135 år med å forandre for å bevare

Høyre feier 135 år som parti. Det er en
frisk og vital 135-åring, som i dag kan feire et langt engasjement for
enkeltindivider, frihet og rettferdighet. Vårt politiske prosjekt har hele
veien vært et samfunn som fanger opp de som faller utenfor, og hvor mennesker
skal ha størst mulig makt over eget liv – et samfunn med muligheter for alle.   

Vi hadde ikke overlevd som landets nest
eldste parti om vi ikke fulgte med i tiden, og hadde løsninger på aktuelle
problemstillinger. Vår 135-årsdag er en god anledning å minne om hvordan Høyres
sosiale og liberale konservatisme har bidratt til å forme det moderne Norge.

Ethvert demokratisk samfunn trenger et borgerlig
parti. Det finnes ikke noe konservativt ideal om hvordan det perfekte samfunn
skal se ut. I stedet holder vi fast på enkelte verdier, slik som troen på
enkeltindividets egenverdi, mål om maktspredning og ønske om å la samfunnet
bygges opp nedenfra. Vi tar utgangspunkt i hvordan samfunnet er, hva som
fungerer, og hva som bør forandres for at disse verdiene skal kunne bestå. 

Helt siden Høyre ble stiftet i 1884 har vi
vært for de viktigste reformene som har formet det Norge vi kjenner. Høyre
innførte ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere i 1894. Avskaffelse av
barnearbeid ble igangsatt av det konservative ministeriet Selmer i 1883, sykeforsikring
ble innført med vår støtte i 1907, det samme ble alderstrygd etter et
prinsippvedtak fra Høyre i 1923.

Vi støttet forslag om universell
barnetrygd i 1946. Folketrygden var de vi som innførte i 1967. I tillegg må vi
nevne at Høyre støttet mange av de andre store velferdsreformene, slik som
innføring av alderspensjon, utvidet arbeidstilsyn, åttetimersdagen og sosial boligbygging.

Det er ikke uten grunn at en av oss
(Willoch) i boken Strid og samarbeid skriver at: «utvikling[en] av den norske velferdsstaten siden 1890-årene
har vært et fellesprosjekt». Det samme kan sies om utviklingen av velferden i
årene etter krigen. Ingen parti bør prøve å ta det meste av æren for disse
fundamentale fremskrittene alene. Men Høyre har gitt sine viktige bidrag til
dem. 

På andre viktige politikkområder har Høyre
vært avgjørende. Mye av det vi tar for gitt i dag, ville knapt ha vært mulig
uten vårt påtrykk. Det gjelder for eksempel liberalisering av åpningstider i
butikker, eller oppheving av NRKs kringkastingsmonopol. Liberaliseringer av
boligmarkedet har bidratt til at så mange i Norge i dag eier sin egen bolig.
Faktisk har vi den høyeste andel unge boligeiere i Europa!

I regjering fortsetter vi vår
reformtradisjon til innbyggernes beste. Kommunereformen vil føre til større og
sterkere enheter med mulighet for å gi et bedre tjenestetilbud til
befolkningen. Politireformen gir et politi som er i stand til å takle et nytt
og endret kriminalitetsbilde. Innen helse har vi innført fritt behandlingsvalg
mellom offentlig og private tilbydere, samt innført pakkeforløp for flere sykdommer
og lidelser. Ventetidene er kraftig redusert. Opprettelsen av Nye Veier sørger
for fortgang i utbygging av større hovedveisystemer. Endringer i arbeidsmiljøloven
styrker arbeidslinjen og gjør det enklere å komme i jobb. Vi har fortsatt med å
styrke skolen som læringsarena, gjennom lærerløft og større vektlegging av
faglig innhold.

I årene fremover må vi gjøre endringer av
hensyn til klima og miljø, økonomisk og sosial bærekraft og fremtidige
generasjoners velferd. Vi vil gjøre Norge til et lavutslippssamfunn innen 2050.
Vi skal stoppe utslippene, men ikke utviklingen. Norge skal være
et foregangsland i utviklingen av en grønn økonomi som utnytter ressursene
bedre.

Utbredelse av kunnskap gir maktspredning i
samfunnet og trygghet. Vi må ha en kunnskapspolitikk som får flere til å
fullføre skolen, men også bidrar til å gi alle det de trenger for å kunne møte
nye krav i arbeidslivet. Vi skal øke gjennomføringen i videregående med 5.000
hvert år frem mot 2025, blant annet ved å få flere lærere i skolen med faglig
fordypning, innføre nye læreplaner og omstrukturere yrkesfagene.

For å beholde et arbeidsliv med lav
ledighet og høy sysselsetting må det skapes nye lønnsomme arbeidsplasser i
fastlandsøkonomien. Derfor må vi fortsette å gjøre det mer lønnsomt å investere
i norske arbeidsplasser. Flere må også delta i arbeidslivet, slik at vi har
mulighet til å hjelpe dem som virkelig har behov for stønader.

Hensikten er ikke å forandre Norge, men å
tilpasse Norge en ny virkelighet. I årene fremover kommer digitalisering,
demografiske endringer og ny teknologi til å forandre samfunnet mer enn vi kan
ane. Derfor jobber vi nå med å gjøre de nødvendige forberedelsene for at Norge
skal være best mulig rustet for denne fremtiden.  

Vi mener ingen er bedre i stand til denne
oppgaven enn et gammelt parti, som fortsatt etter 135 år har gjenkjennelige
verdier og som kan se tilbake på en historie hvor vi har spilt en avgjørende
rolle i å forme Norge. Den viktigste ressursen er like fullt vår ubendige tro
på Norges og enkeltmenneskets iboende muligheter.