Tre klimautfordringer til Kristin Halvorsen

Trusselen om alvorlige menneskapte klimaendringer er den største utfordring verdenssamfunnet står overfor ved inngangen til det 21. århundre. Vi får stadig nye alarmerende klimarapporter – blant annet fra FNs klimapanel – om at Grønlandsisen og isen i Arktis er i ferd med å smelte, at vi kan oppleve mer ekstremvær som storm, hetebølger og tørke, og at leveområder for viktige dyre- og plantearter er i ferd med å endres. Dette er et problem som må løses globalt, men hvor alle land må bidra – ikke minst rike, vestlige land som Norge.

Når situasjonen er så alvorlig, hadde jeg ventet at regjeringen hadde foreslått kraftfulle norske bidrag for å redusere våre klimautslipp. Ikke minst hadde jeg ventet det av en regjering der miljøvernministeren kommer fra SV – som i hvertfall før de kom i regjering – presenterte seg som et miljøparti. Dessverre var den stortingsmeldingen den rødgrønne regjeringen la frem før sommerferien om deres klimapolitikk skuffende lesing. Klimameldingen inneholdt mye god beskrivelse og diskusjon rundt klimautfordringen, men det var svært få konkrete tiltak for å gi vårt bidrag til å redusere klimagassutslippene.

Til høsten skal klimameldingen behandles i Stortinget. Høyre er innstilt på å gi vårt bidrag til å stramme opp de rødgrønnes klimapolitikk og gjøre den mer ambisiøs. Vi håper det vil la seg gjøre å komme frem til et bredt klimapolitisk forlik på Stortinget. En så alvorlig utfordring som klimatrusselen krever bred politisk enighet om viktige tiltak. Men skal vi komme frem til et politisk forlik, mener Høyre at den foreslåtte politikken må forbedres. Høyre har i den forbindelse tre utfordringer til SVs leder Kristin Halvorsen og de rødgrønne partiene, som vår miljøpolitiske talsmann Børge Brende nylig presenterte på NRKs folkemøte om miljø.

 Disse er:  

1.      Vil Kristin Halvorsen og de rødgrønne være med på å fordoble støtten til fornybar energi? Mye av nøkkelen til reduserte klimagassutslipp ligger i en overgang fra fossile energikilder til bruk av fornybar, utslippsfri energi. Regjeringen har dessverre foreslått en altfor dårlig støtteordning for ny fornybar energi, som har fått en rekke fornybar-prosjekter til å stoppe opp. Det er derfor behov for å forbedre regjeringens foreslåtte støtteordning for fornybar energi.

2.      Vil Kristin Halvorsen være mer konkret i forhold til tiltak for elektrifisering av sokkelen? I dag står det en rekke gamle gassverk på oljeinstallasjonene på kontinentalsokkelen som spyr ut CO2. Vi bør se på mulighetene for å erstatte noen av disse med elektrisitet fra land, og forsyne nye installasjoner med elektrisitet fra land.

3.      Vil SVs leder Kristin Halvorsen fremskynde målet om at Norge  skal være karbonnøytralt tidligere enn 2050? Å være klimanøytralt betyr at for hvert tonn CO2 Norge slipper ut, skal vi bidra til et tonn utslippsreduksjon i et annet land, slik at Norges netto bidrag til de globale klimagassutslippene er null. I klimameldingen har den rødgrønne regjeringen en målsetting om at Norge skal være klimanøytralt i 2050. Da er neppe mange av dagens statsråder politisk aktive … Høyre mener at man bør fremskynde denne målsettingen slik at Norge kan bli klimanøytralt tidligere. For eksempel har Costa Rica en målsetting om å bli klimanøytralt 29 år før rike Norge.  

 

Mer politi – nå!

Det henger 500 ledige politiuniformer rundt omkring i landet, som bare venter på å bli tatt i bruk. Hvorfor skjer det ikke noe, Storberget? 

Mange mennesker føler seg utrygge i lokalmiljøet. 2 av 5 er redde for å ferdes i sentrum på kvelds- og nattestid. Åpenlys narkotikaomsetning og prostitusjon i mange av de store byene gjør sentrum utilgjenglig for barnefamilier. Mange opplever at saken deres blir henlagt selv om gjerningsmannen er kjent, og mange opplever at politiet ikke har kapasitet til å slå ned på hverdagskriminalitet. Sånn kan vi ikke ha det!

Jeg mener at folk skal og må ha tillit til at politiet griper kontant inn når kriminalitet begås, samtidig som politiet må ha nok mannskap til å være synlige i bybildet der folk bor og ferdes.

De politifolkene vi har gjør en strålende innsats med begrensede ressurser, men de fortjener å være flere om alle de oppgavene de har. Det er ikke mulig å prioritere alt fra gjenger og barneporno på nett til hverdagskriminalitet med de ressursene politiet har i dag.

Høyre har over lang tid foreslått mer penger til politiet enn det Stoltenberg-regjeringen gir, i tillegg til mer midler til å bekjempe organisert kriminalitet og styrking av det forebyggende arbeidet blant barn og unge.

Hvis det var opp til Høyre hadde de 500 ledige stillingene i politiet vært besatt nå. Vi vil ta friheten og tryggheten tilbake, fra kriminelle til oss som er lovlydige borgere. Man skal være trygg når man er utenfor hjemmet, ikke når man er utenfor loven!

Ingen lærerløfter fra Regjeringen!

Da Jens Stoltenberg lanserte Aps skolepakke på Utøya, ble ikke satsing på lærerne nevnt med ett eneste ord. Planene var flere timer og leksehjelp, men lærerens rolle ble glemt. Verken Ap eller SV har i denne valgkampen gitt et eneste løfte om å skaffe flere lærere eller øke kompetansen blant de vi har. Til tross for at flere timer krever flere lærere. Og ikke minst: mer kunnskap i skolen lar seg ikke realisere uten at lærerne får styrket sin kompetanse. Så, i forrige uke, skjedde det noe interessant. Etter at Høyre hadde lansert sine løfter om å satse på læreren, begynte regjeringspartiene febrilsk å snakke om læreren. Men har vi hørt noe konkret om hva de vil gjøre? Har de noe nytt å komme med?  Kunnskapsministeren snakker fortsatt om de tiltakene den forrige regjeringen satte i gang -som et ledd i reformen ”Kunnskapsløftet”. De har imidlertid glemt noe viktig: Det er en satsing som etter planen tar slutt neste år. Det er derfor Høyre tenker lenger. Kunnskapsløftets satsing er en god start som trenger kontinuerlig påbygging. Jeg vil derfor utfordre kunnskapsministeren: Hva skal komme etter neste år, Djupedal? Høyre har lansert flere konkrete tiltak som beviser at vi ønsker å satse på læreren i mange år fremover: 

  • 1,1 mrd kroner mer til etter- og videreutdanning av lærere ved å videreføre den  nasjonale satsingen også etter 2008. Lokale skoleeiere må følge opp denne satsningen og sørge for at alle skoler har kartlagt sine læreres kompetanse. Skolelederne må bruke denne kartleggingen som grunnlag for en handlingsplan for kompetanseutvikling blant lærerne.

 

  • Lærernes etter- og videreutdanning må være fagspesifikk, og relevant for de fag den respektive lærer underviser i. Det må stilles krav om faglærer allerede fra første klassetrinn.

 

  • Det må stilles krav til at rektor har skolelederutdanning, og skoleledelsens rolle som pedagogisk leder må styrkes.

 

  • Opptakskravene til allemennlærerutdanningen må heves, særlig i norsk og matematikk, samtidig som allmennlærerutdanningen spesialiseres mot klassetrinn.
  • Det må lages en handlingsplan for hvordan næringslivet og offentlige institusjoner kan trekkes aktivt inn i undervisningen.
  • Det må vurderes å innføre stillinger i skolen etter modell av professor II i høyere utdanning.
  • Vi vil etablere en ordning med ettergivelse av 20 000 kr av studielånet ved fullført lærerutdanning. Vi vil ha en nasjonal plan med statlige økonomiske bidrag til etablering av bonus- og arbeidstidsordninger som tilbys til de realfagslærerne som ønsker å fortsette i skolen fra fylte 55 år.

Dette er konkrete tiltak som bør gjennomføres i samarbeid mellom kommuner og stat, og de bør gjennomføres snart.  Det viktigste vi kan gjøre for å bedre kunnskapen i skolen, er å sikre at læringsmiljøet i klassene blir bedre. Da må  vi ha lærere med autoritet og faglig kunnskap, vi må ha skoleledere som tør å lede skolen, og vi må ha åpenhet om resultater. Åpenhet vil gjøre at lokalpolitikere, foreldre og velgere kan se skolen i kortene og korrigere kursen hvis det er nødvendig. Til tross for dette har ikke Regjeringen har svart på èn av disse utfordringene. Skal kommunene satse på læreren trengs det klare signaler fra regjeringen – de har vi ikke hørt ennå. 

Private tjenestetilbydere er velkomne!

Noen av SBLs omsorgsbedrifter har skrevet et åpent brev til statsminister Jens Stoltenberg. De er lei av politikere som rakker ned på privat omsorg. Brevet viser at det statsministeren tegner opp som det kommersielle marked der omsorgstrengende blir overlatt til seg selv, er drevet av omsorgsfulle pleiere med ønske om å drive tjenester til det beste for de omsorgstrengende.

Jeg har møtt mange mennesker som jobber i private omsorgsbedrifter. De er kompetente og dyktige, og mange forteller meg at de ikke ville ha jobbet i omsorgsektoren hvis det betydde at de bare kunne jobbe i kommunen. Trenger vi ikke alle hendene, Stoltenberg?

Høyre ønsker private omsorgstilbydere hjertelig velkomne i et marked der etterspørselen etter disse er stor. Private omsorgstilbydere er velkomne både som supplement til den kommunale tjenesten og som en del av et fritt brukervalg. Vi har sett at det ikke er forskjell på varmen hos de som jobber privat og de som jobber i det offentlige. Vi har stor tro på et privat marked så lenge brukerne selv vil ha det.

Om brevet til Jens Stoltenberg: -Vi er lei av politikere som rakker ned på privat omsorg. Vi krever respekt for jobben vi gjør, skriver noen av SBLs omsorgsbedrifter i et åpent brev til statsminister Jens Stoltenberg. http://www.sbl.no/article.php?articleID=1609

 

Kristin tuller med rushtidsavgift

Kristin Halvorsen beskylder meg i sin blogg for å bløffe med tall når jeg hevder at køfribillett (rushtidsavgift) vil koste småbarnsforeldre hundre kroner dagen. "Dette er milevis fra sannheten", hevder Kristin (http://www.vgb.no/25929/?CFID=21866960&CFTOKEN=55392430).

I neste setning viser hun til at det ikke er laget noe takstsystem ennå. Hvordan kan Kristin Halvorsen da være så skråsikker på at jeg er "milevis fra sannheten"? Vi kan sammenligne med hva rushtidsavgiften er i andre land. Rushtidsavgift er innført i hovedstedene i to av våre naboland, Stockholm og London. Kristin Halvorsen peker på Stockholm, der det koster på det meste 20 kroner å passere bommen. Men hun "glemmer" å ta med det andre eksempelet vi har, nemlig London. Der koster det 8 pund om dagen å kjøre i sentrumssonen mellom 0700 og 1800. 8 pund er om lag hundre kroner. Hundre kroner er altså ikke så "milevis fra sannheten" likevel.

Det må uansett koste mer enn 20 kroner å passere bomringen i rushtiden. 20 kroner er det det koster i dag å passere bomringen i Oslo (http://www.norvegfinans.com/cgi-bin/WebObjects.exe/norveg.woa/wa/selectDASub1page?sub1pageID=49&langID=1). Vi ser hvordan køen står her i rushtiden om morgenen og om ettermiddagen. Skal rushtidsavgiften dermed ha noen effekt, må den være betydelig høyere enn dette. Transportøkonomisk Institutt (TØI) opererer med en avgift på 40 kroner pr. passering i sin rapport om rushtidsavgift (http://www.toi.no/getfile.php/Publikasjoner/T%D8I%20rapporter/2007/895-2007/895-2007-elektronisk.pdf). Skal vi unngå rushtrafikk både morgen og ettermiddag, må vi ha rushtidsavgift begge veier. Da er vi straks oppe i minst 80 kroner om dagen. Er dette "milevis fra hundre kroner dagen", Kristin?  

SVs ordførerkandidat i Trondheim, Knut Fagerbakke, skryter på SVs hjemmesider av at rushtidsavgift vil gi Trondheim kommune inntekter på 6,4 milliarder kroner over en 15-årsperiode (http://www.sv.no). Dette utgjør ca. 40.000 kroner pr. innbygger i Trondheim. Mye av dette vil bli betalt av dem som er avhengige av å kjøre bil i rushtiden. Kristin Halvorsen kan ikke hevde at rushtidsavgift nesten ikke vil koste noe, samtidig som hennes ordførerkandidat i Trondheim skryter av hvor mye penger de vil få inn fra bilistene i Trondheim fra den samme avgiften.

Kristin Halvorsen har rett i en ting. Nemlig at det ikke er laget noe takstsystem ennå, og at vi derfor ikke kan fastslå med sikkerhet hvor mye det vil koste å passere bomringene i rushtiden. Høyres beregninger kan derfor bare være anslag ut fra erfaringer fra andre byer, erfaringene fra dagens bompenger og hva fagfolkene i TØI mener en rushtidsavgift minst bør være for at den skal ha noen effekt.  Men dette kan Kristin Halvorsen og SVs lokale kandidater som vil innføre rushtidsavgift gjøre noe med. De kan fortelle velgerne nå før valget eksakt hva de mener at rushtidsavgiften bør være i den enkelte kommune.