88dager igjen – bedre beredskap behandlet i Stortinget.

Innbyggernes sikkerhet er en av statens desidert viktigste oppgaver. Det å forvalte sikkerheten til folk var hovedgrunnen til at vi en gang begynte å organisere verden i stater.
Derfor er det viktig at både den ytre og den indre sikkerheten fungerer godt. 22. juli-kommisjonen avdekket mangler – uklar ledelse og stor avstand mellom den beredskapen vi trodde vi hadde, og den vi faktisk har. I dag behandlet vi meldingen om styrket beredskap i Stortinget. Regjeringens forslag til oppfølging av av 22.juli kommisjonens rapport.La meg dele noen av mine synspunkt fra debatten.

Rapportens konklusjoner var så alvorlig at mange tiltak må gjøres for å skapet bedre beredskap i årene fremover.
Det viktigste er ledelseskulturen. Det er også det vanskeligste. Den kan vi ikke bevilge oss til, og den kan vi ikke vedta i stortingssalen. Den dreier seg om hvordan vi holder beredskapsmeldingen kapasitet i fokus – kontinuerlig,og gjennomsyrende i alle ledd av d e etater som skal jobbe med beredskap. Derfor er det etter Høyres mening viktig at man styrker det på toppen. Det betyr at vi ønsker en egen koordinator ved Statsministerens kontor som skal sikre fremdrift og tyngde i arbeidet med sikkerhet og beredskap i Norge.

Vi skal bygge på de fire beredskapsprinsippene: ansvarsprinsippet, nærhetsprinsippet, likhetsprinsippet og samvirkeprinsippet. Men når vi skal ivareta de viktigste oppgavene, nemlig borgernes sikkerhet, er det et behov for at kunnskap deles mellom ulike departementer og beredskapsetater. Derfor er det også viktig at det ligger et ansvar som er tydelig og klart, for å følge opp utviklingen på området ved Statsministerens kontor. Da mener vi at sjansen for å lykkes ved en stor krise vil bli mye større enn det den var den 22. juli 2011.

I tillegg til det å styrke toppledelsen i Norge knyttet til dette er det viktig å styrke vår evne til å forebygge og forhindre. Derfor er det også viktig at Politiets sikkerhetstjeneste har de midler de trenger for å følge opp, undersøke og forebygge – for å forhindre.
Etter 11. september 2001 er det mange terroranslag som er stoppet, nettopp fordi sikkerhetsarbeidet har vært bedre, og fordi det har vært bedre utveksling mellom land. Det har bidratt til større trygghet, færre anslag og bedre kunnskap om hvordan ulike terrormiljøer organiseres. Det er derfor bra at vi til slutt fikk et utvalg som har gått igjennom PSTs arbeids- og ressurssituasjon, nå må utvalgets konklusjoner følges opp.

I tillegg til ledelseskultur er det viktig å innføre en læringskultur. Noe av det 22. juli-kommisjonen avdekket, var jo at problemene 22. juli ikke var ukjente. De hadde alle tidligere oppstått i ulike øvelser, men læringen fra det var ikke god nok. Det er også en av grunnene til at vi er nødt til å sørge for å ha et kontinuerlig toppfokus på spørsmål om sikkerhet i Norge.

Så er vi nødt til å bedre politiets evne til å håndtere terrorisme og annen kriminalitet. Det er viktig at vi opprettholder en modell der politiet er til stede i lokalmiljøet, der folk bor. Politiet må få færre oppgaver, slik at de har mulighet til å være tilgjengelig når publikum trenger det. Det er litt forstemmende at rapportene som kommer – i alle fall til media og til dels til oss – viser at det ikke er blitt en forenklet målstruktur i politiet etter 22. juli, men at det har blitt enda vanskeligere, enda mer komplisert, og mer byråkratisert. For rendyrker vi politirollen vil beredskapen bli vesentlig bedret. Der hvor politistasjoner og lensmannskontorer er plassert nærme hverandre, kan det på sikt være fornuftig å slå disse sammen til større og mer robuste enheter. Og som andre talere tidligere har sagt, ser vi frem til anbefalingene som kommer i neste uke.

Det er nødvendig at vi har et godt, spesialtrent politi, og siden det kan ta tid før politiet kan forvente bistand fra de spesialtrente delene, er vi nødt til å ha operative politifolk som har tilstrekkelig med trening til å håndtere alvorlige hendelser rundt om i hele landet.
For Forsvaret er det nødvendig å få avklart at det gjøres raskt, at vi senker tersklene og fjerner flaskehalsene, slik at politiet kan yte bistand så raskt som mulig.

Behandlingen i dag var et steg videre for å gjøre Norge til et sikrere sted og til å bedre beredskapen, men det er i oppfølgingen testen om vi har lært nok av tragedien den 22. Juli står.

Behov for bredt anlagt politistudie

Norge har betydelige forbedringspotensial i samordningen av samfunnets beredskapsressurser. Høyre har derfor fremmet forslag om at det skal utarbeides en politistudie, hvor vi invitere alle partiene på Stortinget til en felles dugnad for å øke politibemanningen, styrke samfunnssikkerheten og bedre beredskapsnivået.

Trygghet er en del av den norske velferden. Dette er imidlertid ingen selvfølge. Hvis vi skal bevare de trygge lokalsamfunnene må vi bruke de riktige virkemidlene og gi et robust og fremtidsrettet svar på utfordringen fra de kriminelle. Vi blir stilt overfor utfordringer vi som samfunn ikke møtte for kun få år siden. Stortinget har i dag ikke tilstrekkelig kunnskap om hvilke behov politiet har for at vi skal ta et akseptabelt nivå på samfunnssikkerheten i Norge. Det er avgjørende for Stortingets dimensjonering av fremtidens politietat at analysene av kriminalitetsbildet og bemanningsbehovet sees i sammenheng.

Hvilken bemanning og beredskap kan innbyggerne forvente fra politiet? Landet rundt opplever lokalbefolkningen at politiet ikke er tilstedeværende. Svært mange politifolk jeg møter er ukomfortable i dagens situasjon, de opplever at regjeringens løfter om budsjettøkninger ikke følges opp med større muligheter til å bekjempe og forebygge kriminalitet lokalt. Politistudien må gi et klart svar på hva innbyggerne i de mange og svært ulike politidistriktene kan forvente av sitt lokale politi. Situasjonen i dag er at politidistriktene må velge mellom de store materiellinvesteringene og ansettelser av flere politifolk. En langsiktig og forpliktende opptrappingsplan for politibemanningen vil gjøre kortsiktige nedskjæringer unødvendig.

Høyre mener at håndtering av kriminalitetsutviklingen er på etterskudd. Derfor er det nødvendig at det gjennomføres en bredt anlagt politistudie, etter mal av forsvarsstudien. Forslaget om en politistudie er ikke nytt. Både i 2008 og 2010 fremmet jeg og andre stortingsrepresentanter fra Høyre slike forslag. Begge gangene var regjeringspartiene positive til intensjonene i forslagene, og enige i behovet. Under debattene i Stortinget roste justisminister Knut Storberget Høyre for å tenke helhetlig i vår justispolitikk. Allikevel ble forslagene stemt ned av regjeringspartiene. Behovet for en politistudie har ikke blitt mindre de siste årene. Storbergets konkrete handlinger har så langt vært å lage handlingsplaner, som i mange tilfeller kan ende med mer byråkrati og mindre handlefrihet til å prioritere ut fra behovene på det enkelte politikammeret. Politistudien vil sette politiet i stand til langsiktig planlegging.

Behovene Forsvaret, Heimevernet, Sivilforsvaret, Luftambulansen, Tollvesenet og politireserven har må sees samlet, og vurderes i et bredt perspektiv. Organisasjonsstrukturene, sambruk av personell og materiell for optimal ressursutnyttelse, varsling og kommunikasjonsutfordringer, kompetanseoppbygging og det juridiske rammeverket er sentrale komponenter i denne beredskapsoppbyggingen. Det er samfunnsøkonomisk gode grunner til at man bør se slike ressurser i sammenheng. Politistudien må vise hvordan dette samarbeidspotensialet mellom justis- og forsvarssektoren kan realiseres til samfunnets beste. Målet med en slik gjennomgang er å etablere økt samfunnssikkerhet, samtidig som fundamentale verdier som rettssikkerhet og demokrati blir godt ivaretatt og videreført. Høyre mener derfor det er behov for at Stortinget står samlet om noen sentrale prinsipper som må ligge til grunn for oppbyggingen av beredskapsnivået.