135 år med å forandre for å bevare

Høyre feier 135 år som parti. Det er en frisk og vital 135-åring, som i dag kan feire et langt engasjement for enkeltindivider, frihet og rettferdighet. Vårt politiske prosjekt har hele veien vært et samfunn som fanger opp de som faller utenfor, og hvor mennesker skal ha størst mulig makt over eget liv – et samfunn med muligheter for alle.   

Vi hadde ikke overlevd som landets nest eldste parti om vi ikke fulgte med i tiden, og hadde løsninger på aktuelle problemstillinger. Vår 135-årsdag er en god anledning å minne om hvordan Høyres sosiale og liberale konservatisme har bidratt til å forme det moderne Norge.

Ethvert demokratisk samfunn trenger et borgerlig parti. Det finnes ikke noe konservativt ideal om hvordan det perfekte samfunn skal se ut. I stedet holder vi fast på enkelte verdier, slik som troen på enkeltindividets egenverdi, mål om maktspredning og ønske om å la samfunnet bygges opp nedenfra. Vi tar utgangspunkt i hvordan samfunnet er, hva som fungerer, og hva som bør forandres for at disse verdiene skal kunne bestå. 

Helt siden Høyre ble stiftet i 1884 har vi vært for de viktigste reformene som har formet det Norge vi kjenner. Høyre innførte ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere i 1894. Avskaffelse av barnearbeid ble igangsatt av det konservative ministeriet Selmer i 1883, sykeforsikring ble innført med vår støtte i 1907, det samme ble alderstrygd etter et prinsippvedtak fra Høyre i 1923.

Vi støttet forslag om universell barnetrygd i 1946. Folketrygden var de vi som innførte i 1967. I tillegg må vi nevne at Høyre støttet mange av de andre store velferdsreformene, slik som innføring av alderspensjon, utvidet arbeidstilsyn, åttetimersdagen og sosial boligbygging.

Det er ikke uten grunn at en av oss (Willoch) i boken Strid og samarbeid skriver at: «utvikling[en] av den norske velferdsstaten siden 1890-årene har vært et fellesprosjekt». Det samme kan sies om utviklingen av velferden i årene etter krigen. Ingen parti bør prøve å ta det meste av æren for disse fundamentale fremskrittene alene. Men Høyre har gitt sine viktige bidrag til dem. 

På andre viktige politikkområder har Høyre vært avgjørende. Mye av det vi tar for gitt i dag, ville knapt ha vært mulig uten vårt påtrykk. Det gjelder for eksempel liberalisering av åpningstider i butikker, eller oppheving av NRKs kringkastingsmonopol. Liberaliseringer av boligmarkedet har bidratt til at så mange i Norge i dag eier sin egen bolig. Faktisk har vi den høyeste andel unge boligeiere i Europa!

I regjering fortsetter vi vår reformtradisjon til innbyggernes beste. Kommunereformen vil føre til større og sterkere enheter med mulighet for å gi et bedre tjenestetilbud til befolkningen. Politireformen gir et politi som er i stand til å takle et nytt og endret kriminalitetsbilde. Innen helse har vi innført fritt behandlingsvalg mellom offentlig og private tilbydere, samt innført pakkeforløp for flere sykdommer og lidelser. Ventetidene er kraftig redusert. Opprettelsen av Nye Veier sørger for fortgang i utbygging av større hovedveisystemer. Endringer i arbeidsmiljøloven styrker arbeidslinjen og gjør det enklere å komme i jobb. Vi har fortsatt med å styrke skolen som læringsarena, gjennom lærerløft og større vektlegging av faglig innhold.

I årene fremover må vi gjøre endringer av hensyn til klima og miljø, økonomisk og sosial bærekraft og fremtidige generasjoners velferd. Vi vil gjøre Norge til et lavutslippssamfunn innen 2050. Vi skal stoppe utslippene, men ikke utviklingen. Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn økonomi som utnytter ressursene bedre.

Utbredelse av kunnskap gir maktspredning i samfunnet og trygghet. Vi må ha en kunnskapspolitikk som får flere til å fullføre skolen, men også bidrar til å gi alle det de trenger for å kunne møte nye krav i arbeidslivet. Vi skal øke gjennomføringen i videregående med 5.000 hvert år frem mot 2025, blant annet ved å få flere lærere i skolen med faglig fordypning, innføre nye læreplaner og omstrukturere yrkesfagene.

For å beholde et arbeidsliv med lav ledighet og høy sysselsetting må det skapes nye lønnsomme arbeidsplasser i fastlandsøkonomien. Derfor må vi fortsette å gjøre det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser. Flere må også delta i arbeidslivet, slik at vi har mulighet til å hjelpe dem som virkelig har behov for stønader.

Hensikten er ikke å forandre Norge, men å tilpasse Norge en ny virkelighet. I årene fremover kommer digitalisering, demografiske endringer og ny teknologi til å forandre samfunnet mer enn vi kan ane. Derfor jobber vi nå med å gjøre de nødvendige forberedelsene for at Norge skal være best mulig rustet for denne fremtiden.  

Vi mener ingen er bedre i stand til denne oppgaven enn et gammelt parti, som fortsatt etter 135 år har gjenkjennelige verdier og som kan se tilbake på en historie hvor vi har spilt en avgjørende rolle i å forme Norge. Den viktigste ressursen er like fullt vår ubendige tro på Norges og enkeltmenneskets iboende muligheter.  

3 kommentarer til «135 år med å forandre for å bevare»

  1. Erna Solberg, du er ikke sann. Det er ikke Høyresiden som har vært pådrivere for velferdssamfunnet. Det har vi takket være arbeiderbevegelsen. Høyresiden har siden dere kom til makten i 2013 startet nedrivingen av velferdssamfunnet og polarisert Norge og spredd fremmedfrykt, frykt mot Islam og frykt mot flyktninger. Norges rykte internasjonalt har nådd et bunn nivå under Høyres ledelse. Aldri før har det vært så pinlig å være norsk, aldri før har jeg skammet meg over å være norsk. Jeg ser frem til at regjeringsperioden til Høyre med samarbeidspartier blir en saga blott.

  2. Hei Erna. “Forandre for å bevare”. Jeg ser ikke at ditt parti ligner på det Høyre det en gang var. Du har forandret det, i synergi med Frp. Eller har det blitt en symbiose? Jeg skjønner ikke hvem du er, eller hva slags parti Høyre er. Din partifelle Jens Johan Hjjorth skrev nylig på twitter: Dette handler ikke om stemmer. Det handler ikke om makt. Det handler ikke om kompromisser. Det handler om anstendighet. Det handler om menneskerettigheter. Det handler om barn. #VisHandlekraftErna. Norske barn må hentes hjem fra Syria! Men du svarer ikke. Så for deg handler detnok om makt. Det handler om kompromisser. Det handler dessverre ikke om anstendighet, for det. Det handler heller ikke om menneskerettigheter, for deg. Høyre har blitt et annet parti, som ikke bryr seg selv når det gjelder barn. Det finnes partifeller av deg som mener annerledes, men deres stemmer blir stilnet. Jeg har stilt deg noen spørsmål, Erna. Jeg håper du vil svare.

    Hva er deg nærmest, Erna? Barnekonvensjonen eller Frps forakt for kunnskap?

    Hvilke ord ville du brukt, Erna? Om dine beveggrunner for at barn som er norske statsborgere skal fortsette å lide under grusomme forhold i Syria- på din vakt.

    Du har vridd deg unna alle spørsmål om dette. Er du Jon Helgheim? Sylvi Listhaug? Hege Storhaug? Er du Jøran Kallmyr? Jeg er forvirret. Hvem er du, Erna Solberg? Aftenposten stilte deg flere spørsmål den 23. april. Når du ble konfrontert med at Norge har en tradisjon for å hjelpe barn i nød, en tradisjon som nå ikke følges, unnlot du å svare direkte på spørsmålene. Du svarte konsekvent «ja, men», «nei, men» eller «jo, men».
    «Jo, men vi hjelper barn. Barn er uskyldige ofre for sine foreldres handlinger.”
    «– Nei, men vi har ikke juridisk myndighet til å hente dem hjem uten samtykke fra foreldrene.»
    Journalisten spurte spesifikt:
    «Flere barnefaglige organisasjoner fraråder å skille barnet fra moren i en slik situasjon, de mener det vil traumatisere barnet ytterligere?
    Du svarte:
    «Ja, men vi har en prioritet på dem som nå er foreldreløse. Dette er foreldre som har tatt ansvar for sine barn ved å flytte dem til, eller få barn i en situasjon der de har brutt norsk lov og sluttet seg til en organisasjon som det er ulovlig å slutte seg til. Det er også et vesentlig element i dette.»

    Vi er klar over at foreldrene har brutt norsk lov. I det samme intervjuet sa du imidlertid også at barn er uskyldige ofre for foreldrenes handlinger. Det betyr, Erna Solberg, at foreldrenes handlinger ikke samtidig kan være «et vesentlig element» i dette. Nå er de foreldreløse barna hentet til Norge, og det er veldig bra. Du kan gå videre på prioriteringslista du viste til. Det viser du ingen tegn til, selv ikke når en alvorlig syk fireåring har gått så mye ned i vekt at han veier mindre enn en gjennomsnittlig ettåring.
    Det er sånne som Frps Jon Helgheim som nå får diskursen. Han beskriver det barnefaglige perspektivet som «vås».

    Jeg lurer på Erna Solberg, er du like motstandsdyktig overfor kunnskapen til psykologene Heidi Wittrup Djup, Karl Eldar Evang, Nora Sveaass, Tonje Lossius Husum og Reidar Hjermann i psykologforeningens menneskerettighetsutvalg, professor og psykologspesialist Atle Dyregrov, Advokatforeningen, Norges Røde Kors, Unicef, Redd Barna, Human Rights Watch, generalsekretær i Europarådet, FNs høykommisær for menneskerettigheter og 17 tidligere statsråder som ber regjeringen hente barna og mødrene hjem?

    Terrorfaren på sikt er størst om vi ikke gjør noe, og lar kvinner og barn fortsette å lide i leirene. Dette har blitt påpekt av blant annet de kurdiske selvstyremyndighetene, og totalt ignorert av regjeringen. Her i Norge kan kvinnene straffeforfølges, og vi har et apparat som kan ta imot både kvinner og barn. Kvinner kan sone og likevel ha samvær og til og med bo sammen med barna, om barneverntjenesten vurderer omsorgsevnen til å være god nok.
    Erna Solberg, jeg begynner å tro at du er som Jon Helgheim, en som avviser barnekonvensjonen, barnefaglig kunnskap og menneskerettigheter. For hvert sekund som går er det barn som lider. De barna er ditt ansvar, vårt ansvar, Norges ansvar. Selv om det er valgkamp.

    1. Jeg støtter ovennevnte innlegg. 19 organisasjoner har sluttet seg til kravet om å hente barna og mødrene hjem, blant annet Amnesty, Den norske kirken og Norsk Folkehjelp. I tillegg har samtlige livssynsorganisasjoner for første gang gått ut med en felles uttalelse om det samme. Det er nok nå Erna.

Det er stengt for kommentarer.