Ta vare på hverandre – som vi er

Jeg ble trist da jeg hørte hvilket brev Monica Frøsaker har mottatt. I kveld møtte jeg henne hos NRK.
Jeg ble trist da jeg hørte hvilket brev Monica Frøsaker har mottatt. I kveld møtte jeg henne hos NRK.

Sjikane, hatmeldinger og kroppshets gjør Norge fattigere, mindre og kaldere. Det er ikke et slikt Norge jeg vil ha.

Jeg må si jeg ble opprørt i går. Historien om hvordan Monica Frøsaker, mammaen til Casper på åtte år, har mottatt hatbrev fordi sønnen har Downs syndrom, fikk meg til å stoppe opp og tenke litt.

Ingen foreldre skal måtte finne seg i slikt. Vi skal ikke ha et Norge hvor noen kan tillate seg å sette en standard for hva som er godt nok – en standard alle har med å leve opp til.

Norge må aldri bli et land hvor foreldre eller barn blir sjikanert for fysiske eller psykiske funksjonshemminger, slik jeg skrev på Facebook i går kveld.

Jeg kommer aldri til å godta at folk blir hetset for hvem de er som mennesker.

Vi kan ikke ha det sånn i landet vårt.

Dette er noe jeg har engasjert meg for i hele mitt politiske liv. Og ikke minst etter at jeg ble statsminister.

I fjor inviterte jeg til en rundebordskonferanse med kvinner og jenter hvor hatytringer og -krim stod på agendaen. Dette ble fulgt opp med et innspillmøte, i forbindelse med handlingsplanen mot ekstremisme og radikalisering.

For det går en linje mellom mobbing og trakassering, hets og hatprat, rasisme og diskriminering. Alt dreier seg om angrep mot medmennesker – for hvem de er.

I kveld fikk jeg møte moren til Casper. Vi deltok sammen i både Dagsnytt 18 og Dagsrevyen i NRK. Før sending satt vi sammen i sofaen på Marienlyst og snakket litt.

Jeg beundrer Monicas kraft og viljestyrke – at hun har våget å stå frem. Jeg vet at det må være en stor belastning.

Den formen for trakassering hun har måttet gjennomgå gjør meg trist. Man kan jo forsøke å avfeie det med at det er den som skriver slike brev som har størst problemer. Men det holder ikke. Det er viktig å slå ned på slike ting – hver eneste gang.

Vårt samfunn skal ha plass til alle. Vi skal respektere folk som er annerledes og stille opp for dem.

Foreldre som Monica fortjener en stor takk. Det offentlige strekker ikke alltid til, men Monica og andre i hennes situasjon, de står på dag etter dag.

At de da skal risikere å bli hengt ut, er uakseptabelt.

Gjennom sosiale medier, i pressen, i vennegjenger og på byen utsettes mange for et sterkt press. Om å være perfekte. Om å passe inn.

Moren til Casper fikk hatbrev fordi sønnen ikke er som alle klassekameratene. Andre blir mobbet eller hengt ut fordi de ikke passer inn i kunstige idealer som er skapt med tanke på høyde, bredde, form, fasong og farge.

Det skal ikke være sånn.

Vi trenger barn og unge som sier fra, og voksne som reagerer og handler.

Vi må være klare over at det er mennesker med følelser og hjerter på den andre siden av tekstmeldinger, Facebook-statuser eller anonyme brev.

Det du ikke ville våget å si rett ut til noen, skal du heller ikke si på andre måter

Mobbing er en uting, enten det utspiller seg i skolegården, i sosiale medier, på arbeidsplassen eller på badestranden.

Intervjuene i NRK i kveld ble de siste på TV-skjermen for en tid. Nå står ferien for tur – og dere kommer nok til å høre og se litt mindre til meg enn vanlig.

Jeg håper på litt sol og varme, og noen rolige dager til å lese et par gode bøker.

Ta vare på hverandre i sommerferien.

Derfor setter Norge utdanning for alle verdens barn på timeplanen

I juli for ett år siden besøkte jeg en jenteskole i Malawi. Dette er ett av verdens aller fattigste land. Norge vil bidra med rundt 100 millioner kroner totalt i året for å styrke utdanningssektoren her. I samarbeid med myndighetene og andre utdanningspartnere vil Norge bidra til at en ny generasjon barn i landet kan få en bedre fremtid.

124 millioner barn og unge går fortsatt ikke på skole. Det må vi gjøre noe med.

I dag og i morgen er ledere fra hele verden her i Oslo for å bli enige om hvordan vi kan sørge for at alle barn, uansett hvor de bor, skal få tilgang til utdanning av god kvalitet.

Fredsprisvinner Malala Yousafzai var på besøk i statsministerboligen i fjor. I dag er hun igjen i Oslo for å delta på utdanningskonferansen. Jeg beundrer hennes viljestyrke og engasjement.
Fredsprisvinner Malala Yousafzai var på besøk i statsministerboligen i fjor. I dag er hun igjen i Oslo for å delta på utdanningskonferansen. Jeg beundrer hennes viljestyrke og engasjement.

Fattigdom og nød, krig og konflikt hindrer altfor mange barn den trygge fremtiden som en god skolegang gir.

Investering i utdanning er en investering i utvikling – ikke bare for den enkelte gutten og jenta det gjelder personlig, men for samfunn som helhet.

Vi må sikre at verdens land investerer i utdanning, eller gjøres i stand til det. Det er mitt håp og ønske at vi på toppmøtet i Oslo kan komme nærmere en enighet om hvordan vi – som givere – kan bidra på best mulig måte.

Konferansen er et eksempel på at Norge nå tar en lederrolle for å bidra til at det internasjonale samfunnet skal sette inn et krafttak for global utdanning.

For det er faktisk slik at 59 millioner barn og 65 millioner ungdommer fortsatt ikke går på skole.

En stor andel av dem bor i land som er rammet av krise, krig og konflikt.

Generelt vet vi også at jenter har dårligere tilgang til skole enn gutter. Jentene slutter ofte på skolen på grunn av fattigdom, forpliktelser i hjemmet eller tidlig ekteskap. Det er også trist at mange barn med funksjonsnedsettelser ofte blir stående uten skoletilbud.

Under konferansen er det et mål å bli enige om hva vi må gjøre for å nå disse barna – de aller mest sårbare, for å kunne sikre dem en lysere fremtid.

Jeg er veldig fornøyd med at Børge og hans kolleger i Utenriksdepartementet har tatt initiativet til The Oslo Summit on Education for Development.

Internasjonal bistand til utdanning har stagnert de siste årene. Tiden er inne for å snu trenden, og det ønsker regjeringen å bidra til. Samtidig forsøker vi å bidra til at utdanning gis en sterkere stemme internasjonalt.

Samtidig er det også avgjørende å tenke nytt, for eksempel når det gjelder samarbeid mellom ideelle organisasjoner, det offentlige og det private næringsliv. Dette står også på timeplanen under toppmøtet.

Spørsmål knyttet til utdanning, likestilling og solidaritet har vært viktig for meg gjennom hele livet – og en avgjørende grunn til at jeg engasjerte meg politisk.

Det var også derfor jeg var leder for Operasjon Dagsverk  i 1979, og senere jobbet i sekretariatet deres flere år på 80-tallet.

Årene i Operasjon Dagsverk (OD), både som leder i 1979 og senere som ansatt i sekretariatet, var svært viktige for meg. Internasjonal utdanning, likestilling og solidaritet har vært sentrale verdier for meg i alle år. Tusen takk til OD, som sendte meg dette bildet fra en reise til Jamaica. Som dere ser, er det noen år siden det ble tatt ...
Årene i Operasjon Dagsverk (OD), både som leder i 1979 og senere som ansatt i sekretariatet, var svært viktige for meg. Internasjonal utdanning, likestilling og solidaritet har vært sentrale verdier for meg i alle år. Tusen takk til OD, som sendte meg dette bildet fra en reise til Jamaica. Som dere ser, er det noen år siden det ble tatt …

Bare de siste årene har jeg besøkt en rekke skoler og utdanningsinstitusjoner både i Afrika og Asia.

Så sent som i april fikk jeg se i Vietnam og Indonesia hvor mye utdanning betyr for å kunne mestre eget liv, bli bevisst på egne rettigheter – og ikke minst skape egen inntekt.

I april hadde jeg gleden av å møte skolebarn i Vietnam.
I april hadde jeg gleden av å møte skolebarn i Vietnam.

En god grunnutdanning bidrar til at man settes i stand til å håndtere hverdagen på en helt annen måte.

Jeg leder en gruppe som skal være pådrivere for å oppnå FNs tusenårsmål, som blant annet dreier seg om å redusere fattigdom og sikre retten til utdanning.

Møtet her i Oslo er et viktig steg på veien.

Det ligger an til noen hektiske, men også lærerike dager – sammen med motiverte ledere fra hele verden.