Skole gir mest utjevning

Denne kronikken sto på trykk i DN 2.mai.

Skatt gir økonomisk omfordeling, men bare skole og utdanning gir varig utjevning av sosiale forskjeller.

Skatt er ikke tilstrekkelig for å begrense sosiale forskjeller. Høy kvalitet på skole og utdanning er langt viktigere dersom vi skal gi folk like muligheter til å lykkes i vårt samfunn.

OECD presenterte før jul en rapport som viser at barn av foreldre med lav utdanning og inntekt selv har større sjanse for å havne i samme gruppe. Sosiale forskjeller reproduseres.

I en global sammenheng er Norge et land med små forskjeller og store muligheter for den enkelte. Men også her har vi forskning som viser at økonomisk ulikhet forplanter seg gjennom generasjoner.

De største forskjellene i Norge står ikke mellom yrkesgrupper, men mellom de som er innenfor og utenfor arbeidslivet. Barn av foreldre utenfor arbeidslivet har større sannsynlighet for selv å havne der. Fenomenet kalles ofte den «den onde sirkelen». Dessverre klarer vi ikke gjennom skolen å utjevne disse forskjellene for alle.

Rapporten fra OECD viste også hvordan økonomisk ulikhet kan begrense økonomisk vekst. Det er i alles interesse å få løfte kompetansen blant flere og å få økt yrkesdeltakelse – ikke minst for enkeltmenneskene og familiene det gjelder.

OECD peker på flere virkemidler for å løfte lavinntektsgrupper. Skatt er et virkemiddel for økonomisk omfordeling, men som de skriver: Kontantytelser er ikke nok. For å lykkes med utjevning må vi investere i skole og utdanning av høy kvalitet, gratis helsetjenester og målrettede fattigdomstiltak.

Skal vi inkludere flere i arbeidslivet og styrke vår økonomiske vekst er ikke økt skatt på arbeid og eierskap et godt svar. Norge har allerede blant de høyeste skattenivåene i OECD. I en tid med omstilling trenger vi flere som vil investere i norske arbeidsplasser. Lite, om noe, vil skape større forskjeller enn økt arbeidsledighet.

Ifølge OECD kan utdanning av høy kvalitet sikre barn av foreldre med lav inntekt varig mulighet til selv å tjene mer. En god skole kan sikre at barn fra et hjem som gir dem et dårligere faglig utgangspunkt, likevel kan få mulighet til og nå sitt potensial.

Oslo-skolen er et godt eksempel. Professor Hans Bonesrønning ved NTNU konkluderte i en rapport i 2012 at elevene i Oslo gjør det bedre enn deres familiebakgrunn skulle tilsi. Bonesrønning forklarte dette nylig med at Oslo har en resultatorientert skole der skolen alltid settes under press for å levere. Videre sa han at problemet mange andre steder er skoleeiere som opplever en abdisert skoleeier som har trukket seg tilbake og overlatt for mye til skolene selv.

Vi har mange viktige oppgaver å ta fatt på innenfor skolen. Norge har blant de høyeste frafallene i videregående skole. En viktig årsak er at elever med lese- og skrivevansker ikke får hjelp tidlig nok. Arbeidet med å utjevne forskjeller mellom barn må starte allerede i barnehagen. Å utvikle et godt vokabular tidlig er viktig for å mestre lesing og skriving i skolen.

I selve skoleløpet er det ingenting som betyr for elevenes mulighet for læring enn gode lærere. Derfor har regjeringen satt i gang et lærerløft. I år får mer enn 5.000 lærere tilbud om videreutdanning. Arbeidet med å forbedre lærerutdanningen er i gang. En slik satsing på vår viktigste kunnskapsressurs – lærerne – vil gi resultater på lang sikt.

Økonomen som satte i gang en global debatt om ulikhet, Thomas Piketty, omtaler utdanning som den sterkeste konvergerende kraften for likhet. En god skole, læring i arbeidslivet og gratis høyere utdanning gjør hver enkelt verdifull i arbeidsmarkedet, samtidig som kunnskap gir økt produktivitet.

I Norge har vi og skal fortsatt ha begrenset ulikhet. Den største forskjellen står mellom de utenfor og innenfor arbeidslivet. Det viktigste bidraget til å utjevne sosiale forskjeller er en god og inkluderende skole. Derfor er kunnskap i skolen et av regjeringens aller viktigste prosjekter.

Et bredere næringsliv

Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 21.februar.

Norsk økonomi skal gå fra særstilling til omstilling. Regjeringen er forberedt.

Sentralbanksjefens tradisjonsrike årstale har et klart budskap: «Norsk økonomi må tilpasse seg en klart lavere etterspørsel fra oljesektoren. Vi går fra særstilling til omstilling».

Utviklingen det siste året er ikke overraskende. Vi har lenge visst at petroleumsnæringen vil gi færre ringvirkninger i fremtiden. Allerede i høstens trontale varslet jeg at oljen ikke lenger vil være motoren bak vår økonomiske vekst. Norsk økonomi skal omstilles til et bredere næringsgrunnlag. Regjeringen har en tydelig plan.

Gründerkultur
For å skape vekst og sikre fremtidens velferd trenger vi nye arbeidsplasser i eksisterende bedrifter – supplert av nye selskaper. Norge må utvikle en sterkere gründerkultur for å lykkes. Veletablerte selskaper må være rustet for omstilling, og flere nye bedrifter må se dagens lys.

Som politikere kan vi ikke vedta hvilke arbeidsplasser vi skal leve av, men vi kan legge til rette for at de skapes. Høyre-FrP-regjeringen har styrket den næringsrettete forskningen, og økt midlene til Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), Skattefunn, og programmet for kommersialisering av forskningsresultater – Forny2020. I 2015 har forskningsbudsjettet en realvekst på 4,5 prosent. Vi bruker nå 0,93 prosent av BNP på forskning og utvikling fra offentlige budsjetter – det høyeste siden før år 2000.

Vi har i tillegg styrket Nasjonalt Etablerertilskudd. Dette vil gjøre det lettere for gründerne og de nyskapende bedriftene å omsette ideer i arbeidsplasser.

Grønt skifte
En av våre største fremtidsutfordringer er å bekjempe fattigdom – noe som vil kreve mer energi – samtidig som vi må redusere utslippene av klimagasser. En omstilling i næringslivet må reflektere klimautfordringen. Derfor har vi utvidet klimateknologifondet og miljøteknologiordningen.
Avkastningen fra klimateknologifondet går til Enova. Et større fond gir større avkastning og større muligheter for å realisere grønne prosjekter. Forrige uke ble det kjent av Hydro vil investere 3,9 milliarder i verdens reneste aluminiumsproduksjonslinje på Karmøy. Enova gir over 1,5 milliard i støtte til prosjektet. Slik kan vi samarbeide om å skape de grønne arbeidsplassene.

Kunnskap
Det er vanskelig å spå hvordan fremtidens næringsliv vil se ut, men vi vet at kunnskap vil stå helt sentralt. Produktivitetskommisjonen la forrige uke frem sin første delrapport. Kunnskap er den viktigste ingrediensen for å bli mer produktiv og sikre vår konkurransekraft. Norge kan aldri bli billigst, derfor må vi jobbe smartest.

Regjeringen jobber målrettet for å løfte kunnskapen i alle ledd. Mer etter- og videreutdanning av lærere, yrkesfagsløft, kraftig vekst i forskning og utvikling, kvalitetsreform i høyere utdanning og økt satsing på voksenopplæring. Hver enkelt arbeidstaker må være i stand til å ta del i den omstillingen vi skal gjennom.

Rammebetingelser
I en omskiftelig verden må vi se kritisk på om Norge har konkurransedyktige rammebetingelser. Noen har ment at siden 2013 var et godt år for norsk økonomi, så kan rammebetingelsene fra samme år forbli uendret. Det tror jeg er galt. Regjeringen har redusert formuesskatten for å gjøre det mer lønnsomt for norske investorer å investere i norske arbeidsplasser. I fjor høst la også Scheel-utvalget frem sin rapport som gir et godt utgangspunkt for en skattereform, selv om den ikke er en hellig skrift.
Omstilling til tross – petroleumsvirksomheten, leverandørindustrien og offshorenæringen vil fortsatt være den største bidragsyteren til norsk BNP og eksport i mange år fremover. I en vellykket omstilling erstattes en noe lavere petroleumsaktivitet av nye, grønne bedrifter som bygger på teknologikompetansen Norge har. Kunnskap, forskning og innovasjon er nødvendig underveis.
Reisen fra særstilling til omstilling vil bli krevende, men jo tidligere vi kommer i gang, jo bedre vil reisen gå.