet vårt videre.

Norge og USA har sammenfallende syn og interesser på mange områder. Men det er også områder hvor vi skiller lag. Det er naturlig og endrer ikke noe ved det grunnleggende interessefellesskapet. Vårt forhold styrkes av åpen dialog og vi har en sterk gjensidig interesse i et tett samarbeid.

Færre ledige og flere i jobb

Det viktigste for et bærekraftig velferdssamfunn er at flere jobber. De siste dagene har det kommet flere meldinger som viser vi er på rett kurs.

  • I slutten av november meldte SSB at ledigheten falt
  • I dag, 1. desember meldte Nav om den laveste ledigheten på 9 år
  • SSB melder om at de fremover forventer lavere ledighet, økende sysselsetting

Hvis det nå lykkes å øke andelen sysselsatte, har vi snudd en trend som har vært nedadgående i nesten ti år. Det vil styrke den økonomiske bærekraften i velferdssamfunnet og gjøre at færre mennesker blir stående på utsiden av arbeidslivet, noe som vil gi færre fattige og mindre sosiale forskjeller.

Fremover blir det viktig å fortsette arbeidet med gode rammevilkår for næringslivet, en finanspolitikk som ikke forverrer konkurransesituasjonen og å digitalisere og modernisere slik at vi frigjør ressurser til viktige oppgaver.

Sammen med politikk for mer kunnskap og kompetanse, enten det er tidlig innsats i skolen eller å lære hele livet, så legger vi grunnlaget for at flere er kvalifisert til jobbene som kommer med økt økonomisk vekst. Det er det tryggeste fundamentet for et bærekraftig velferdssamfunn.