Bli demensvenn!


Hukommelsen er en viktig del av hverdagen vår. Enten det dreier seg om å huske koden til bankkortet, eller hente frem minner fra barndommen i hyggelige samtaler med familie og venner.

De fleste av oss har kjent på ubehaget ved «å glemme». Det kan enten være et passord, eller et tall du trenger i diskusjonen ved lunchbordet. For mange eldre blir slike opplevelser en del av hverdagen.

Mennesker som rammes av demens opplever ofte å miste nettverk når de trenger det som mest. Noen blir isolert eller trekker seg tilbake fra samfunnet, fordi de  føler seg misforstått.

Da regjeringen utviklet Demensplan 2020 fikk vi mange innspill fra personer med demens og deres pårørende på dialogmøtene vi arrangerte rundt i landet. Mange av innspillene handlet om deltakelse.

De handlet om behovet for å delta i avgjørelser om eget liv. De handlet om behovet for å delta i dagliglivet. Og om å få bruke egne ressurser og om å bli møtt med respekt og forståelse.

Derfor er et av de sentrale målene med nye planen å skape et samfunn der mennesker med demens kan delta. En av deltakerne på dialogmøtene sa det slik: “Vi har masse ressurser, unntatt hukommelse.”

Innspillene fra demensplanen har vi også tatt med oss da vi utarbeidet eldrereformen Leve Hele Livet. Mer kunnskap og mer åpenhet om sykdommen er kanskje det viktigste verktøyet for å legge til rette for mer deltakelse.

Vi arbeider målrettet med å heve kunnskapen om demens i helse- og omsorgstjenesten og i andre sektorer. Mange har blant annet fått opplæring i demensomsorg – men det er ikke nok.

Derfor er jeg veldig glad for kampanjen “Demensvenn” som skal spre kunnskap om demens og hvordan det er å leve med sykdommen. Å være demensvenn er en solidaritetserklæring til alle som er berørt av demens. Det innebærer ikke konkrete forpliktelser, utover å motta informasjon om demens og gjøre bruk av informasjonen i møte med personer som har demenssykdom.

Generalsekretær Lisbet Rugtvedt i Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

Det er viktig, og vi kan alle bidra.

Trykk her for å bidra (Nasjonalforeningen.no)

For mange av oss vil oppleve at noen vi bryr oss om får en demenssykdom. Noen av oss vil oppleve å få den selv.

Jeg har blitt demensvenn sammen med toppseriespillerne Anne Lise Olsen (Vålerenga), Ingrid Moe Wold (LSK Kvinner), Sofie Tunes (Lyn) og og Maren Hauge (Vålerenga).

Da trenger vi mer kunnskap i samfunnet om demens, og vi trenger kampanjer som Demensvenn.

Tusen takk for invitasjonen til å være med på denne viktige kampanjen.  Bli med du også.

Bedre tidlig innsats

Erna Solberg besøker Jar Skole..Foto.

Nye regler gir skolebarn tettere oppfølging og tidligere hjelp.

Snart skal 600 000 barn og unge gå inn skoleporten igjen. Foreldre skal følge 300 000 barn i barnehagen. For mange barn blir dette deres første dag i skolen og barnehagen. Mange gleder seg, og mange er nok også spente. Vår jobb er å sørge for gode barnehager der barn blir sett og trives, og en god skole som gir elevene kunnskap for livet etter skolen og fremtidens arbeidsliv.

Etter snart fem år med borgerlig styre er skolen på rett vei. Elevene lærer mer, er mer tilstede og flere fullfører videregående. Økte karakterkrav til lærerutdanningen, krav til faglig fordypning og en historisk satsing på videreutdanning, gjør at elevene oftere møter trygge og faglig sterke lærere.

Vi er godt i gang, men ikke i mål. Flere forbedringer vil komme. Over sommeren har det også trådt i kraft flere regler og satsinger som sikrer at det bygges et sterkere lag rundt barna.

I dag er det store forskjeller i kvaliteten og bemanningen i barnehagene. Oppfølgingen av barna varierer. Derfor innfører vi en helt ny nasjonal minstenorm for bemanningen, et skjerpet krav til pedagogisk bemanning, og språkkrav til de som vil jobbe i barnehagen. Når foreldre leverer i barnehagen, skal de være trygge på at barnet deres blir møtt med varme og omsorg av mange nok ansatte. De ansatte må også ha riktig kompetanse og erfaring slik at barnet får utvikle og utfolde seg i lek og språk. Den skjerpete pedagognormen vil øke andelen barnehagelærere fra 38 til 43 prosent av de ansatte. Dette vil gi alle barn god oppfølging uavhengig av hvilken barnehage de går i.

Barn er ekstra sårbare når de går fra barnehagen til skolen. Det er viktig at de og foreldrene opplever overgangen som trygg og god. Undersøkelser viser at en del kommuner mangler rutiner for overgangen. Derfor innfører vi en helt ny samarbeidsplikt for skole- og barnehageeiere. Kommunene skal sørge for at det blir utarbeidet lokale planer, og det skal tas særlig hensyn til barn med særlige behov. Når lærerne allerede første skoledag kjenner hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen, blir det lettere å sikre en god skolestart.

Elever som sliter, må få hjelp tidlig i skoleløpet, slik at de ikke bli hengende etter. Ingen elever skal slutte å rekke opp hånda. Derfor innfører vi en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever på 1.-4. trinn som strever med lesing, skriving og regning. Vårt mål er at ingen elever skal gå ut av grunnskolen uten disse grunnleggende ferdighetene.

Samtidig innfører vi sammen med KrF en nasjonal norm for lærertetthet. Det vil gi flere lærere i skolen, og en større mulighet for å gi mer hjelp til elevene, særlig for de som trenger det mest. Fra høsten blir det maksimalt 16 elever per lærer på 1.-4. trinn og maksimalt 21 elever på 5.–10. trinn.

Tidlig innsats handler også om å fange opp elever som opplever mobbing, vanskelige familiesituasjoner eller psykiske plager. Vi skal gi dem den hjelpen de trenger. Fra høsten får derfor skolen en plikt til å samarbeide med relevante kommunale tjenester når de skal følge opp elevene. Vi etablerer også en nasjonal ordning med mobbeombud i alle fylker. Ombudene vil styrke det lokale arbeidet mot mobbing i barnehager og skoler, og gi raskere hjelp til elever og barn som utsettes for mobbing.

Norge er et åpent samfunn der vi ser ansiktene til hverandre, slik skal det fortsette å være. Åpen kommunikasjon med barn, elever, studenter og nyankomne innvandrere er også avgjørende for et godt læringsmiljø. Derfor innfører vi et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg i all undervisning, også blant ansatte i barnehagen.

Bedre tidlig innsats står ikke i veien for forbedringer også for de som er ferdig med grunnskolen. Vi fortsetter satsingen på yrkesfag. For selv om stadig flere fullfører, er det fortsatt for mange som faller fra. Vi jobber med en omfattende fornyelse av yrkesfagutdanningen. Det skal gi elevene tidligere spesialisering i faget de skal jobbe med. Vi fortsetter også arbeidet med å skaffe flere læreplasser, slik at flere kan gjennomføre utdanningen og få fagbrev. I tillegg innfører vi denne høsten en helt ny ordning: Fagbrev på jobb. Den gjør det mulig for ufaglærte å ta fagbrev mens de står i yrker som de nesten er kvalifiserte for.
Har du et barn som starter i skolen denne høsten, er du kanskje mest opptatt av hvem barnet ditt begynner sammen med, eller hvilken lærer barnet får. Dette er selvfølgelig viktig. Men satsingene som vi innførte 1. august viser at barnehage, grunnskole og videregående skole henger sammen. Med bemannings- og pedagognorm, tidlig innsats, bedre samarbeid og engasjerte ansatte og lærere legger vi til rette for en barnehage som ser hvert enkelt barn, og en skole som gir barna bedre opplæring. Vi bygger rett og slett et sterkere lag rundt barna.