Alle har et ansvar for Norges fremtid

 

En ny regjering eller et nytt Stortingsflertall vil bety at det blir en endring i den politiske kursen. Regjeringsskifter kan, i teorien, skje når som helst. Stortingsflertallet kan endres hvert fjerde år. Kursendring fordi det politiske grunnlaget er tilstede er en funksjon av demokratiet vårt. Det er bra.

Når man velges til Stortinget er det for å representere landets og folkets interesser. Min og Høyres tanke har alltid vært det gjøres ved å finne flertall for løsninger som gir mest mulig gjennomslag for den politikken partiet gikk til valg på. Hvis fireårsperioder kun skal brukes på å posisjonere seg før neste valg, bør man stille seg spørsmålet om man da representerer folkets interesser, eller sine egne.

Dersom slik posisjonering samtidig skulle medføre omkamper om alle viktige endringer som er gjort av tidligere regjeringer eller stortingsflertall, ville Norge være mer preget av ustabilitet og uforutsigbarhet enn vi har vært så lenge vi har hatt et parlamentarisk styresett.

Historisk har Høyre og Arbeiderpartiet, på hver sin side av norsk politikk, vært store nok til å sikre at hvis de to partiene var enige om en politisk kurs – så ville den ligge fast, selv om det ble regjeringsskifte – fordi det fortsatt ville være et flertall for den fastlagte kursen.

Dette har gitt en forutsigbarhet og stabilitet rundt viktige samfunnsspørsmål som blant annet skattesystem, pensjonssystem, forsvar- og utenrikspolitikk. Ikke fordi partiene har vært grunnleggende enige i spørsmålene, men fordi begge partier har vært villig til å inngå kompromisser som man kunne leve med. Kompromisser man inngikk fordi nasjonens interesser ble satt foran partienes interesser.

Uten brede kompromisser i Norge ville statens finanser, sikkerhetspolitikken og næringslivets rammevilkår vært mye mindre forutsigbare. Norge ville blitt vurdert som et mer ustabilt, og dermed mer sårbart land av fremmede krefter.

Når Jonas Gahr Støre nå signaliserer at Arbeiderpartiet etter valgnederlaget skal bli mindre konstruktive og kompromissvillige, og heller bli mer konfliktsøkende mener jeg det er dårlig nytt for landet og gal analyse. Hvis Arbeiderpartiet hadde stått opp for reformer om langtidsplanen for Forsvaret og politireformen, og stemt for en kommunereform de var for – så hadde heller ikke Senterpartiet hatt det spillerommet de fikk i valgkampen. Ap ville også sluppet lekkasjer til partier som forsvarte reformer Aps egne velgere ønsket, og som Ap var for – men velgerne fikk inntrykk av at de argumenterte mot.

I andre land har vi sett en utvikling mot en politisk kultur som er mer kompromissløs. Blanke seiere eller tap, er viktigere enn hensynet til nasjonens interesser. Det gir et mer splittet, mindre forutsigbart og mer dysfunksjonelt system. Denne splittelsen forplanter seg også nedover i samfunnet. Det skaper mer usikkerhet – men også ønske blant stadig mer polariserte velgere – om mer dramatiske samfunnsomveltninger ved nye politiske flertall.

Dersom viljen til å inngå, stå for og forsvare kompromisser forlates av Høyre eller Ap vil et viktig fundament i norsk politikk rakne. Da er de store og langsiktige forlikenes tid forbi. Man kan ikke være for brede forlik i posisjon og mot dem i opposisjon. Ingen andre partier vil akseptere at brede forlik kun skal inngås når ett av de to store regjeringsbærende partiene ser seg tjent med det, eller at de skal stå fritt til å hoppe av når meningsmålingene går dem imot.

Jeg har alltid ment at det lønner seg å holde stø kurs, selv om den politiske vinden tilsynelatende skifter. Det kan være krevende å stå i det når kritikken hagler, media retter et kritisk søkelys på avgjørelser og man ser at politiske motstandere scorer poeng på å være mot. For Høyre og Arbeiderpartiet har det vært et adelsmerke at man har vært villig til å stå i en storm, ikke oppføre seg som en værhane.

Det bekymrer meg hvordan vi skal være rustet til å håndtere mer eller mindre akutte kriser og de store langsiktige utfordringene, uten at Stortinget kan samles om brede kompromisser når det er nødvendig. Hva vil skje hvis vi får en ny finanskrise, en migrasjonskrise eller et annet sjokk mot det norske samfunnet – og håndteringen blir enda en brikke i et politisk spill, fremfor noe vi forsøker å løse i fellesskap?

Jeg vil advare mot at vi forkaster en politisk kultur som har gjort det mulig å oppnå stabilitet og forutsigbarhet i viktige spørsmål, selv om regjeringen går av og stortingsflertall endres. I en urolig verden trenger vi ikke mer uro på hjemmebane.

De neste fire år

Demokratiet har talt. Høyre, FrP, Venstre og KrF fikk fornyet tillit av velgerne. Jeg er glad for at velgerne ønsker en ny periode med den politikken vi fører sammen. Når har vi ansvar for å forvalte tilliten på en god måte.

I skrivende stund er det for tidlig å si hvordan samarbeidet de neste fire årene vil fungere rent praktisk. Men det oppdraget velgerne har gitt oss må vi løse på en god måte, uansett samarbeidsform. Min ambisjon at partiene i dagene fremover sammen går gjennom hva vi vurderer som de største utfordringene for Norge, hva vi mener er de viktigste prosjektene å løfte – og hvilket politisk grunnlag vi har for å løse dem sammen.

Velgerne har gitt oss mandat til å fortsette å modernisere Norge. Omstille norsk økonomi til å bli grønnere, smartere og mer nyskapende. Fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Forsterke grunnlaget for sterkere økonomisk vekst og flere nye jobber. Etterleve forpliktelsene fra Paris-avtalen. Regjeringen vil invitere Stortinget til å sammen diskutere og finne løsninger på de store utfordringene vi har foran oss.

Basert på erfaringene fra fire år er jeg ikke i tvil om at det er samarbeidspartiene som er best egnet til å finne sammen og ta Norge gjennom de helt nødvendige endringene landet står overfor. Vi har gjennom fire år vist at når vi møtes i vår samlende enighet og skapende uenighet, så finner vi gode kompromisser for å ta Norge i den retningen vi ønsker.

En interessant erfaring fra de siste fire årene er at på vårt beste, så greier partiene sammen å finne løsninger som ingen hadde tenkt på før – og som gjør at vi greier å komme rundt den utfordringen det kan være at selv om man er enig i retningen, så kan man være uenig om virkemidlene. For de som brenner for politikk og tenker på politikk som det muliges kunst, er det svært tilfredsstillende å finne gode løsninger som ikke bare er kompromisser, men også politisk innovasjon.

For Høyre vil hovedprioriteringene de neste fire årene være kunnskap i skolen, skape flere jobber, trygg omsorg og raskere behandling, samt styrke forsvar og beredskap. Hvilket selvsagt ikke betyr det vil være våre eneste prioriteringer. Vi har også lagt frem blant annet ambisiøse planer for digitalisering, modernisering, en kompetansereform som sikrer at ingen går ut på dato, og tiltak for å styrke arbeidslinjen.

Selv om optimismen er tilbake i norsk økonomi og mange piler peker i riktig retning, kan vi ikke bli sedate. Norsk økonomi blir sterkere hvis den får flere bein å stå på. Vi gjør klokt i å øke investeringene i forskning, ny teknologi og digitalisering, slik at det kan skapes nye jobber også utenfor oljesektoren. Vi må også investere mer i veier og jernbane slik at folk kommer seg på jobb og varene kommer frem til kundene.

Det må lønne seg å jobbe og å skape arbeidsplasser. Bedriftene må settes i stand til å skape mer, ikke pålegges å skatte mer. Vi trenger flere jobber som bidrar til statsbudsjettet, ikke flere som lever av statsbudsjettet. Tersklene inn i arbeidslivet må bli lavere, ikke høyere.

Økt økonomisk vekst er likevel ikke alene nok til å sikre bærekraftig velferd og gi rom for nye satsinger. Vi må også ha mer modernisering og finne nye måter å løse utfordringene på. Enten vi får mer velferd ut av hver krone, eller vi får bedre resultater til en lavere pris, så er det uansett avgjørende at Norge blir enda bedre til å utnytte ressursene våre. Dette er spennende – men også krevende – arbeid. Motkreftene mot endringer er alltid store.

Høyre fikk et tydelig mandat fra våre velgere til å fortsette arbeidet med modernisering og omstilling. Slik vi har stått opp for nødvendige endringer i denne perioden, vil vi stå opp for nødvendige endringer i kommende periode.

De neste fire årene vil handle om alle partiene på Stortinget. Vårt demokrati er avhengig av at vi leter etter svakheter i hverandres politikk, at vi utfordrer hverandre gjennom å utvikle ulike løsninger på problemer, at vi fører en levende diskusjon om store – og små – spørsmål. Demokratiet og velgerne er avhengig av at vi bryner oss på hverandre.

Regjeringen vil sikkert oppleve å få flertallet på Stortinget mot seg, det er en del av parlamentarismen. Vi er avhengige av pressen som formidler politikkens innhold ut til folket. Jeg syns at vi jevnt over er velsignet med en presse i Norge, som viser og vier stor oppmerksomhet til politikken. Det er bra for demokratiet.

Vi har spennende tider foran oss. Ingen kan med sikkerhet si hva som vil skje i løpet av perioden, og jeg er ikke glad i å spekulere. Men jeg er trygg på én ting: Vi har et robust demokrati, vi har samfunnsinstitusjoner som bidrar til å sikre stabilitet. Norge kan håndtere utfordringene vi kjenner til, og vi vil evne å håndtere det ukjente.

Store oppgaver venter. Jeg gleder meg til å ta fatt på dem. Takk for tilliten.

En takk til deg som stemte Høyre

Kjære deg som stemte på Høyre ved årets valg. Tusen takk. Den tilbakemeldingen varmer, og gjør meg som partileder stolt.

Nå har jeg vært statsminister i fire år. Vi har opplevd det mest alvorlige fallet i olje- og gassprisene på 30 år. Det har skapt utfordringer. Men nå ser vi at ansvarlig økonomisk politikk, nye ideer og bedre løsninger i offentlig sektor har tatt oss over den verste kneika. Vi har vist at vi kan levere resultater og har hatt tro på politikken vår.

Jeg er motivert for fire nye år med politikk som skal gjøre det enda bedre for hver og en av oss å bo i Norge. Politikk som ser muligheter, ikke begrensninger. Til deg som stemte Høyre. Dette er noe av det vi skal jobbe for:

Pasientenes helsetjeneste

Jeg vil stå på videre for at vi skal ha fritt behandlingsvalg, som gir noen av de svakeste i vårt samfunn større makt og innflytelse i sin kamp mot rusmisbruk og psykiske lidelser. For Tonje Karna Finsås (33) var dette tilbudet et spørsmål om liv og død.

Vi har sett at det å organisere kreftbehandlingen annerledes, med en tydelig plan og én kontaktperson har vært en stor suksess. Mie var så fornøyd med “pakkeforløp for kreft” at hun kjøpte musserende til kirurgen. – Legene og sykepleier har hele tiden fortalt meg hva som kommer til å skje, og det har gjort meg så trygg som det er mulig å være i en slik situasjon, sa hun til Aftenposten i 2015.

Nå vil vi lage “pakkeforløp” på flere områder, som innen psykisk helse og rus. Det sosiale sikkerhetsnettet vårt skal bli bedre til å ta vare på dem som trenger det aller mest, ung som gammel. Helsekøene skal videre ned, og du skal få raskere behandling. Helsetjenesten skal sette mennesket foran systemet.

Eldre

Vi får stadig en befolkning med flere eldre. Høyre kommer til å jobbe videre med kvalitetsreformen for eldre, «Leve hele livet». Dette er en litt annerledes reform, hvor vi samler gode og kreative løsninger i eldreomsorgen rundt i landet og setter dem i system. Et eksempel er det vi i felleskap har fått til på flere sykehjem nå: Flytte middagen til middagstid. Sykepleier Mohsen Jamei ved Bjørkelia bokollektiv hadde ideen.

Nå melder stadig flere sykehjem at de eldre spiser mer, sover bedre og tar mindre medisiner etter at dette grepet ble tatt. Dette er et godt eksempel på en ny idé som ble en bedre løsning. Slike løsninger er gode og koster ingenting. Målet med reformen er å sikre at eldre kan mestre sin egen hverdag, enten de bor hjemme eller på sykehjem. Vi kommer til å se på mat, aktivitet, medisinbruk, og sammenheng i omsorgen.

Flere jobber

Høyre skal legge til rette for at det skapes flere jobber i privat sektor. Vi trenger flere som bidrar inn i statsbudsjettet, ikke flere som skal leve av statsbudsjettet. Mer inn i felleskassen gir oss mulighet til å bruker mer penger på velferd til dem som trenger det aller mest.

Transport

Vi har lagt frem en transportplan for fremtidens Norge som vi skal følge opp. Det vil gi mer vei og bane i hele Norge.

Tidlig innsats

Alle barn skal glede seg til å gå på skolen fordi trivsel er en forutsetning for mestring. Vi skal gjøre mer av det vi vet virker i skolen for å forhindre at gutten på bakerste rad slutter å rekke opp hånden. De første skoleårene er avgjørende, og det er nettopp her vi skal sette inn de store ressursene den neste perioden. Vi skal sikre at alle skoler har en ekspert på tidlig lese- og skriveopplæring, spesialpedagogisk kompetanse og vri ressursene fra sent til tidlig i skoleløpet.

Inkludering

Inkludering av nye medborgere er avgjørende. Alle som bor i Norge må oppleve at vårt samfunn gir de som jobber og står på, mulighet til å lykkes. Det viktigste vi kan gjøre er å sørge for at nye borgere kommer raskt i jobb, og ikke blir stående utenfor samfunnet. Derfor håper jeg flere arbeidsgivere tar min oppfordring om å gi noen med hull i CVen en ny sjanse. Jeg håper at vi alle i fellesskap også bidrar. Hils på en ny nabo, og ta imot flyktningene på en god måte.

Trygghet

Du og dine nærmeste skal kunne føle dere trygge i Norge. De siste årene har vi opplevd at terror og trusler har kommet tettere på. Forsvaret, politiet og beredskapen vår skal rustes opp og moderniseres. Vi er allerede godt i gang. Denne perioden skal vi blant annet ansette 1500 flere politifolk.

Klima

Vi har en viktig klima-agenda som skal gjennomføres, og vi vet at oljeinntektene kommer til å bli mindre. Løsningene skal vi finne sammen med mange flere, men vi har fått oppgaven om å lede dette arbeidet. Det skal vi levere på. Takk for at du stemte på Høyre.

Foto: NTB Scanpix/Heiko Junge

Bygger sykehjemsplasser som aldri før

Tilskudd til sykehjemsplasser. 2008 - 2017.

I gårsdagens Aftenposten var det oppslag om at det er bygd få sykehjemsplasser frem til nå. Det viser med all klarhet at det var helt nødvendig med et taktskifte i å ruste opp og bygge sykehjemsplasser og andre plasser med heldøgns pleie og omsorg. Vi er på rett vei, og de neste årene vil det komme rekordmange nye sykehjemsplasser. Bare i 2017-2019 planlegges det for bygging og modernisering av 10.000 sykehjemsplasser.

Det tar tid fra pengene bevilges til sykehjemsplasser og ande plasser med heldøgns pleie org omsorg, står klar. Kommunene må planlegge, regulere, bygge, innrede osv. Normalt tar det 3-5 år fra tilskuddet innvilges til den står klar. Med andre ord viser Aftenpostens oversikt konsekvensene av politikken frem til 2013, altså regjeringsskiftet.

Jeg skulle selvsagt gjerne sett at når vi bevilget penger i 2014, så ble det bygget sykehjemsplasser i 2015. Samtidig forstår jeg at kommunene ikke kan bygge et sykehjem på ett år. Av og til tar ting litt tid. Men effekten av regjeringens politikk er at det de neste årene vil komme rekordmange nye sykehjemsplasser.

Vi har gjort særlig to viktige grep for å få bygget og rehabilitert mer. For det første har vi økt statens andel fra 35 til 50 % når man bygger og rehabiliterer sykehjemsplasser. For det andre har vi endret investeringsordningen, slik at kommunene fra 2021 må bygge flere sykehjemsplasser for å få tilskudd, ikke bare pusse opp gamle sykehjemsplasser.

At det virker mener jeg er klart. Den 25. august var «Bygger sykehjemsplasser som aldri før» overskriften i Kommunal Rapport. Det baserer de på en undersøkelse fra Kommunenes Sentralforbund som viser at kommunene planlegger å bygge og modernisere 10.000 sykehjemsplasser i 2017-2019.

Fremover vil det bygges tre ganger så mange nye sykehjemsplasser årlig som under forrige regjering. Bare i år er det bevilget over 5 milliarder i tilskudd til nye sykehjemsplasser. Det tilsvarer 3100 plasser. I 2013 ble det gitt tilskudd til 1750 plasser.

I tillegg har vi også gjort to andre viktige endringer. Vi har innført rett til sykehjemsplass og vi har vedtatt at kommunene skal føre ventelister over pasientene som står i kø for sykehjemsplass. Dette styrker både de eldres rettigheter, og gjør at kommunene blir bedre i stand til å vurdere hvilke behov som må innfris.

Høyre vil at våre eldre skal være trygge på at de får en sykehjemsplass i årene fremover.

Pasientens helsetjeneste

For fire år siden gikk Høyre til valg på nye ideer og bedre løsninger. Blant annet fordi vi mener at ethvert problem ikke kan løses med å bruke mer penger, det krever endring i måten vi gjør ting på. Fremover blir det tankesettet enda viktigere.

Høyre lovet å redusere helsekøen og ventetiden, samt å gjøre kreftbehandlingen bedre. Vi mente at det var mulig å få mer velferd ut av hver krone. Det hadde vi rett i. For helsekøen er kortere, ventetiden er redusert og kreftbehandlingen er bedre enn for fire år siden.

Utgangspunktet for Høyres politikk er hensynet til og omsorgen for enkeltmennesket. Derfor vil vi skape pasientens helsetjeneste. Det betyr at hvis du er pasient, så skal du være trygg på at ingen beslutninger om deg, tas uten deg.

Vi har kommet et godt stykke på vei, men jobben lar seg ikke gjøre på fire år. Vi trenger fire nye år – minst – for å få på plass pasientens helsetjeneste. Det vil være nødvendig å bruke mer penger på helse. Men hvis mer penger er det eneste virkemiddelet man har, vil man ikke få til de nødvendige endringene. Vi må satse mer på kunnskap, åpenhet, tilgjengelighet, nye løsninger og behandlinger, teknologi – og vi må lære av feil.

Derfor vil vi integrere pasientsikkerhet og HMS-arbeid enda tettere i sykehusenes rapporteringsplikt. Risen bak speilet er at dersom sykehusene ikke rapporterer fullverdige tall, får de heller ikke fullfinansiert behandlingen. Vi vil også etablere en undersøkelseskommisjon for alvorlige hendelser i helsetjenesten. Loven er vedtatt, pengene for at det trer i kraft kommer i neste periode.

De som har de beste perspektivene på hvordan det er å være pasient og pårørende, er pasienter og pårørende selv. Pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjoner må involveres i utviklingen av pasientens helsetjeneste. Derfor vil vi styrke disse økonomisk, slik at de får bedre mulighet til å delta i utviklingen av helsetjenesten, at de kan utdanne flere likepersoner og ansette flere erfaringskonsulenter i helsetjenesten.

Pakkeforløpene for kreft er en suksess. Derfor vil vi utvide ordningen til å gjelde rus og psykisk helse, samt helt nye pakkeforløp for utmattelsessykdommer, smerte-, muskel- og skjelettlidelser. Til sammen betyr dette at flere hundre tusen pasienter vil få en bedre behandling enn i dag.

Fordi vi skal se hele mennesket i pasientens helsetjeneste, så må vi ikke miste dem av syne etter at de har forlatt sykehusene. Derfor vil vi også innføre «pakkeforløp hjem», i første omgang for kreftpasienter for å høste erfaringer. Kreft rammer titusenvis av mennesker hvert år. Selv om vi takket være medisinske fremskritt redder langt flere liv enn før, så må mange leve med fysiske og psykiske ettervirkninger. Vi vil ha et koordinert oppfølgingstilbud hvor vi ser hele mennesket i deres individuelle livssituasjon. Sykehus, kommune og Nav må samarbeide – sammen med pasienten og pårørende skal medisinske behov, rehabiliteringsbehov, psykososiale behov og støttebehov avklares før et tilbud etableres.

Enkeltmennesket er utgangspunktet for vår helsepolitikk, derfor vil vi styrke rettighetene til den enkelte til å velge selv i helsetjenesten. Høyre vil utvide fritt behandlingsvalg gjennom å godkjenne flere behandlingsinstitusjoner og behandlinger. Det er viktig fordi det er mange gode private tilbud som ellers vil være forbeholdt dem med god råd. Det er usosialt og urettferdig. Derfor er det rart at Arbeiderpartiet har lovet å reversere fritt behandlingsvalg som noe av de første de gjør, dersom det blir regjeringsskifte.

Pasientens helsetjeneste skal være til for alle pasientene. Altfor lenge ble pasienter som slet med rus og psykiatri nedprioritert. Det har vi endret på, ved å gjeninnføre «den gylne regel» som Arbeiderpartiet i sin tid fjernet. Regelen sier at sykehusenes bevilgninger til rus og psykiatri skal vokse mer enn til somatikk. Nå trapper vi opp innsatsen ytterligere, og vil de neste årene bruke nesten en halv mrd mer i året på rusfeltet. Neste år vil vi også legge frem en plan for hvordan innsatsen for barn og unges psykiske helse kan trappes opp. En strategi for psykisk helse vil presenteres i løpet av august.

Noen partier mener økt pengebruk gjennom økte skatter og avgifter er den viktigste målestokken på politikk, ikke resultater. De har mer penger, men det er også alt de har. Norge trenger politikere som kan tenke mer kreativt enn som så.