Bedre tidlig innsats

Erna Solberg besøker Jar Skole..Foto.

Nye regler gir skolebarn tettere oppfølging og tidligere hjelp.

Snart skal 600 000 barn og unge gå inn skoleporten igjen. Foreldre skal følge 300 000 barn i barnehagen. For mange barn blir dette deres første dag i skolen og barnehagen. Mange gleder seg, og mange er nok også spente. Vår jobb er å sørge for gode barnehager der barn blir sett og trives, og en god skole som gir elevene kunnskap for livet etter skolen og fremtidens arbeidsliv.

Etter snart fem år med borgerlig styre er skolen på rett vei. Elevene lærer mer, er mer tilstede og flere fullfører videregående. Økte karakterkrav til lærerutdanningen, krav til faglig fordypning og en historisk satsing på videreutdanning, gjør at elevene oftere møter trygge og faglig sterke lærere.

Vi er godt i gang, men ikke i mål. Flere forbedringer vil komme. Over sommeren har det også trådt i kraft flere regler og satsinger som sikrer at det bygges et sterkere lag rundt barna.

I dag er det store forskjeller i kvaliteten og bemanningen i barnehagene. Oppfølgingen av barna varierer. Derfor innfører vi en helt ny nasjonal minstenorm for bemanningen, et skjerpet krav til pedagogisk bemanning, og språkkrav til de som vil jobbe i barnehagen. Når foreldre leverer i barnehagen, skal de være trygge på at barnet deres blir møtt med varme og omsorg av mange nok ansatte. De ansatte må også ha riktig kompetanse og erfaring slik at barnet får utvikle og utfolde seg i lek og språk. Den skjerpete pedagognormen vil øke andelen barnehagelærere fra 38 til 43 prosent av de ansatte. Dette vil gi alle barn god oppfølging uavhengig av hvilken barnehage de går i.

Barn er ekstra sårbare når de går fra barnehagen til skolen. Det er viktig at de og foreldrene opplever overgangen som trygg og god. Undersøkelser viser at en del kommuner mangler rutiner for overgangen. Derfor innfører vi en helt ny samarbeidsplikt for skole- og barnehageeiere. Kommunene skal sørge for at det blir utarbeidet lokale planer, og det skal tas særlig hensyn til barn med særlige behov. Når lærerne allerede første skoledag kjenner hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen, blir det lettere å sikre en god skolestart.

Elever som sliter, må få hjelp tidlig i skoleløpet, slik at de ikke bli hengende etter. Ingen elever skal slutte å rekke opp hånda. Derfor innfører vi en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever på 1.-4. trinn som strever med lesing, skriving og regning. Vårt mål er at ingen elever skal gå ut av grunnskolen uten disse grunnleggende ferdighetene.

Samtidig innfører vi sammen med KrF en nasjonal norm for lærertetthet. Det vil gi flere lærere i skolen, og en større mulighet for å gi mer hjelp til elevene, særlig for de som trenger det mest. Fra høsten blir det maksimalt 16 elever per lærer på 1.-4. trinn og maksimalt 21 elever på 5.–10. trinn.

Tidlig innsats handler også om å fange opp elever som opplever mobbing, vanskelige familiesituasjoner eller psykiske plager. Vi skal gi dem den hjelpen de trenger. Fra høsten får derfor skolen en plikt til å samarbeide med relevante kommunale tjenester når de skal følge opp elevene. Vi etablerer også en nasjonal ordning med mobbeombud i alle fylker. Ombudene vil styrke det lokale arbeidet mot mobbing i barnehager og skoler, og gi raskere hjelp til elever og barn som utsettes for mobbing.

Norge er et åpent samfunn der vi ser ansiktene til hverandre, slik skal det fortsette å være. Åpen kommunikasjon med barn, elever, studenter og nyankomne innvandrere er også avgjørende for et godt læringsmiljø. Derfor innfører vi et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg i all undervisning, også blant ansatte i barnehagen.

Bedre tidlig innsats står ikke i veien for forbedringer også for de som er ferdig med grunnskolen. Vi fortsetter satsingen på yrkesfag. For selv om stadig flere fullfører, er det fortsatt for mange som faller fra. Vi jobber med en omfattende fornyelse av yrkesfagutdanningen. Det skal gi elevene tidligere spesialisering i faget de skal jobbe med. Vi fortsetter også arbeidet med å skaffe flere læreplasser, slik at flere kan gjennomføre utdanningen og få fagbrev. I tillegg innfører vi denne høsten en helt ny ordning: Fagbrev på jobb. Den gjør det mulig for ufaglærte å ta fagbrev mens de står i yrker som de nesten er kvalifiserte for.
Har du et barn som starter i skolen denne høsten, er du kanskje mest opptatt av hvem barnet ditt begynner sammen med, eller hvilken lærer barnet får. Dette er selvfølgelig viktig. Men satsingene som vi innførte 1. august viser at barnehage, grunnskole og videregående skole henger sammen. Med bemannings- og pedagognorm, tidlig innsats, bedre samarbeid og engasjerte ansatte og lærere legger vi til rette for en barnehage som ser hvert enkelt barn, og en skole som gir barna bedre opplæring. Vi bygger rett og slett et sterkere lag rundt barna.

Ja til lekser

Det er mye debatt om vi skal ha lekser eller ikke nå. Jeg har sympati med at mange kan oppleve lekser som frustrerende, uten at det betyr jeg er enig i konklusjonen om at de bør fjernes.

Jeg mener i hvert fall at det er bedre grunner til å ha lekser, enn det er for å kutte dem ut.

For det første: Lekser er et pedagogisk verktøy. Det er opp til den enkelte kommune/skole/lærer å gi lekser. Lekser er ikke lovpålagt. Men når de aller fleste velger å gi det, så er det også et uttrykk for at lærerne og skolene selv mener lekser er et nyttig verktøy for barnas læring. Å frata dem dette verktøyet, syns jeg er et uttrykk for mistillit til en hel yrkesgruppe. Jeg har tillit til at lærerne tar i bruk de pedagogiske verktøyene de mener er viktig og riktig for at elevene lærer det de skal på skolen.

For det andre: Lekser betyr repetisjon og mengdetrening, som gir økt læring. Det vet vi virker. Barn skal ikke lære noe nytt av leksene, de skal øve på ting de allerede har lært på skolen.

For det tredje: Lekser gir foreldre innsikt i barnas mestring og progresjon. Lærerne kan og bør melde tilbake på leksene som leveres, hva som er bra og hva det eventuelt må jobbes mer med. Det er en viktig dialog mellom skole og hjem. Uten den risikerer vi at foreldrenes innsikt i barnas kunnskapsutvikling og støttebehov nærmest reduseres til å bli et tema på halvårlige foreldresamtaler.

For det fjerde: Lekser gir gode arbeidsvaner. Det lærer elevene hvordan de best på egenhånd kan tilegne seg kunnskap. En gjennomgang av forskning fra 2006 sier oss at lekser utvikler elevenes arbeidsvaner, disiplin og evne til selvstendig problemløsning. Jeg mener det er viktig at vi helt fra skolestart gir elevene de verktøyene de trenger for å tenke selvstendig, jobbe selvstendig og kunne selv finne frem til hva som gode kilder og hva som er feilaktige kilder.

Jeg forstår at lekser at kan være frustrerende for både barn og voksne. Hvis både barn og forelder er slitne og leksene vanskelige, så oppstår det lett konflikter. Det tror jeg de fleste av oss har opplevd, enten som barn eller forelder. Hvor mye lekser den enkelte skole gir varier. Det er viktig at leksene må ha et omfang og innhold som ikke trøtter ut elevene. Hvis foreldrene opplever det ikke er tilfelle, så må de prate med lærerne eller skolen. Samtidig må det være lov å si at alt her i livet er ikke lett. Skolens oppgave er ikke å ta bort det som er vanskelig, men å hjelpe til å gjøre det overkommelig. Da skal heller barna få hjelp til å forstå det de syns er krevende. Skolen skal være en arena for mestring, ikke nederlag.

Foreldres holdninger til lekser påvirker barnas holdninger. Hvis foreldrene gir uttrykk for at lekser er noe unødvendig herk, så vil barna mene det samme. Leksene blir ikke en bedre opplevelse for noen av det.