Samarbeid gjør oss bedre

Bildet er fra da jeg besøkte Kirkens Bymisjons “Arbeidslag” i høst. Foto: Kirkens bymisjon

I en verden preget av uro, bør vi verdsette og hegne om den norske stabiliteten.

Den gjør oss sterkere i møte med utfordringene vi står foran. Nordmenn er gode på samarbeid. På arbeidsplassen, i dugnader, i frivilligheten, mellom politiske partier og mellom partene i arbeidslivet. Samarbeid er noe av det som gjør samfunnet vårt så godt og stabilt som det er.

De som roper høyest

Jeg syns det er verdt å fremheve, fordi i den offentlige debatten får konflikt mye større oppmerksomhet enn konsensus. De som roper høyest og representerer ytterpunktene får ofte mest oppmerksomhet i mediene, både sosiale medier og tradisjonelle medier.

Heldigvis er ikke mengden støy på sosiale medier nødvendigvis en god indikator på hva befolkningen egentlig mener. Virkeligheten ser oftest annerledes ut. Ut fra støyen kunne man tro folk var blitt mer innvandringsfiendtlige.

Oppslutningen om EØS-avtalen har økt

Men det er kort tid siden det kom SSB-tall som viser det motsatte. Om kommentarfeltene representerte meningen til det brede lag av befolkningen ville man trodd EØS-avtalen var under sterkt folkelig press. Tallene viser at oppslutningen om EØS-avtalen har økt. Noe jeg tror også handler om at Brexit har synliggjort viktigheten av avtalen, og mangelen på god alternativer.

Det er viktig at vi ikke lar oss blende av konfliktbildet. Det brede lag av befolkningen er mer opptatt av et større sett med spørsmål som angår dem i hverdagen. F.eks en god skole, et godt helsetilbud og et samferdselstilbud som gjør hverdagslogistikken med barnehage, jobb og fritidsaktiviteter til å gå opp.

Langsiktig arbeid

På områder hvor det går bra at er det som oftest resultatet av langsiktig og tålmodig arbeid. Eksempelvis når regjeringen sammen med arbeidstakerne og arbeidsgiverne samarbeidet og ble enige om ny offentlig tjenestepensjon og ny IA-avtale. Slike saker skaper – naturlig nok – ikke samme støy som konfliktsakene ofte gjør.

Sammenlignet med verden rundt oss, er norske politiske uenigheter ofte mindre fundamentale. Kanskje det mest dramatiske i 2018 var KrFs debatt om hvilket regjeringssamarbeid de skulle søke. Hadde det blitt et regjeringsskifte, ville det skjedd i ordnede former. Det er ikke tilfelle over alt, ei heller i reelle demokratier.

Mye å glede seg over i 2018

Nordmenn har generelt høy tillit til myndighetene. Det tror jeg handler om at de anerkjenner at selv om man er uenig med politikken en regjering fører – så ønsker alle politikere å gjøre Norge til et bedre samfunn. Så er det uenighet om hva som gjør landet vårt bedre og hvilke virkemidler som er de riktige å bruke.
Uansett politisk ståsted, så har det skjedd mye i Norge i løpet av 2018 som man bør kunne glede seg over.

Flere i jobb

Ledigheten er nå den laveste siden finanskrisen. Sysselsettingsandelen øker. Det siste året er det blitt 55.000 flere jobber. Om lag tre av fire kommer i privat sektor. Dette styrker både den sosiale og økonomiske bærekraften i velferdssamfunnet.

Elevene er mer til stede på skolen

Det går riktig vei med mye i norsk skole. Elevene er mer til stede enn før, de lærer mer og flere fullfører videregående. Siden 2014 har nå 27.000 lærere fått tilbud om videreutdanning. Lærertettheten er den høyeste på et tiår, og samtidig mangler færre lærere fordypning i fagene de underviser i. Søkertallene til lærerutdanningen er rekordhøye. Dette styrker den sosiale bærekraften i velferdssamfunnet.

Dette må vi jobbe med fremover

Samtidig er det fortsatt ting som jeg tror det er tverrpolitisk enighet om at vi må gjøre bedre enn i dag. Flere innvandrere må komme i arbeid, derfor må vi satse mer på kompetanseheving og språkopplæring. Mer og bedre tidlig innsats så ingen elever blir hengende etter. En bedre spesialundervisning. Hvordan vi skal få det til, er det uenighet om – og den debatten håper jeg vi får anledning til å ta i 2019.

Internasjonalt kom en av de viktigste hendelsene på tampen av året. Klimatoppmøtet i Katowice kom frem til felles regler for hvordan vi kan gjennomføre Paris-avtalen. Jeg vil takke klima- og miljøminister Ola Elvestuen for innsatsen hans som pådriver. Det er et viktig bidrag til den klimamessige bærekraften.
2019 blir et spennende år.

EØS-avtalen 25 år

1.januar 2019 feirer EØS 25 år. EØS-avtalen er en kilde til velstand for en liten og åpen økonomi som Norge. I omstillingen av norsk økonomi som vi skal gjennom, så trenger vi EØS. Det er tydeligere enn kanskje noen gang, at private arbeidsplasser er avhengig av stabilitet og gode rammebetingelser ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt.

Derfor bekymrer det meg at EØS-avtalen står under så sterkt politisk press som den gjør. Enkelte etterlyser alternativer til avtalen. De bør se på hva som skjer i Storbritannia. Det er helt uaktuelt for en regjering ledet av meg, å skape usikkerhet om Norges tilknytning til EØS.

Forhandlinger om en ny regjering

Neste år vil vi gå i forhandlinger om en ny regjering. Det er for tidlig å si om vi lykkes, men jeg er optimistisk. Vi har likevel betydelige utfordringer. Vi er nødt til å holde igjen på offentlig pengebruk nå, ellers truer vi den økonomiske oppgangen gjennom økt press på kronekursen, samt konkurranse om arbeidskraften.

Det er en ramme vi må ha med oss i forhandlingene, som også legger begrensninger på ambisjonsnivået. Men erfaringen mellom de fire partiene er at vi greier å bli enige – slik vi har blitt om store reformer, statsbudsjetter og mye dag-til-dag politikk. Vi er ofte enige om målet. Uenigheten handler oftest om virkemidlene.

Jobb til flere med hull i CVen

Ett av målene jeg er sikker på at vi er enige om, er å få flere med hull i CVen og nedsatt funksjonsevne inn i arbeid. Nå som norsk økonomi er inne i en oppgangskonjunktur må vi få flere som står utenfor, inn i arbeidslivet. Vi kan ikke gjøre som under forrige høykonjunktur. Som LOs daværende sjeføkonom Stein Reegård sa i 2014: «Siden finanskrisen 2008 har hele sysselsettingsveksten tilfalt utenlandsk arbeidskraft.» Norske bedrifter må heller ringe NAV, enn til Polen. Norske myndigheter må jobbe mer med å kvalifisere folk til arbeid.

Løfte familier ut av fattigdom

Å få flere inn i arbeidslivet vil også være det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe en annen stor utfordring: Barn som vokser opp i vedvarende fattigdom. Å hjelpe foreldre i arbeid, vil løfte familier ut av fattigdom. I tillegg er det bekymringsfullt at det fødes for få barn i Norge, og vi trenger å forstå hvorfor mange utsetter å få barn – og dermed får færre barn. Derfor vil mange aspekter av barn og familiers situasjon være viktig i årene fremover.

Det er mye å ta fatt i. Men jeg er glad for at det er det vi skal jobbe mot – for mange andre land har betydelig større utfordringer. Gjennom samarbeid – mellom partier, organisasjoner og partene i arbeidslivet, så tror jeg vi vil lykkes med å håndtere utfordringene våre på en god måte.

Neste år, og i årene fremover.

Innlegget ble først publisert i Dagbladet.

Feil på feil på feil om sysselsetting fra Støre

Regjeringen i forbindelse den høytidelige åpningen av det 163. Storting.

I dag starter trontaledebatten i Stortinget. Debatten kalles også «opposisjonens debatt». Den innledes første dag av partiene på Stortinget. Som statsminister slipper jeg til på dag to.

For mange kan nok to fulle dager med politisk debatt bli i meste laget. For oss som liker å debattere og er opptatt av politikk er det ett av årets høydepunkt. Debatten er en mulighet til å bli kjente med flere av stortingsrepresentantene, og en mulighet for flere til å vise seg frem.

En god trontaledebatt får frem politiske forskjeller og tydeliggjør alternativene. Akkurat det siste kan kanskje bli litt vanskelig denne gang.

Det som er mindre givende å høre på er opposisjonens årlige fortellinger om hvor galt det går i landet vårt. Med alt. Ofte går det over stokk og stein.

Et favorittema for min motstander, Jonas Gahr Støre, har vært å fortelle oss at sysselsettingen går ned. I valgkampen i fjor ble han arrestert for den påstanden av Faktisk.no.

Til hans forsvar: Det var valgkamp, temperaturen var høy og utviklingen i arbeidsmarkedet hadde nettopp snudd. Men i september var han i gang igjen. Denne gang med en ny vri.

I Dagbladet 18. september stilte han til og med opp med en graf:

Faksimile Dagbladet 18. september.
Faksimile Dagbladet 18. september.

Problemet er bare at hans tall er altfor gamle. Legg merke til hvordan den røde linjen flater ut helt til høyre. Virkeligheten ser imidlertid slik ut:

Kilde: SSB.
Kilde: SSB.

Det har vært en betydelig forbedring det siste året denne regjeringen har styrt. Som figuren viser nærmer vi oss snart nivået fra 2013. Målet er å komme enda høyere, men går altså rett vei. Klart og tydelig.

En skulle kanskje tro at det å bli avslørt med feil tall to ganger gjør at man slutter med slike påstander. Men nei. På NTB i går kunne vi lese følgende:

«Støre legger til at en av de viktigste utfordringene vi står overfor er at en voksende andel av oss står utenfor arbeidslivet. Han poengterer at det ikke nevnes.»

Nei, Støre. Det nevnes ikke fordi det – fortsatt – ikke er slik! Snarere går det enda bedre enn det gjorde da du ble arrestert av faktisk.no i fjor. Se bare på denne grafen fra SSB:

Kilde: SSB.
Kilde: SSB.

Som jeg var inne på over: Det er lett å trå feil i en hektisk politisk debatt. Det gjør jeg også fra tid til annen. Jeg velger å tro at Støre ikke gjør dette bevisst.

Men det som forbauser meg er at Arbeiderpartiet er så lite i kontakt med utviklingen i det norske arbeidslivet. Hadde de hadde mer innsikt i hvordan arbeidslivet fungerer, hadde det vært lett å styre unna slike åpenbare tabber.

Og ikke minst la være å gjøre samme tabbe igjen og igjen – og igjen.

Kjenner man hvordan arbeidslivet fungerer, om vanlige folk har en jobb å gå til og hvordan folk flest har det på jobben, vil man også utvikle en politikk som løser virkelige problemer for virkelig mennesker i arbeidslivet.

På dette punktet har Arbeiderpartiet dessverre en lang vei å gå. Det er nok mer slik at de forsøker å fremstille arbeidslivet slik at det passer med deres gammeldagse politikk.

Jeg håper på en edruelig og saklig trontaledebatt de kommende to dagene. Noen tøffe slag hører med i politisk debatt. Det bidrar til å skape interesse og tydeliggjøre alternativene.

Men det er nok best å holde seg til fakta.

Det kan være greit å ha med seg følgende huskeregel når en hører på opposisjonens beskrivelser av det norske samfunnet de kommende dagene: Er det for galt til å være sant, så er det også det: Faktisk helt galt.