Derfor senker vi formuesskatten

Høy sysselsetting, lav ledighet og gode velferdsordninger er med på å gjøre Norge til et godt land å bo for de aller fleste. Store inntekter fra oljeaktiviteten har bidratt til å gjøre dette mulig. Vi vil ha store inntekter fra oljeaktiviteten også i mange år fremover, men den vil ikke lenger være motoren bak vår økonomiske vekst. Andre næringer må overta.

De nye arbeidsplassene vi skal leve i fremtiden må være grønne og kunnskapsbaserte. Vi står foran et grønt skifte og omstilling til et lavutslippssamfunn.

Høy sysselsetting blir enda viktigere i årene som kommer fordi eldrebølgen nå omsider er her. En stadig mindre andel av befolkningen vil være i yrkesaktiv alder.

Vårt samfunn står altså foran store endringer. Vår evne til omstilling vil bli satt på prøve.

Omstillingen vil gå lettere i fremtiden hvis vi tar de riktige beslutningene i dag. Vi kan ikke ta høy sysselsetting, lav ledighet og vårt velferdsnivå for gitt. Derfor må vi være opptatt av hvordan vi skal skape verdier også i fremtiden når oljeaktivitetens betydning reduseres.

Regjeringen har foretatt viktige veivalg. Satsingen på infrastruktur øker nå kraftig. Miljøteknologifondet styrkes utover klimaforliket. Vi foretar et taktskifte i satsingen på utdanning og forskning. Arbeidet for innovasjon trappes opp. Dessuten gjør vi det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser – ved å redusere formuesskatten.

Til sammen gir dette viktige bidrag til fremtidens verdiskaping, trygge arbeidsplasser og et godt velferdssamfunn.

Redusere, ikke fjerne

Det finnes argumenter for og mot alle politiske endringer. Formuesskatten har uheldige sider, men den har også en positiv omfordelingseffekt. Derfor vil regjeringen ikke fjerne formuesskatten, men redusere den.

Det er fire hovedgrunner til at jeg mener lavere formuesskatt er viktig med tanke på de utfordringer Norge står overfor.

Kun nordmenn må betale

For det første er formuesskatten en skatt på norske eiere som utlendinger slipper unna. For å oppnå samme avkastning må en norsk eier ta større utbytte ut av bedriften enn en utlending som ikke betaler formuesskatt. Vi burde oppmuntre til, ikke svekke, norsk privat eierskap og norskeide bedrifter. Samfunnsansvaret hviler tyngre på eiere som møter sine ansatte over frysedisken i nærbutikken og i styret i det lokale idrettslaget.

Eiendom favoriseres

For det andre vrir formuesskatten norske investeringer fra arbeidsplasser og over i bolig og eiendom. Lånefinansierte investeringer i eiendom bidrar til å redusere formueskatten for den enkelte skatteyter. Avkastningen på vår samlede sparing ville vært høyere dersom en større andel av investeringene hadde vært foretatt der de kaster mest av seg, og ikke der de oppnår lavest skatteregning. For store lånefinansierte investeringer i eiendom er også uheldig av andre årsaker.

Må betales tross underskudd

For det tredje må formuesskatten betales enten bedriften går bra eller dårlig. Det øker risikoen for de som vil investere i arbeidsplasser. Ved lav avkastning, kan effektiv marginalskatt for en person som er i formuesskatteposisjon bli svært høy. For sparing i bank blir effektiv marginalskatt i dag på over 100 prosent av renteinntekten. Da er det rett og slett ikke lønnsomt å spare.

Gir mindre entreprenørskap

For det fjerde reduserer formuesskatten tilgangen på risikovillig kapital for norske oppstartsbedrifter. Nye og mindre bedrifter har gjerne størst utfordring med å skaffe kapital til å utvikle nye arbeidsplasser, og de har dårlig tilgang til utenlandske kapital. Det samme gjelder mindre familiebedrifter. I årene som kommer trenger vi nyskaping.

Samlet svekker formuesskatten det private norske eierskapet i en tid da vi burde styrke det.

Under den forrige regjeringen ble bunnfradraget i formuesskatten hevet. Men samtidig ble formuesskatten skjerpet på andre områder. Skjerpelsene bidro til en forsterking av negative effekter av formuesskatten beskrevet over. Det styrker behovet for å gjøre endringer.

Gründeren Alf Bjørseth har uttalt at solenergiselskapet REC ikke ville klart «seg gjennom dødens dal», oppstartsfasen, med formuesskatten som stod igjen etter den rødgrønne regjeringen. Ifølge ham ville den medført langt høyere formuesskatt enn hva eierne måtte betale i 2001-2003. Bjørseth forteller at REC på det tidspunktet investerte bedriften i produksjonsutstyr, men gikk samtidig med underskudd. Regjeringens forslag løser problemet et stykke på vei.

Sammen med økte investeringer i infrastruktur, satsing på miljøteknologi, kunnskap, innovasjon og forskning bidrar lettelsene i formuesskatten til å ruste Norge til møtet med fremtidens utfordringer.

Baksiden av medaljen

Hvert år tar over 500 mennesker livet sitt i Norge. 70 prosent er menn, mange av dem unge. Skal vi få ned tallene må vi ha større åpenhet og mer forebygging.

Den siste tiden har flere stått frem med sterke historier om selvmordsforsøk og kjærester som aldri kom hjem. Tilbake sitter etterlatte med mye smerte, fortvilelse, og følelse av håpløshet og sorg. Selvmord og selvskading har store konsekvenser for enkeltmennesker, pårørende og samfunnet.

Årsaken til selvmord har vært kilde til studier i århundrer. Som ung sosiologistudent var boken «Selvmordet» fra 1897, skrevet av sosiologiens far Émile Durkheim, obligatorisk lesing for meg. Lærdommen står seg nok selv i dag: Følelse av avmakt og manglende mestring i et samfunn i rask endring gir negative tanker som kan føre til selvmord.

Vi er heldige som bor i et ressurssterkt og godt samfunn der de fleste har det bra. Baksiden av medaljen kan være at i et land med høy velstand er opplevelsen av å ikke mestre en kilde til håpløshet. Men når vi sliter med tunge tanker er det avgjørende å dele dem med noen.

33 år gamle Oddvar Vignes valgte å fortelle om sin egen vei mot selvmordsforsøk etter å ha lest en artikkel i A-magasinet om unge menn som tar livet sitt. Tilsynelatende lykkes de med alt, men selv føler de seg utilstrekkelig. Der pårørende og lesere satt igjen med mange spørsmål sa Vignes at han kjente seg igjen.

Et av de spørsmålene mange pårørende stiller seg er om de kunne gjort noe. Det er viktig å si at det kunne de sjeldent. Vignes forteller selv hvordan han planla sitt eget selvmord i detalj for å unngå å bli oppdaget. Hans åpenhet om egen historie har skapt engasjement og har allerede hjulpet mange.

Større åpenhet er et viktig mål for regjeringens handlingsplan mot selvmord og selvskading som ble lagt frem denne uken. Skal vi redusere omfanget av selvmord og selvskading er det avgjørende at flere oppsøker hjelp når de trenger det. I min nyttårstale sa jeg at de fleste av oss kjenner noen som har psykiske problemer, men at vi ikke alltid vet hvem de er. Psykiske helseproblemer kan være vanskelig å snakke om. Derfor er åpenhet et sentralt verktøy.

Vi vet at selvskading forekommer hyppig, særlig blant unge mennesker. Om lag en av ti 15-17 åringer i Norge rapporterer at de har gjort selvmordsforsøk eller skadet seg selv en eller flere ganger. Vi vet at dette er tause rop om hjelp. Likevel kommer relativt få av dem i kontakt med helse- og omsorgstjenestene. En viktig grunn kan være skamfølelse. Med større åpenhet reduserer vi stigmaene som oppleves av de som har psykiske helseutfordringer, slik at flere klarer å be om hjelp tidlig. Men vi må også stille spørsmål om vi er flinke nok til å fange opp signalene?

Handlingsplanen inneholder tiltak for at helsepersonell og andre som jobber mot barn og unge skal få økt kompetanse til å oppdage personer som sliter. Slik kan vi gi bedre hjelp og oppfølging. Helsepersonell må våge å stille spørsmål og se etter tegn til selvskading. Derfor må vi løfte kompetansen både i tidlig identifisering, utredning og behandling, og til å håndtere egne reaksjoner. Når unge mennesker våger å søke hjelp, er det viktig at de blir møtt på en god og kompetent måte.

Det er også viktig å sikre etterlatte god krisehjelp og sorgstøtte for å forebygge alvorlige traumatiske etterreaksjoner og psykiske lidelser. Derfor er det viktig å styrke tilgangen til sorgstøtte og likemannsarbeid. Regjeringen vil derfor støtte et viktig prosjekt i regi av Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) som i samarbeid med de regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging skal etablere et prosjekt for utvikling av sorgstøttetilbud, basert på likemannsstøtte.

Hver enkelt av oss kan også bidra til å få ned antallet selvmord og selvskadetilfeller. Oppfordringen på Verdensdagen for psykisk helse var: «Se hverandre – gjør en forskjell».Kvinner har nok fremdeles har lettere enn menn for å snakke om vanskelige ting i tunge studenter, og det er kanskje en forklaring på hvorfor så mange flere menn enn kvinner begår selvmord. Derfor håper jeg vi alle – også unge menn – kan bli flinkere til å snakke sammen når vi ikke har det bra.