Publisert

Hva vil du med politiet, Jonas?

Her fra besøk i Tønsberg sommeren 2019. Foto: Casper Lehland

Det er mer enn fire år siden Stortinget vedtok nærpolitireformen, og siden er store endringer gjennomført. Først nå – og midt i valgkampen – kommer Jonas Gahr Støres utspill om at Ap trekker sin støtte til reformen. Betyr det at han også er misfornøyd med alle positive resultater vi har oppnådd?

Jeg har lest Støres utspill nøye, og har fortsatt problemer med å få tak i hvilke praktiske konsekvenser det vil få at støtten nå er trukket. Vil Ap kutte de 2800 ekstra årsverkene politiet har fått på fem år? Vil Ap kutte i den sterke satsingen regjeringen har hatt på styrket beredskap i politiet?

Vil Ap kutte i den sterke satsingen regjeringen har hatt på styrket beredskap i politiet?

De siste to årene har jeg besøkt alle politidistrikter i landet og fått en oppdatering på arbeidet med gjennomføringen av reformen. Den har vist meg at reformen er kommet godt i gang – den siste av de nye operasjonssentralene i de omorganiserte politidistriktene kom på nett i fjor sommer. Men arbeidet er ikke avsluttet. Å legge om måten politiet arbeider på, både ute der hvor hendelser skjer og ved skrivebordet der saker etterforskes, tar tid og krever opplæring i nye rutiner. Å styrke kvaliteten på politiarbeidet og ledelsen, som var blant de tingene Stortinget – også Arbeiderpartiet – var mest opptatt av, kan ikke skje over natten.

Så la meg vise frem noen av resultatene av politireformen og av regjeringens satsing på politiet:

Distrikt/særorganPolitiJuristerSivileSum alle
Oslo politidistrikt3595110420
Øst politidistrikt1873254272
Innlandet politidistrikt11828129
Sør-Øst politidistrikt7910-2366
Agder politidistrikt718787
Sør-Vest politidistrikt1991019227
Vest politidistrikt9021-10101
Møre og Romsdal politidistrikt816-1770
Trøndelag politidistrikt1121015137
Nordland politidistrikt578-1946
Troms politidistrikt7151591
Finnmark politidistrikt4613076
Sum politidistrikt1469164891721
Sum POD, PST, særorgan mm.209138871109
Sum16781769762830

Denne figuren viser økningen i bemanning i ulike deler av politiet fra 31. desember 2013 til 31. mars 2019. Som dere ser av figuren, har alle politidistrikt fått økt bemanningen i vår periode – ikke minst med politiutdannede. Et viktig mål har vært å øke den såkalte politidekningen til 2 politi pr. 1000 innbyggere, og vi er godt på vei. Dekningsgraden har gått fra 1,71 ved årsskiftet 2013/2014 til 1,95 ved sist årsskifte – vi ligger an til å nå målet i løpet av 2020.

Men synes alle disse nye politifolkene på gaten? Det er ikke sikkert. De aller fleste av politiets nå 17.800 ansatte har direkte eller indirekte blitt berørt av strukturendringene som politireformen har gitt. Alt arbeidet har ikke funnet sin endelige form ennå, og det er viktig at politiet synes ute i både store og små lokalsamfunn. Men like viktig er det at politiet tar tak i den kriminaliteten som nå i stadig større skjer på nett. Det skriver politilederen i Sogn og Fjordane, Arne Johannessen, godt om i dette innlegget. 

Bedre kvalitet

Politireformen gjør mange grep for å bedre kvaliteten på politiets arbeid. Det er viktig at etterforskning gjøres godt over hele landet. Blant annet gjør nye tekniske løsninger at mer av vitneavhør og annen tidlig etterforskning kan gjøres på åstedet, såkalt «politiarbeid på stedet». Det tar mer tid for politifolkene i patruljen, men alt tyder samtidig på at dette har økt kvaliteten på det arbeidet politiet i dag gjør. Vitnene husker bedre «der og da», og det er mer effektivt å gjøre vitneavhør på stedet enn å innkalle et vitne dager eller uker senere.

Nesten 8500 politifolk har til nå gjennomført opplæring i politiarbeid på stedet. Bedre etterforskning vil også være et pågående arbeid: 4000 har gjennomført årlig obligatorisk opplæring i tråd med etterforskningsløftet. Vi begynner nå å se resultater av arbeidet. Riksadvokaten skrev i mars at straffesakene i dag blir bedre, og ikke minst jevnere over det ganske land, etterforsket enn tidligere. 

Alvorlig kriminalitet

En av ambisjonene for politireformen var at politiet skulle settes bedre i stand til å håndtere alvorlig kriminalitet som overgrep mot barn. Det er en type kriminalitet som i stadig større grad skjer over nett, og hvor ulike politidistrikter hadde veldig varierende ressurser og kompetanse til å foreta etterforskning.

Nå jobber stadig flere i politiet nettopp med slike saker. Det gjøres ikke fra det enkelte lensmannskontor, men fra større og sterkere fagmiljøer som bistår innbyggere i hele landet – by og bygd. Det kan vi se ved å se på antall tilrettelagte avhør av barn og unge som har vært utsatt for vold eller overgrep: Tallet er økt fra 2652 avhør i 2013 til 5577 i 2018.

Disse avhørene og undersøkelsene er langt flere og langt grundigere enn før, og utføres ved 14 barnehus fra Kirkenes, Tromsø og Mosjøen i nord til Førde, Hamar og Kristiansand i sør.

Hvorfor er det viktig? 

Utvikling i ulike kriminalitetstyper 2014-2018.

Her ser vi utvikling i ulike kriminalitetstyper fra 2014 til 2018. Politiet fikk tidligere kritikk for ikke å jobbe nok bl.a. med seksuallovbrudd. Nå gjør politiet langt mer enn før. Det betyr ikke at vi nødvendigvis skal være fornøyde, men det betyr at langt flere enn før opplever at det de er blitt utsatt for tas på alvor. Samtidig må vi innse at dette er saker som er svært arbeidskrevende for politiet og krever en mer spesialisert kompetanse enn tidligere. Men der kriminaliteten er, der må politiet være. På sitt aller enkleste er det det politireformen handler om.

Er politireformen perfekt? 

Politireformen er ikke perfekt. Den er heller ikke ferdig. I løpet av høsten vil justisministeren legge frem en melding om politiet som gir oss mulighet til å vurdere om det er behov for justeringer. Vi ser for eksempel at vi skal la reformen virke noe mer før vi henter ut gevinster fra reformarbeidet, slik vi allerede offentliggjorde i revidert nasjonalbudsjett i vår.

Politiets 17.800 ansatte er blitt berørt av reformen gjennom å få ny sjef, nye kollegaer, nytt jobbsted og ikke minst gjennom å måtte jobbe på nye måter. Det er ingen tvil om at dette er en krevende og stor reform, men den var nøydvendig. Når Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet erklærer at de ikke lengre støtter reformen er det naturlig å tro at de mener retningen er feil. Men når han blir spurt er svaret litt mer penger. Det blir hult. Jeg mener ikke alt er perfekt. Slike reformer må alltid justeres litt, men retningen er riktig. 

Publisert

88dager igjen – bedre beredskap behandlet i Stortinget.

Innbyggernes sikkerhet er en av statens desidert viktigste oppgaver. Det å forvalte sikkerheten til folk var hovedgrunnen til at vi en gang begynte å organisere verden i stater.
Derfor er det viktig at både den ytre og den indre sikkerheten fungerer godt. 22. juli-kommisjonen avdekket mangler – uklar ledelse og stor avstand mellom den beredskapen vi trodde vi hadde, og den vi faktisk har. I dag behandlet vi meldingen om styrket beredskap i Stortinget. Regjeringens forslag til oppfølging av av 22.juli kommisjonens rapport.La meg dele noen av mine synspunkt fra debatten.

Rapportens konklusjoner var så alvorlig at mange tiltak må gjøres for å skapet bedre beredskap i årene fremover.
Det viktigste er ledelseskulturen. Det er også det vanskeligste. Den kan vi ikke bevilge oss til, og den kan vi ikke vedta i stortingssalen. Den dreier seg om hvordan vi holder beredskapsmeldingen kapasitet i fokus – kontinuerlig,og gjennomsyrende i alle ledd av d e etater som skal jobbe med beredskap. Derfor er det etter Høyres mening viktig at man styrker det på toppen. Det betyr at vi ønsker en egen koordinator ved Statsministerens kontor som skal sikre fremdrift og tyngde i arbeidet med sikkerhet og beredskap i Norge.

Vi skal bygge på de fire beredskapsprinsippene: ansvarsprinsippet, nærhetsprinsippet, likhetsprinsippet og samvirkeprinsippet. Men når vi skal ivareta de viktigste oppgavene, nemlig borgernes sikkerhet, er det et behov for at kunnskap deles mellom ulike departementer og beredskapsetater. Derfor er det også viktig at det ligger et ansvar som er tydelig og klart, for å følge opp utviklingen på området ved Statsministerens kontor. Da mener vi at sjansen for å lykkes ved en stor krise vil bli mye større enn det den var den 22. juli 2011.

I tillegg til det å styrke toppledelsen i Norge knyttet til dette er det viktig å styrke vår evne til å forebygge og forhindre. Derfor er det også viktig at Politiets sikkerhetstjeneste har de midler de trenger for å følge opp, undersøke og forebygge – for å forhindre.
Etter 11. september 2001 er det mange terroranslag som er stoppet, nettopp fordi sikkerhetsarbeidet har vært bedre, og fordi det har vært bedre utveksling mellom land. Det har bidratt til større trygghet, færre anslag og bedre kunnskap om hvordan ulike terrormiljøer organiseres. Det er derfor bra at vi til slutt fikk et utvalg som har gått igjennom PSTs arbeids- og ressurssituasjon, nå må utvalgets konklusjoner følges opp.

I tillegg til ledelseskultur er det viktig å innføre en læringskultur. Noe av det 22. juli-kommisjonen avdekket, var jo at problemene 22. juli ikke var ukjente. De hadde alle tidligere oppstått i ulike øvelser, men læringen fra det var ikke god nok. Det er også en av grunnene til at vi er nødt til å sørge for å ha et kontinuerlig toppfokus på spørsmål om sikkerhet i Norge.

Så er vi nødt til å bedre politiets evne til å håndtere terrorisme og annen kriminalitet. Det er viktig at vi opprettholder en modell der politiet er til stede i lokalmiljøet, der folk bor. Politiet må få færre oppgaver, slik at de har mulighet til å være tilgjengelig når publikum trenger det. Det er litt forstemmende at rapportene som kommer – i alle fall til media og til dels til oss – viser at det ikke er blitt en forenklet målstruktur i politiet etter 22. juli, men at det har blitt enda vanskeligere, enda mer komplisert, og mer byråkratisert. For rendyrker vi politirollen vil beredskapen bli vesentlig bedret. Der hvor politistasjoner og lensmannskontorer er plassert nærme hverandre, kan det på sikt være fornuftig å slå disse sammen til større og mer robuste enheter. Og som andre talere tidligere har sagt, ser vi frem til anbefalingene som kommer i neste uke.

Det er nødvendig at vi har et godt, spesialtrent politi, og siden det kan ta tid før politiet kan forvente bistand fra de spesialtrente delene, er vi nødt til å ha operative politifolk som har tilstrekkelig med trening til å håndtere alvorlige hendelser rundt om i hele landet.
For Forsvaret er det nødvendig å få avklart at det gjøres raskt, at vi senker tersklene og fjerner flaskehalsene, slik at politiet kan yte bistand så raskt som mulig.

Behandlingen i dag var et steg videre for å gjøre Norge til et sikrere sted og til å bedre beredskapen, men det er i oppfølgingen testen om vi har lært nok av tragedien den 22. Juli står.

Publisert

Behov for bredt anlagt politistudie

Norge har betydelige forbedringspotensial i samordningen av samfunnets beredskapsressurser. Høyre har derfor fremmet forslag om at det skal utarbeides en politistudie, hvor vi invitere alle partiene på Stortinget til en felles dugnad for å øke politibemanningen, styrke samfunnssikkerheten og bedre beredskapsnivået.

Trygghet er en del av den norske velferden. Dette er imidlertid ingen selvfølge. Hvis vi skal bevare de trygge lokalsamfunnene må vi bruke de riktige virkemidlene og gi et robust og fremtidsrettet svar på utfordringen fra de kriminelle. Vi blir stilt overfor utfordringer vi som samfunn ikke møtte for kun få år siden. Stortinget har i dag ikke tilstrekkelig kunnskap om hvilke behov politiet har for at vi skal ta et akseptabelt nivå på samfunnssikkerheten i Norge. Det er avgjørende for Stortingets dimensjonering av fremtidens politietat at analysene av kriminalitetsbildet og bemanningsbehovet sees i sammenheng.

Hvilken bemanning og beredskap kan innbyggerne forvente fra politiet? Landet rundt opplever lokalbefolkningen at politiet ikke er tilstedeværende. Svært mange politifolk jeg møter er ukomfortable i dagens situasjon, de opplever at regjeringens løfter om budsjettøkninger ikke følges opp med større muligheter til å bekjempe og forebygge kriminalitet lokalt. Politistudien må gi et klart svar på hva innbyggerne i de mange og svært ulike politidistriktene kan forvente av sitt lokale politi. Situasjonen i dag er at politidistriktene må velge mellom de store materiellinvesteringene og ansettelser av flere politifolk. En langsiktig og forpliktende opptrappingsplan for politibemanningen vil gjøre kortsiktige nedskjæringer unødvendig.

Høyre mener at håndtering av kriminalitetsutviklingen er på etterskudd. Derfor er det nødvendig at det gjennomføres en bredt anlagt politistudie, etter mal av forsvarsstudien. Forslaget om en politistudie er ikke nytt. Både i 2008 og 2010 fremmet jeg og andre stortingsrepresentanter fra Høyre slike forslag. Begge gangene var regjeringspartiene positive til intensjonene i forslagene, og enige i behovet. Under debattene i Stortinget roste justisminister Knut Storberget Høyre for å tenke helhetlig i vår justispolitikk. Allikevel ble forslagene stemt ned av regjeringspartiene. Behovet for en politistudie har ikke blitt mindre de siste årene. Storbergets konkrete handlinger har så langt vært å lage handlingsplaner, som i mange tilfeller kan ende med mer byråkrati og mindre handlefrihet til å prioritere ut fra behovene på det enkelte politikammeret. Politistudien vil sette politiet i stand til langsiktig planlegging.

Behovene Forsvaret, Heimevernet, Sivilforsvaret, Luftambulansen, Tollvesenet og politireserven har må sees samlet, og vurderes i et bredt perspektiv. Organisasjonsstrukturene, sambruk av personell og materiell for optimal ressursutnyttelse, varsling og kommunikasjonsutfordringer, kompetanseoppbygging og det juridiske rammeverket er sentrale komponenter i denne beredskapsoppbyggingen. Det er samfunnsøkonomisk gode grunner til at man bør se slike ressurser i sammenheng. Politistudien må vise hvordan dette samarbeidspotensialet mellom justis- og forsvarssektoren kan realiseres til samfunnets beste. Målet med en slik gjennomgang er å etablere økt samfunnssikkerhet, samtidig som fundamentale verdier som rettssikkerhet og demokrati blir godt ivaretatt og videreført. Høyre mener derfor det er behov for at Stortinget står samlet om noen sentrale prinsipper som må ligge til grunn for oppbyggingen av beredskapsnivået.

Publisert

– Norge skal ikke være et fristed for kriminelle!

Det er uten tvil en stor utfordring for Norge at veksten av grunnløse asylsøkere er ute av kontroll, og at stadig flere ankommer landet uten identifikasjonspapirer. Jeg mener Regjeringen har et stort ansvar for situasjonen, fordi den har gitt utydelige signaler, samt at tiltak iverksettes altfor sent. Det medfører store ufordringer.

La meg starte med å si at vi som nasjon har både et folkerettslig og moralsk ansvar får å tilby forfulgte mennesker et beskyttelsesopphold. Det er en humanistisk arv vi skal være stolte av og som vi skal ta vare på! Problemet er at under denne regjeringen har det ankommet rekordmange asylsøkere uten et reelt behov for beskyttelse. Det bidrar til å svekke asylinstituttet som helhet og er en utvikling vi må reversere.

Da jeg var kommunalminister fikk Samarbeidsregjeringen ned antallet asylsøknader fra 17000 til 5000 på tre år. Mange synes jeg var for streng, men jeg mener at det var helt nødvendig og viser tydelig at det er mulig å snu trenden – dersom det er politisk vilje.

Kriminelle asylsøkere
I Dagbladet (ikke på nett) slår Politiets Fellesforbund alarm. Arne Johannessen hevder at Norge har blitt et fristed for identitetløse kriminelle asylsøkere, og at bare i år vil over 18 000 ID-løse asylanter begå gjentatte kriminelle handlinger. Jeg mener vi må være ytterst varsom med å koble kriminalitet og innvandring. Det er selvfølgelig ikke noen nødvendig sammenheng. På den annen side så er Politiets beskrivelse selvfølgelig helt uakseptabelt. NORGE SKAL IKKE VÆRE ET FRISTED FOR KRIMINELLE ASYLSØKERE!

Høyre har fremmet en rekke forslag for å redusere ankomsten av grunnløse asylsøkere, i tillegg til å øke utsendelsen av disse. Blant forslagene er at regjeringen må forvare asylsøkere som begår gjentatte kriminelle handlinger, inntil asylsøknaden er ferdigbehandlet. Vi trenger flere sivilt ansatte til å uttransportere grunnløse asylanter. Slik at utlendingsenheten i politi kan bruke mer ressurser på å sørge for å returnere flere av de som pågripes!

Mer politi
I motsetning til hva Justisminister Knut Storberget hevder, så er politiet underfinansiert av den rødgrønne regjeringen. Vi klarer ikke å redusere omfanget av kriminalitet uten å styrke politiet. Høyre har derfor gjennom mange år bevilget mer penger til politiet enn Regjeringen, og mer enn det Ap gjorde da de var i opposisjon. Jeg har lovet at med Høyre i regjering skal vi få 1 500 flere årsverk i politiet. En stor andel av de sivile som også skal ansettes vil i tillegg frigjøre mye politikraft – slik at den reelle økningen blir enda større.

Jeg vil ha nulltoleranse mot narkotika etter modell fra New York (slik også Arne Johannessen peker på i dagens Dagblad.) Det innebærer at all bruk, omsetning og oppbevaring skal slås ned på. I dag er signalet til unge mennesker at norsk lov er veiledende – det er totalt uakseptabelt!

Det er tre grep som må foretas raskt. For det første, begrense strømmen av grunnløse asylsøkere. For det andre må vi slå ned på ID-løse kriminelle asylsøkere. De skal enten i fengsel eller ut av landet, endelig må vi få flere politifolk i gatene slik at folk igjen kan bevege seg utendørs uten å føle frykt. Hva jeg kaller trygge lokalsamfunn.

Justisministerens problem er at han forsøker å rosemale situasjonen. Han prøver kontinuerlig å innbille det norske folk at situasjonen er under kontroll. Politiets beskrivelse og folk flest sin opplevelse av situasjonen er helt annerledes enn Justisministerens skjønnmaling. Det forteller meg at vi trenger en ny justisminister og en ny regjering, som forstår situasjonen og er beredt til å handle deretter!