Bedre kvalitet og økt kapasitet i Eldreomsorgen

I går presenterte vi 10 tiltak for bedre kvalitet og 3 tiltak for å øke kapasiteten i eldreomsorgen i Norge.

Vårt utgangspunkt er at eldreomsorgen må gjøre det mulig for alle å ha god livskvalitet hele livet,De som bruker omsorgstjenester skal få dyrke hobbyer, komme ut og gå turer, oppleve kultur, være i aktivitet og ha meningsfulle samtaler med andre mennesker.

Selvfølgelig vil graden av deltagelse og aktivitet være ulik, de som f.eks kommer på sykehjem har enten svært dårlig helse eller er demente. De skal likevel ikke oppleve at våre omsorgsinstitusjoner er oppbevaringsplasser, omsorgen skal være god, måltider et høydepunkt og det skal være tilpassete aktiviteter. Særlig de som blir demente bor lenge på sykehjem. Det er kjent at vi overmedisinerer og at mangel på aktivitet gir økt behov for sovemedisin. Derfor mener vi det viktig å løfte kvalitet og kunnskap om kvaliteten i den enkelte kommunene.

Vi vet svært lite om kvaliteten på eldreomsorgen, hvilken hverdag de eldre opplever. Derfor foreslår vi kvalitetsnormer og muligheten til å måle hvor godt man oppnår målene. Da får den enkelte kommune og en pekepinn på hvor de ligger i forhold til andre. Dette er viktig for å lære av de beste.

Vi vet ikke nok om kvaliteten i norsk eldreomsorg, men vi vet at det bygges for få sykehjemsplasser, særlig med tanke på fremtidige behov,
Vi mener kommunene fortsatt skal ha ansvaret for hele eldreomsorgen, det vil gi den mest sammenhengende, fleksible og eldrenære omsorgen. Likevel gir ikke dagens finansieringsmodell en høy nok takt på sykehjemsutbygging. Kommunene peker ofte på at driftskostnadene for kommunene er høyere ved sykehjemsplasser enn ved heldøgnsomsorgplasser. I omsorgsboliger får eldre statlig bostøtte, medisiner dekkes gjennom det ordinære refusjonsystemet, og pasienthjelpemidler dekkes av hjelpemiddelsentralen. Alt dette bidrar til at drift av sykehjemsplasser blir dyrere for kommunene enn heldøgns omsorgsboliger.

Det er denne forskjellen vi har foreslått å kompensere for slik at kommunene ikke av økonomiske grunner velger omsorgsboliger fremfor sykehjemsplasser

Aftenposten gjør idag et nummer av at vi ikke vil tallfeste hvor mange sykehjemsplasser som skal bygges. Behovet for sykehjemsplasser avhenger av hvor godt utbygd andre tjenester er. God hjemmesykepleien, bokollektiv for demente, gode omsorgsboliger vil alle bidra til mindre behov. På den andre siden trekker samhandlingsreformen andre veien. Flere flyttes tidligere ut av sykehus. Beslutningen om hva som bygges er kommunenes, å gå ut med tallvalgløfter når en selv ikke skal vedta byggingen tror jeg er lite lurt. Våre forslag gjør utbyggingsvedtakene i kommunene mer behovsorientert enn økonomiorientert. Det er et viktig steg på veien til bedre eldreomsorg.

Under her finner du de konkrete forslagene vi fremmet.

Høyres tiltak for bedre kvalitet

1. Etablere nasjonale kvalitetsnormer for pleie- og omsorgssektoren. I sammen med KS, ansatte og brukerorganisasjonene bør staten få utarbeidet noen nasjonale kvalitetsindikatorer for både institusjonsbasert og hjemmebasert pleie- og omsorg. Disse skal fange opp brukerne og pårørendes opplevelser av kvalitet. Dette skal ikke komme i tillegg til eksisterende rapportering, men enten bygge på eksisterende eller erstatte unødvendig rapportering. Hensikten er å sikre sammenlignende informasjon. På den måten kan en bruke informasjonen meningsfullt i arbeidet med kvalitetsforbedring.

2. Innføre ordning med «Bruker- og pårørendeutvalg» i ved heldøgns pleie- og omsorgstilbudene i kommunene, etter modell fra FAU ene i skolen.

3. Støtte etablering av en frivillig organisasjon som kan representere pårørende lokalt og nasjonalt.

4. Kompetanseheving gjennom en statlig satsing på etter og videreutdanning for de som jobber i pleie- og omsorgssektoren. Etablere egne lederutviklingsprogrammer i sammen med KS.

5. Statens helsetilsyns landsomfattende tilsynsmeldinger om ulike tema i primærhelsetjenesten og årsrapportene til pasient og brukerombudene skal behandles i kommunestyrene som en egen sak om kvalitet i tjenesten.

6. Innføre kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgsloven.

7. Innføre nasjonale krav til legedekning på sykehjem og likestille lønnsvilkårene mellom sykehjemsleger og sykehusleger.

8. Satse på økt forskning i primærhelsetjenesten og etablere flere undervisningssykehjem

9. Etablere en forpliktende nasjonal opptrappingsplan for habiliterings- og rehabiliteringsfeltet.

10. Innføre fritt rehabiliteringsvalg

Høyres tiltak for bedre kapasitet:
1. Etablere en statlig driftstilskuddsordning for å nøytralisere forskjellen i driftskostnader mellom sykehjem og omsorgsboliger og stimulere kommunene til å bygge flere sykehjemsplasser.

2. Etablere en rentekompensasjonsordning på toppen av dagens husbankfinansiering av sykehjem og bofelleskap for demente.

3. Endre regelverket slik at det blir like enkelt for private/ideelle/borettslag å bygge ulike institusjoner og bofelleskap for eldre som det var å bygge ut barnehager.

Nye ideer, bedre tilbud til pasientene

Samhandlingsreform fører til at pasienter skrives ut fra sykehusene i rekordfart. Men det mangler kompetent personell som kan ta i mot pasientene i kommunen. Hvis reformen skal gi pasientene et bedre tilbud, må vi investere mer i helse- og omsorgspersonell i kommunene.

Gode intensjoner, men svikt i gjennomføring

Intensjonene med samhandlingsreformen er gode, og alle partier stiller seg bak dem. Vi skal forebygge mer, for å reparere mindre. Vi skal sørge for et mer helhetlig tilbud til pasientene, og tjenestene skal gis nærmere der de bor. Mange kommuner gjør en imponerende innsats for å ta det store ansvaret de nå har fått.

En utfordring med gjennomføringen av samhandlingsreformen, er at sykehusene skriver ut og bygger ned tilbud raskere enn kommunene bygger opp. Helsepersonell slår nå alarm, og flere har fortalt historier om hvordan alvorlig syke mennesker skrives ut fra sykehus for tidlig.  Helsedirektoratets tall viser at antall utskrivningsklare pasienter på sykehusene er om lag halvert. For mange pasienter betyr dette en forbedring, mens andre er ofre for et svarteperspill om ansvar mellom sykehus og kommuner. En av dem var en eldre mann som fortalte til Nrk at han følte seg presset inn i et hjørne fordi sykehuset ville skrive ham ut, uten at det fantes et tilbud til ham i kommunen.

Kommunene burde vært rustet opp med kompetanse og kapasitet før de fikk mer ansvar for alvorlig syke pasienter. I dag blir ansvaret for stadig flere kreftsyke, kolspasienter og alvorlig syke eldre overlatt til kommunene før de er ferdigbehandlet.  Hver tredje ansatt i helse- og omsorgstjenesten mangler relevant utdanning. De gjør en formidabel innsats, men pålegges ofte mer ansvar enn de har forutsetning for å håndtere. Mens om lag 46 % av alle sykepleiere i sykehusene har spesialistutdanning, gjelder det bare 19,9 % av sykepleierne i kommunehelsetjenesten. På sykehus er det en lege for annenhver pasient, som dermed har god tilgang på medisinsk behandling. I sykehjem, der beboere ofte har mange aktive og alvorlige diagnoser, får hver beboer i snitt bare vel en halv times legetilsyn pr uke. Vi ser også et urovekkende omfang av feilmedisinering og feilbehandling i kommunene.

Kompetanse er løsningen

Hvis samhandlingsreformen skal gi bedre tjenester til pasientene, kan vi ikke bare sende dem ut av sykehusene raskere. Vi må vi sørge for at de får bedre helsetjenester der de bor. Bedre kvalitet krever kompetanse. Det er nødvendig å investere mer i de ansatte, slik at de får bedre mulighet for å gi god behandling og pleie. Flere ufaglærte må få støtte til å ta fagbrev, og flere sykepleiere i kommunene bør få støtte til å ta spesialistutdanning.  Når det blir sterkere fagmiljøer i kommunene, vil dette også bli en mer attraktiv arbeidsplass for helsepersonell.

Sykepleierforbundet ferier i disse dager 100 års jubileum, og kan se tilbake på like mange års kamp for å sikre kompetanse og kvalitet i sykepleien. Jeg håper regjeringen vil støtte vårt forslag om å gi flere sykepleiere i kommunene støtte til videreutdanning, som setter dem i stand til å ivareta alvorlig syke mennesker som er sendt ut av sykehusene. Den planen regjeringen har på området, omsorgsplan 2015, bør bli mer ambisiøs for å møte de utfordringene vi ser i dag.

Flere plasser, ikke mer byråkrati

Høyre er også kritiske til regjeringens ordning med egenandel for sykehusopphold. Vi frykter at kommuner med en presset ressurssituasjon forsøker å unngå å legge pasienter inn på sykehus, fordi det koster dem dyrt. Dessuten har denne ordningen medført en byråkratisk pengeflytting som tar tid og krefter fra andre viktige oppgaver for helsetjeneste. Ordningen skaper en økonomisk usikkerhet både for sykehus og kommuner, som svekker muligheten for å gi gode helsetilbud. Høyre mener at vi må være villige til å endre denne ordningen, dersom den går på pasientsikkerheten løs. Samhandlingsreformen må ikke bli en pengeflyttingsreform, men en reform som forbedrer tilbudet til pasientene.

En annen viktig faktor for å lykkes med samhandlingsreformen, er å ha nok plasser med heldøgns omsorg og pleie i kommunene. Regjeringen Stoltenberg har lovet 12.000 nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Tall fra SSB viser imidlertid at det bare har blitt 944 flere plasser frem til 2011.

Høyres har foreslått å gi kommunene en bedre ordning for å finansiere sykehjemsplasser. Vi ønsker å forenkle regelverket slik at det blir letter å samarbeide med boligbyggelag og andre private aktører for å bygge flere sykehjemsplasser. Denne samarbeidsmodellen har sikret full barnehagedekning, og bør kunne brukes også for å sikre bedre sykehjemsdekning.

Resultater fremfor prestisje

Samhandlingsreformen er en viktig helsereform, men vi må ikke sette prestisje foran resultater. Vi må kunne erkjenne svikt, og ta ansvar for løsninger. Jeg håper vår nye Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre kan støtte forslaget om flere gode fagfolk og flere omsorgsplasser i kommunene.

 

Denne kronikken stod på trykk i Berges Tidende 27. september 2012