Vi må bruke mer penger på forsvaret

På VG-nett kan vi i dag lese at 86 prosent av afghanerne ifølge en meningsmåling mener at ISAF-styrkene (deriblant norske styrker) bidrar til å gjøre Afghanistan tryggere. Dette er et eksempel på hvor viktig den norske innsatsen og militær tilstedeværelse i landet er.

Samtidig svarer en stor andel i denne undersøkelsen at sikkerhetssituasjonen er meget utfordrende og at den har blitt forverret de siste fem årene. Sikkerhetsutfordringen i Afghanistan er ikke bare en stor utfordring for afghanerne, det er også den viktigste utfordringen for NATO. Som NATO-medlem har vi et betydelig ansvar for å ta vår del av ansvaret gjennom å bidra som best vi kan.

I den forbindelse var det svært interessant å lese hva USAs ambassadør Benson K. Whitney kom med i sin tale i Oslo Militære Samfund tidligere i uken. Ambassadøren understreker at en utstrakt hånd fra USA til Europa, Norge inkludert, må møtes med en vilje til å komme vår fremste allierte i møte, en større vilje til å ta ansvar både for egen sikkerhet og NATO-alliansens felles sikkerhet. Det er en klar utfordring til oss som norske politikere.

Konkret ber ambassadøren Norge om å styrke det norske forsvaret. Tallenes tale er klar: Etter 60 år med NATO-medlemskap bruker bare fem av medlemslandene to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) til forsvarsformål, slik målet i alliansen er. Norge ligger på 20. plass, og bruker 1,3 prosent av BNP. Det er ned fra 1,9 prosent for bare fem år siden, og fra ca. 3 prosent på høyden av den kalde krigen. Det norske forsvarsbudsjettet er i år på 33,4 milliarder norske kroner, en liten økning etter to år med kutt fra den rødgrønne regjeringen. Høyre har hvert år i denne stortingsperioden bevilget mer til Forsvaret i sine alternative budsjetter. Også i arbeidet med den nye langtidsplanen for 2009–2012 ønsket vi en ytterligere styrking av Forsvaret, men ble nedstemt i Stortinget.

2009 er det første året i denne nye langtidsplanen, som det rødgrønne flertallet i Stortinget vedtok med minst mulig flertall. Høyre valgte, sammen med en samlet opposisjon ikke å inngå et forlik med regjeringen om denne planen. Det er fordi vi mener at den rett og slett ikke er god nok. Gjennom regjeringens plan videreføres ubalansen i Forsvaret og de økonomiske forutsetningene holder ikke mål.

Forsvar er en av statens fundamentale oppgaver. Det er et grunnleggende og tidløst ansvar å sørge for sikkerheten til borgerne, til samfunnet og til staten. Uavhengig av det kortsiktige trusselbildet har Norge behov for et sterkt og anvendelig forsvar. Dette gjelder både for Norges egen del og i forhold til vår rolle i NATO. For et lite land er de to dessuten uatskillelige.

Vi leverer betydelige bidrag til internasjonale operasjoner, men slitasjen på soldatene våre er stor, alt for stor på noen miljøer. Hvis vi ikke vil redusere ambisjonene og bidragene internasjonalt, betyr det at vi må styrke Forsvaret. For Høyre, og for meg, er det viktig at Norge tar ansvar både for våre egne soldater og for våre allierte.

Venner stiller opp for hverandre. Når det å stille opp for vår nærmeste allierte samtidig betyr at vi kan handle i vår egen klare interesse, burde veien videre være såre enkel: Det norske Forsvaret må styrkes. Høyre er villige til å ta det ansvaret.

Haka i plata, Kristin?

I dagens VG uttrykker jeg min bekymring for at arbeidsledigheten kan bli rekordhøy og peker på at regjeringen har gjort for lite for sent, og bare bruker halve verktøykassen i kampen mot den økende ledigheten. Nye prognoser fra NAV støtter mine uttalelser og viser at arbeidsledigheten kan vokse til å omfatte nesten 150 000 mennsker i løpet av neste år. 

Kristin Halvorsen argumenterer ikke mot det jeg sier, hun velger heller å karakterisere det. Hun bør heller konsentrere seg om å forklare hvorfor det er så viktig å øke skattene for bedriftene og drepe investeringslysten når stadig flere bedrifter går i underskudd, med den konsekvens at flere blir sagt opp eller permittert.

Kristin tvinger norske familieeide bedrifter til å øke utbyttene p.g.a. økt formueskatt i en tid der de trenger kapital for å sikre arbeidsplassene. Stoltenberg har gjentatte ganger uttalt at det er vanskelig å finne målrettede tiltak for å lette situasjonen for privat sektor. Det er fordi regjeringen har låst seg selv til å ikke bruke det mest åpenbare tiltaket; nemlig skattelettelser.

Halvorsen kan fortsette å mene at skattelette er hakk i plata, men likevel har hun måtte bite i det sure eplet og gjennomføre Høyrepolitikk hun selv fjernet før krisen. Hun strammet inn på Skattefunn – skattelette på forskning og utvikling i bedriftene. P.g.a. krisen har hun måtte reversere det.

Regjeringspartiene på Stortinget har støttet Høyres forslag om høyere avskrivningssatser på maskiner, også et tiltak Kristin fjernet i begynnelsen av denne perioden. I krisen på begynnelsen av 90-tallet forsøkte AP-regjeringen seg med å øke skattetrykket på familieeide bedrifter gjennom økt formueskatt. De slo retrett da de så virkningen. Så lær av Gro: Økt skatt på bedrifter i krisetider forlenger og forverrer krisen!

Kristin: Lavere skatt er ikke hakk i plata, men et viktig verktøy for trygghet og optimisme. Det gir investeringslyst og trygger arbeidsplasser.