Fattigdom skal ikke gå i arv

Vi må bruke de gode tidene til å få flere i jobb og hjelpe familiene som sliter med lav inntekt. Gratis barnehage til flere er et tiltak som regjeringen legger frem i statsbudsjettet.

Store barneøyne og spente smil møter oss når vi kommer inn døren. Siv, Trine og jeg er på besøk i Torshovdalen barnehage for å danse BliMe-dansen og for å se hvor viktig barnehagen er for å integrere familier inn i det norske samfunn. Før vi danser forteller barna ivrig om gårsdagens tur til sentrum, og mange fine tegninger skal vises frem.

Mange tenker at barnehage er til for foreldrene, slik at de kan gå på jobb. Men sannheten er at barnehage er for barn! Fordi den legger et godt grunnlag for videre utvikling, blant annet ved å utvikle språk og sosiale ferdigheter.

Forskning viser at barn som kommer tidlig i barnehage gjør det bedre på skolen og lykkes mer i livet.

Regjeringen har allerede innført gratis barnehage (gratis kjernetid) for tre-, fire og fem-åringene. Nå utvider vi ordningen slik at også to-åringene får gratis barnehage fra 1. august 2019.

For å sikre gratis barnehage til flere foreslår samtidig at foreldre som ikke sliter med dårlig økonomi betaler en femtilapp mer i måneden fra august neste år.

Her er jeg på besøk i Torshovdalen barnehage sammen med Siv Jensen (FrP) og Trine Skei Grande (V).

I Jeløya-erklæringen pekte regjeringen ut seks store utfordringer Norge står overfor, og som vi må løse. En av disse utfordringene er å redusere fattigdom. Andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt har vært økende gjennom mange år.

Fattigdom handler ofte om at mor eller far ikke er i jobb. Derfor er det aller viktigste at flere kommer i jobb. Da må det skapes flere jobber, og vi må kvalifisere folk til jobbene. I tillegg må vi hindre at fattigdom går i arv.

Barn i lavinntektsfamilier skal ha de samme mulighetene til å skape sin egen fremtid som andre.

Regjeringen har de siste årene hatt en rekordsatsing for å hjelpe barn i lavinntektsfamilier. Behovet er imidlertid stort, og i 2019-budsjettet setter regjeringen av ytterligere 181 millioner til målrettede tiltak for disse barna.

Det betyr at vi nå bruker i underkant av 900 millioner kroner på målrettet bekjempelse av barnefattigdom.

I praksis betyr satsingen at flere familier skal få bostøtte slik at de kan skape et trygt hjem for seg og sine. Enda flere barn skal få tilbud om gratis fritidstilbud i sin kommune.

Vi styrker satsingen i by-områdene i Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim og Stavanger. Og enda flere barn skal få reise på ferie selv om mor og far har dårlig økonomi.

Som statsminister har jeg flere år besøkt tilbudet ferie for alle – som blant annet drives av Røde Kors. Med støtte fra statsbudsjettet kan organisasjonen tilby ferietur til foreldre og barn. Det kan være mange grunner til at mor eller far ikke kan spandere ferie på familien.

Det kan være dårlig økonomi er psykiske utfordringer. Senest i sommer besøkte jeg Røde Kors/Ferie for alle på Oscarsborg – og kjørte ribb-båt med smilende barn. Slike opplevelser gjør inntrykk både på meg og på de familiene som får ferieopplevelser.

Neste år skal vi sørge for at enda flere barn og foreldre har gode ferieminner å fortelle om når høstregnet kommer.

Når vi diskuterer fattigdom handler det ofte om statistikk og hvor mye penger familiene bør få. Men mange hjelpetiltak som gratis barnehage og ferie for alle måles ikke i statistikkene. Likevel betyr tiltakene så mye i folks hverdag.

I Torshovdalen barnehage har vi danset, lest og lekt. Neste år får enda flere barn mulighet til å bli med på leken.

Bedre tidlig innsats

Erna Solberg besøker Jar Skole..Foto.

Nye regler gir skolebarn tettere oppfølging og tidligere hjelp.

Snart skal 600 000 barn og unge gå inn skoleporten igjen. Foreldre skal følge 300 000 barn i barnehagen. For mange barn blir dette deres første dag i skolen og barnehagen. Mange gleder seg, og mange er nok også spente. Vår jobb er å sørge for gode barnehager der barn blir sett og trives, og en god skole som gir elevene kunnskap for livet etter skolen og fremtidens arbeidsliv.

Etter snart fem år med borgerlig styre er skolen på rett vei. Elevene lærer mer, er mer tilstede og flere fullfører videregående. Økte karakterkrav til lærerutdanningen, krav til faglig fordypning og en historisk satsing på videreutdanning, gjør at elevene oftere møter trygge og faglig sterke lærere.

Vi er godt i gang, men ikke i mål. Flere forbedringer vil komme. Over sommeren har det også trådt i kraft flere regler og satsinger som sikrer at det bygges et sterkere lag rundt barna.

I dag er det store forskjeller i kvaliteten og bemanningen i barnehagene. Oppfølgingen av barna varierer. Derfor innfører vi en helt ny nasjonal minstenorm for bemanningen, et skjerpet krav til pedagogisk bemanning, og språkkrav til de som vil jobbe i barnehagen. Når foreldre leverer i barnehagen, skal de være trygge på at barnet deres blir møtt med varme og omsorg av mange nok ansatte. De ansatte må også ha riktig kompetanse og erfaring slik at barnet får utvikle og utfolde seg i lek og språk. Den skjerpete pedagognormen vil øke andelen barnehagelærere fra 38 til 43 prosent av de ansatte. Dette vil gi alle barn god oppfølging uavhengig av hvilken barnehage de går i.

Barn er ekstra sårbare når de går fra barnehagen til skolen. Det er viktig at de og foreldrene opplever overgangen som trygg og god. Undersøkelser viser at en del kommuner mangler rutiner for overgangen. Derfor innfører vi en helt ny samarbeidsplikt for skole- og barnehageeiere. Kommunene skal sørge for at det blir utarbeidet lokale planer, og det skal tas særlig hensyn til barn med særlige behov. Når lærerne allerede første skoledag kjenner hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen, blir det lettere å sikre en god skolestart.

Elever som sliter, må få hjelp tidlig i skoleløpet, slik at de ikke bli hengende etter. Ingen elever skal slutte å rekke opp hånda. Derfor innfører vi en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever på 1.-4. trinn som strever med lesing, skriving og regning. Vårt mål er at ingen elever skal gå ut av grunnskolen uten disse grunnleggende ferdighetene.

Samtidig innfører vi sammen med KrF en nasjonal norm for lærertetthet. Det vil gi flere lærere i skolen, og en større mulighet for å gi mer hjelp til elevene, særlig for de som trenger det mest. Fra høsten blir det maksimalt 16 elever per lærer på 1.-4. trinn og maksimalt 21 elever på 5.–10. trinn.

Tidlig innsats handler også om å fange opp elever som opplever mobbing, vanskelige familiesituasjoner eller psykiske plager. Vi skal gi dem den hjelpen de trenger. Fra høsten får derfor skolen en plikt til å samarbeide med relevante kommunale tjenester når de skal følge opp elevene. Vi etablerer også en nasjonal ordning med mobbeombud i alle fylker. Ombudene vil styrke det lokale arbeidet mot mobbing i barnehager og skoler, og gi raskere hjelp til elever og barn som utsettes for mobbing.

Norge er et åpent samfunn der vi ser ansiktene til hverandre, slik skal det fortsette å være. Åpen kommunikasjon med barn, elever, studenter og nyankomne innvandrere er også avgjørende for et godt læringsmiljø. Derfor innfører vi et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg i all undervisning, også blant ansatte i barnehagen.

Bedre tidlig innsats står ikke i veien for forbedringer også for de som er ferdig med grunnskolen. Vi fortsetter satsingen på yrkesfag. For selv om stadig flere fullfører, er det fortsatt for mange som faller fra. Vi jobber med en omfattende fornyelse av yrkesfagutdanningen. Det skal gi elevene tidligere spesialisering i faget de skal jobbe med. Vi fortsetter også arbeidet med å skaffe flere læreplasser, slik at flere kan gjennomføre utdanningen og få fagbrev. I tillegg innfører vi denne høsten en helt ny ordning: Fagbrev på jobb. Den gjør det mulig for ufaglærte å ta fagbrev mens de står i yrker som de nesten er kvalifiserte for.
Har du et barn som starter i skolen denne høsten, er du kanskje mest opptatt av hvem barnet ditt begynner sammen med, eller hvilken lærer barnet får. Dette er selvfølgelig viktig. Men satsingene som vi innførte 1. august viser at barnehage, grunnskole og videregående skole henger sammen. Med bemannings- og pedagognorm, tidlig innsats, bedre samarbeid og engasjerte ansatte og lærere legger vi til rette for en barnehage som ser hvert enkelt barn, og en skole som gir barna bedre opplæring. Vi bygger rett og slett et sterkere lag rundt barna.