Derfor setter Norge utdanning for alle verdens barn på timeplanen

I juli for ett år siden besøkte jeg en jenteskole i Malawi. Dette er ett av verdens aller fattigste land. Norge vil bidra med rundt 100 millioner kroner totalt i året for å styrke utdanningssektoren her. I samarbeid med myndighetene og andre utdanningspartnere vil Norge bidra til at en ny generasjon barn i landet kan få en bedre fremtid.

124 millioner barn og unge går fortsatt ikke på skole. Det må vi gjøre noe med.

I dag og i morgen er ledere fra hele verden her i Oslo for å bli enige om hvordan vi kan sørge for at alle barn, uansett hvor de bor, skal få tilgang til utdanning av god kvalitet.

Fredsprisvinner Malala Yousafzai var på besøk i statsministerboligen i fjor. I dag er hun igjen i Oslo for å delta på utdanningskonferansen. Jeg beundrer hennes viljestyrke og engasjement.
Fredsprisvinner Malala Yousafzai var på besøk i statsministerboligen i fjor. I dag er hun igjen i Oslo for å delta på utdanningskonferansen. Jeg beundrer hennes viljestyrke og engasjement.

Fattigdom og nød, krig og konflikt hindrer altfor mange barn den trygge fremtiden som en god skolegang gir.

Investering i utdanning er en investering i utvikling – ikke bare for den enkelte gutten og jenta det gjelder personlig, men for samfunn som helhet.

Vi må sikre at verdens land investerer i utdanning, eller gjøres i stand til det. Det er mitt håp og ønske at vi på toppmøtet i Oslo kan komme nærmere en enighet om hvordan vi – som givere – kan bidra på best mulig måte.

Konferansen er et eksempel på at Norge nå tar en lederrolle for å bidra til at det internasjonale samfunnet skal sette inn et krafttak for global utdanning.

For det er faktisk slik at 59 millioner barn og 65 millioner ungdommer fortsatt ikke går på skole.

En stor andel av dem bor i land som er rammet av krise, krig og konflikt.

Generelt vet vi også at jenter har dårligere tilgang til skole enn gutter. Jentene slutter ofte på skolen på grunn av fattigdom, forpliktelser i hjemmet eller tidlig ekteskap. Det er også trist at mange barn med funksjonsnedsettelser ofte blir stående uten skoletilbud.

Under konferansen er det et mål å bli enige om hva vi må gjøre for å nå disse barna – de aller mest sårbare, for å kunne sikre dem en lysere fremtid.

Jeg er veldig fornøyd med at Børge og hans kolleger i Utenriksdepartementet har tatt initiativet til The Oslo Summit on Education for Development.

Internasjonal bistand til utdanning har stagnert de siste årene. Tiden er inne for å snu trenden, og det ønsker regjeringen å bidra til. Samtidig forsøker vi å bidra til at utdanning gis en sterkere stemme internasjonalt.

Samtidig er det også avgjørende å tenke nytt, for eksempel når det gjelder samarbeid mellom ideelle organisasjoner, det offentlige og det private næringsliv. Dette står også på timeplanen under toppmøtet.

Spørsmål knyttet til utdanning, likestilling og solidaritet har vært viktig for meg gjennom hele livet – og en avgjørende grunn til at jeg engasjerte meg politisk.

Det var også derfor jeg var leder for Operasjon Dagsverk  i 1979, og senere jobbet i sekretariatet deres flere år på 80-tallet.

Årene i Operasjon Dagsverk (OD), både som leder i 1979 og senere som ansatt i sekretariatet, var svært viktige for meg. Internasjonal utdanning, likestilling og solidaritet har vært sentrale verdier for meg i alle år. Tusen takk til OD, som sendte meg dette bildet fra en reise til Jamaica. Som dere ser, er det noen år siden det ble tatt ...
Årene i Operasjon Dagsverk (OD), både som leder i 1979 og senere som ansatt i sekretariatet, var svært viktige for meg. Internasjonal utdanning, likestilling og solidaritet har vært sentrale verdier for meg i alle år. Tusen takk til OD, som sendte meg dette bildet fra en reise til Jamaica. Som dere ser, er det noen år siden det ble tatt …

Bare de siste årene har jeg besøkt en rekke skoler og utdanningsinstitusjoner både i Afrika og Asia.

Så sent som i april fikk jeg se i Vietnam og Indonesia hvor mye utdanning betyr for å kunne mestre eget liv, bli bevisst på egne rettigheter – og ikke minst skape egen inntekt.

I april hadde jeg gleden av å møte skolebarn i Vietnam.
I april hadde jeg gleden av å møte skolebarn i Vietnam.

En god grunnutdanning bidrar til at man settes i stand til å håndtere hverdagen på en helt annen måte.

Jeg leder en gruppe som skal være pådrivere for å oppnå FNs tusenårsmål, som blant annet dreier seg om å redusere fattigdom og sikre retten til utdanning.

Møtet her i Oslo er et viktig steg på veien.

Det ligger an til noen hektiske, men også lærerike dager – sammen med motiverte ledere fra hele verden.

Ingen lett løsning for Hellas

Den greske krisen har gått inn i et nytt kapittel – akkurat idet den travleste ferietiden er i ferd med å begynne.

Kontrasten mellom feriebildene fra kritthvite strender og den harde økonomiske virkeligheten kunne vel knapt være større.

For grekerne er imidlertid de dramatiske hendelsene mer enn bare overskrifter.

Det er ikke vanskelig å skjønne at mange av dem etter hvert begynner å gå lei. Krisen har pågått i flere år, og mange familier har måttet lære seg å leve med lavere lønninger, færre velferdsgoder og høyere skatter.

Samtidig er det ikke til å legge skjule på at det må grunnleggende endringer til før Hellas kommer seg ut av uføret landet har havnet i. Skattemoralen må bedres, holdningen til det offentlige må endres, korrupsjon må bekjempes. For å nevne noe.

Jeg skjønner godt at mange nordmenn er glade i Hellas. Det er et utrolig vakkert land, som kan varte opp med en helt spesiell kombinasjon av historie, kultur og natur. Særlig nå om sommeren lar mange seg fascinere av den vakre kysten, de nydelige øyene og det klare, blå vannet.

Jeg synes det er trist å se hvordan Hellas har havnet i en situasjon som innimellom har fortont seg bortimot uløselig.

De var på rett vei før det siste valget i januar i år. Selv om veien videre fortsatt ville vært tøff, var tilliten på mange måter gjenvunnet. Det kunne se ut som om optimismen igjen hadde begynt å råde.

Idet vår har blitt til sommer truer mørke skyer igjen.

I desember 2013 møtte jeg Hellas' tidligere statsminister Antonis Samaras i Aten.
I desember 2013 møtte jeg Hellas’ tidligere statsminister Antonis Samaras i Aten.

Hellas har misligholdt et avdrag til Det internasjonale pengefondet (IMF) – og kan være i ferd med å miste sitt økonomiske sikkerhetsnett.

Situasjonen mellom Hellas og landets långivere er uoversiktlig. Samtidig som den greske regjeringen har utlyst en folkeavstemning som i praksis betød et brudd i forhandlingene, fortsetter riktig nok kontakten mellom Hellas og EU.

At folk tar til gatene for å uttrykke sin misnøye er ikke overraskende.

Det er den greske befolkningen som blir hardest rammet av problemene landet nå opplever, og grekerne har allerede tatt mange smertefulle innstramninger.

Samtidig må vi også være forberedt på uro i internasjonale finansmarkeder med negative virkninger også for Norge.

Dersom den finansielle usikkerheten skulle smitte til andre euroland, er våre europeiske finansmarkeder så tett vevd sammen at ingen kan regne med å være uberørt.

Likevel: Problemene i Hellas må greske myndigheter først og fremst forsøke å løse i samarbeid med sine EU- og euro-partnere. Alle landene i valutaunionen har interesse av å finne fram til holdbare løsninger.

Jeg både håper og tror at alle parter, ikke minst grekerne, nå arbeider for dette.

Det grunnleggende er å få landets utgifter og inntekter i balanse. For å øke inntektene må både skattemoralen bli bedre, og investeringer i nye arbeidsplasser og næringer må opp. Men knapt noen tør investere når det er så mye uro.

Regjeringen er positiv til samordnede tiltak som kan hjelpe Hellas. Norge har støttet tidligere avtaler mellom IMF og Hellas om bistand. Den norske staten har imidlertid ikke gitt lån direkte til Hellas. Norges bidrag til kriselån til land i euroområdet har vært gitt gjennom IMF.

Selv om Hellas er i dyp krise, er det ingen løsning å løpe fra forpliktelser landets myndigheter tidligere har tatt på seg. Den største delen av gresk statsgjeld er nå gjeld til andre stater i euroområdet.

Kostnadene ved ytterligere gjeldslette vil dermed i stor grad måtte bæres av skattebetalere i andre land – deriblant land som selv har gjennomført tøffe økonomiske reformer. En avtale mellom Hellas og de andre landene i valutaunionen må derfor til for å bedre Hellas’ situasjon.

EUs finansielle støtte har hele tiden også vært en forutsetning for at IMF har kunnet forsvare sitt program med Hellas.

Samtidig må Hellas få hjelp til å skape bærekraftig vekst i produksjon og sysselsetting. At det fortsatt er betydelig behov for reformer i gresk økonomi er, som jeg har vært inne på, hevet over tvil.

Dette er ikke minst viktig for dem som vokser opp i det kriserammede landet. For ungdommen – for generasjonen som skal ta over Hellas.

Blant de viktigste inntektskildene i det sørøsteuropeiske landet er turismen. Jeg synes det er flott at nordmenn fortsetter å støtte opp om Hellas ved å feriere der. Men merk dere rådene fra både Utenriksdepartementet og ambassaden vår i Aten, slik at dere ikke havner i trøbbel.

I studietiden var jeg selv på ferie der. Jeg seilte fra øy til øy – og fikk virkelig øynene opp for både det flotte landskapet og den rike kulturarven.

Jeg husker godt å sitte i amfiet i Epidauros og se Kong Ødipus spilt på gresk og føle på det faktum at her satt folk for mer enn 2300 år siden og gjorde det samme.

Hellas har også mye å være stolt over.