Regjeringens økonomiske politikk har dempet nedgangen i økonomien. Men faren er ikke over.

I sommer møtte jeg Tove Sæbjørnsen på Mulighetsterminalen i Stavanger. Etter over 30 år i olje og gass, måtte 61-åringen ta en ufrivillig sluttpakke i november i fjor. Selv om hun i begynnelsen var usikker på sjansene på arbeidsmarkedet, begynte hun i ny jobb i juli.

Tove mener mye av grunnen til at hun kom seg i arbeid igjen ligger i at hun var så aktiv i sluttpakkefasen. Man må ikke gi opp, selv om ting kan synes vondt og vanskelig, var mottoet hennes. Hun mobiliserte krefter hun ikke visste hun hadde. Det har gitt henne ekstra drivkraft i sin nye jobb – som nettopp er å hjelpe andre fra ledighet over i aktivitet.

Alle er ikke like heldige som Tove, som kom seg i arbeid igjen såpass raskt. De negative effektene av det mest alvorlige oljeprisfallet på flere tiår er langt fra over. De siste tallene som kom denne uken viser en økning i AKU-ledigheten til 5,0 prosent. Det er for høyt. Oljeinvesteringene er forventet å fortsette å falle også inn i neste år. Usikkerhetsmomenter som Brexit og internasjonale konjunkturer kan påvirke utviklingen negativt.

Derfor er det en hovedsak for Høyre i regjering å bidra til at det skapes flere jobber og mer aktivitet i norsk næringsliv.

Jeg møtte blant andre Tove på Mulighetsterminalen i Stavanger sammen med arbeidsminister Anniken Hauglie i sommer. Det ble en god samtale.

Statsbudsjettet for inneværende år er derfor et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringen bruker målrettede tiltak for å skape aktivitet og legge til rette for nye jobber i regionene og bransjene som er hardest rammet av oljeprisfallet. Skoler og sykehus pusses opp, vei og bane vedlikeholdes, verftene får oppdrag fra det offentlige.

Det finnes de som mener at vi tråkker for hardt på gasspedalen. At vi stimulerer økonomien for mye. De bør lese Cappelen-utvalgets rapport som kom denne uken. «Finanspolitikken har vært og er svært ekspansiv, og dette har dempet nedgangen i økonomien» heter det. Rapporten peker på at ledigheten ser ut til å øke mindre, at sysselsettingen har falt mindre og at konkurranseevnen er styrket sammenlignet med tidligere kriser.

Budskapet fra Cappelen-utvalget er i tråd med det Statistisk Sentralbyrå fastslo i forrige uke: «Den økonomiske politikken har gitt vesentlige bidrag til at oljenedturen ikke har ført til en enda mer betydelig nedgang i norsk økonomi.» 

AKU-tallene er dessuten ikke bare dyster lesning. De viser også at flere har meldt seg til arbeid siden april, samtidig som det er blitt flere sysselsatte. Det gjenspeiler en viss bedring i økonomien. Sysselsettingen har imidlertid økt mindre enn arbeidsstyrken, og dermed er det blitt flere ledige.

Torsdag kom NHOs kvartalsrapport, hvor flere bedrifter nå rapporterer om moderat bedring etter flere kvartaler der oppfatningen av markedssituasjonen ble stadig mer negativ. Færre bedrifter varsler også om oppsigelser i neste kvartal.

Regjeringen er glad at vår kraftfulle innsats mot ledigheten har hatt god effekt ifølge både økonomer og partene i arbeidslivet. Det er kommet enkelte lystegn de siste månedene, men vi er ikke fornøyde så lenge vi ser arbeidsledighetstall som dem vi så denne uken.

Derfor vil også budsjettet for 2017 være et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Det er viktig å unngå at ledigheten biter seg fast på et høyt nivå slik den gjorde på 1990-tallet.

Vi vil videreføre en målrettet innsats mot de delene av landet og de næringene som er hardest rammet av oljeprisfallet. Samtidig vil vi fortsette å satse på morgendagens jobber gjennom investeringer i kunnskap, forskning og innovasjon. Vi bygger mer vei og bane. Vi fortsetter også gjennomføringen av skattereformen og sørger slik for et mer konkurransedyktig og vekstfremmende skattenivå.

Mange norske familier har fått føle oljeprisfallet og usikkerheten på arbeidsmarkedet på kroppen. Å miste jobben er en tung belastning for dem som opplever det. Derfor har utfordringene på arbeidsmarkedet vår høyeste prioritet.

I dette arbeidet inspireres jeg av historien til Tove Sæbjørnsen og de mange andre jeg møter i lignende situasjoner. De personlige vitnesbyrdene jeg får høre, den sterke viljen jeg møtes av og ikke minst det store pågangsmotet jeg opplever, gir meg tro på at vi vil komme oss styrket gjennom de tøffe tidene.

(Denne artikkelen er første gang publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 24. september 2016)

Med helse- og omsorgsminister Bent Høie ved FN-hovedkvarteret.

Når livreddende medisiner ikke lenger virker og selv ufarlige infeksjoner kan få dødelig utfall. Det dystre scenariet kan bli virkelighet hvis vi ikke tar kampen mot antibiotikaresistens på alvor.

I dag har helse- og omsorgsminister Bent Høie og jeg diskutert en av de alvorligste truslene mot global helse med verdens ledere på FNs generalforsamling i New York.

Det er for så vidt ingen ny problemstilling for oss. Regjeringen har tatt kampen mot antibiotikaresistens på største alvor – lenge. Det nye er at vi har klart å løfte utfordringene opp på et så høyt nivå.

Arbeidet mot antibiotikaresistens har vært blant våre aller viktigste internasjonale helsesaker siden vi tiltrådte. Hvis antibiotika skal forbli et globalt fellesgode også for kommende generasjoner – og fortsette å redde liv, må vi sette oss ambisiøse mål.

Arbeidet krever innsats fra mange sektorer og fra mange land. Problemene må løses både globalt og nasjonalt. Samtidig.

Noen bakteriers motstandsdyktighet mot antibiotika har vært kjent siden penicillin ble oppdaget før annen verdenskrig. Det ble tidlig klart at for mye bruk, og feil bruk, kan føre til resistens.

Nå dør om lag 25 000 mennesker hvert år i Europa fordi medisinene ikke klarer å ta knekken på bakteriene. Globalt kan anslagsvis 10 millioner mennesker dø innen 2050.

I toppmøtet i FN fokuserte Bent og jeg på fire hovedgrep:

• Behovet for å innføre et globalt rammeverk mot antibiotikaresistens basert på prinsippene om: a) økt tilgang til dem som i dag ikke har tilgang og b) ansvarlig bruk og innovasjon.
• Innføre et internasjonalt forbud mot bruken av antibiotika som vekstfremmer.
• Arbeide for et forbud mot veterinærers mulighet for fortjeneste på antibiotika.
• Få etablert et globalt overvåkningssystem mot antibiotikaresistens.

I samtaler med blant andre Jim O’Neill, som har jobbet med den britiske regjeringens strategi mot antibiotikaresistens.

Norge kommer godt ut i en gjennomgang EU har gjort av landenes arbeid mot antibiotikarsistens. Men vi kan bli enda bedre.

I fjor leverte Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet sammen en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens. De ulike tiltakene skal minke resistensutviklingen og innrette oss slik at konsekvensene for mennesker og dyr blir minst mulige.

Helse- og omsorgsministeren la tidligere i år frem en nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten. Målet er konkret: Vi skal redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utløpet av 2020. For å nå målet inneholder planen 20 konkrete tiltak rettet mot forskrivere av antibiotika, og mot befolkningen.

Både helsetjenesten og vi som pasienter må gjøre mer. Pasienter må slutte å kreve antibiotika for lidelser hvor det strengt tatt ikke er nødvendig, og leger må tenke bedre gjennom hva de skriver ut resept på.

Den gode nyheten er at antibiotikabruken er på vei ned. De fleste sykehus bruker mindre antibiotika enn i 2012. Vi er et stykke fra målet om 30 prosent reduksjon, men vi er på rett vei. Sykehusene er også i ferd med å innføre antibiotikastyringsprogram, som gir bedre kontroll på forskrivningen og etter all sannsynlighet også vil forsterke nedgangen.

Det forskrives også mindre antibiotika i primærhelsetjenesten: 10 prosent lavere antibiotikabruk i 2015 enn i 2012. Fastleger og sykehusleger skal nå få veiledningsbesøk for å få oppdatert kunnskap. Også i sykehjemmene må kompetansen heves.

Men selv om vi gjør mye riktig i Norge, er det internasjonale arbeidet vel så viktig. I en globalisert verden spiller det ikke så stor rolle om ett lite land er veldig flinke, hvis landene rundt ikke er det.

Regjeringens betydelige bidrag til vaksinealliansen GAVI gjør at mange flere nå vaksineres mot alvorlige infeksjonssykdommer. Det er viktig for å holde bruken av antibiotika nede. Støtten vi gir til det globale fondet gjør at mange flere får tilgang på medisinsk riktig behandling mot HIV, tuberkulose og malaria.

På lengre sikt er målet å sikre et forpliktende globalt rammeverk for en forsvarlig antibiotikabruk. Å få noe slikt på plass er krevende og vil ta tid. Møtet i FN denne uken er derfor viktig.

Antibiotikaresistens er et raskt voksende problem i verden og utgjør en alvorlig trussel mot global helse. Vi risikerer en fremtid uten effektive antibiotika, der infeksjoner som i dag regnes som ufarlige igjen kan få dødelige utfall.

Derfor er det så viktig for regjeringen å ta ansvar – nasjonalt og internasjonalt.  

Kunnskapsminister Torbjørn og jeg sammen med Julia på hennes første skoledag.

Det er noe helt spesielt ved første skoledag: Spenningen, begeistringen, forventningene.

Mandag denne uken møtte jeg seks år gamle Julia og over 100 andre førsteklassinger ved Løren skole i Oslo.

Julia var veldig nysgjerrig på hva slags skolesekk jeg hadde da jeg begynte på skolen.

Jeg svarte at min sekk nok neppe var så fin og rosa – og så god å bære – som den sekken hun hadde fått.

Den barnlige nysgjerrigheten må vi som samfunn, skolen inkludert, ta vare på. Undring og lærelyst er et godt utgangspunkt for alt barna skal tilegne seg på skolen.

Julia, og resten av de over 60 000 fem- og seksåringene som begynte på skolen denne og forrige uke, har ti år i grunnskolen foran seg. Etter det skal de stå godt rustet til videre utdanning og arbeid.

Det er vårt ansvar å forberede dem best mulig.

Blant regjeringens viktigste mål er en kunnskapsskole der elevene lærer mer. Hvis norske barn skal lykkes i morgendagens konkurranse om de globale arbeidsplassene, må vi gi dem de verktøyene de trenger. Derfor har regjeringen satt i gang en rekke tiltak for å løfte blant annet realfagene i norsk skole.

Fra i høst får elever i barneskolen én ekstra time i naturfag. I tillegg skal mange ungdomsskoler over hele landet tilby koding som valgfag.

Målet er å få færre elever på de laveste nivåene i matematikk og naturfag – og flere som hevder seg helt i toppsjiktet. I høst oppretter vi også talentsentre i realfag i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Talentsentrene er et tilbud til høyt presterende elever, som fort kan bli ensomme på egen skole. Her får de utvikle sin interesse for matematikk, naturfag og teknologi.

Dette skoleåret kan ungdomsskoleelever også velge fordypning i matematikk, som et alternativ til 2. fremmedspråk og arbeidslivsfag. Og 11 nye kommuner blir fra i høst realfagskommuner – med en helhetlig satsing på matematikk, naturfag og teknologi fra barna starter i barnehagen til de går ut av ungdomsskolen. Vi har dermed 45 realfagskommuner.

Når oljenæringen ikke lenger er den samme vekstmotoren, blir Norge likere landene rundt oss. Kunnskap og teknologi er det vi skal leve av i fremtiden, og målet er at Norge kan hevde seg i verdenstoppen innen ny, grønn teknologi. Her ligger mye av årsaken til at regjeringen satser mer på realfag i skolen.

Samtidig vet vi at hvilken lærer seksåringene får når de begynner på skolen, er avgjørende for hvor mye de lærer. Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring.

Derfor gikk vi også til valg på den største satsingen på videreutdanning for norske lærere noensinne. Responsen fra lærerne selv har vært overveldende, og det er liten tvil om at dyktige og motiverte lærere ønsker seg mer faglig påfyll. På bare to år har vi fått en tredobling i antall lærere på et videreutdanningstilbud. I høst starter 5617 lærere på et slikt tilbud. 2012 av dem tar videreutdanning i matematikk.

Fra i høst har vi også skjerpet karakterkravet for å komme inn på lærerutdanningen. Nye studenter må nå ha karakteren 4 i matematikk fra videregående skole. På sikt vil vi innføre samme krav også i norsk og engelsk.

Det gjør vi fordi barna fortjener en skolehverdag av ypperste kvalitet. Da vil vi at læreryrket skal tiltrekke seg de aller beste studentene. Derfor må vi heve kvaliteten og statusen på lærerutdanningene.

Neste år blir det også innført femårig masterutdanning for alle grunnskolelærere. Det vil gi fremtidige lærere en bedre faglig og pedagogisk ballast – og mer praksis – før de skal ut i skolen. Erfaringene fra de første kullene som har gjennomført den femårige masteren er gode.

Vi har et stort ansvar for at alle førsteklassingene lærer å lese, skrive og regne. Men vi har også et stort ansvar for å gi dem en trygg og god skolehverdag. Derfor meisler regjeringen ut en ny mobbepolitikk. Vi vil skjerpe regelverket for skolene når det gjelder oppfølging av mobbesaker og gjøre det mulig å gi dagbøter til skoler og kommuner som ikke følger opp mobbesaker godt nok. Vi foreslår også en ny aktivitetsplikt. Det betyr at når en elev sier fra om mobbing, så skal det alltid undersøkes og følges opp av skolen. Alle elever skal bli hørt.

Forslaget til nye mobberegler har akkurat vært på høring, og det kom inn over 100 høringssvar. Vi går nå grundig gjennom disse, og forbereder lovforslaget som skal fremmes i Stortinget. Målet er at de nye reglene skal tre i kraft til skolestart neste høst.

I januar signerte kunnskapsminister Torbjørn og 12 sentrale organisasjoner i skole og barnehage et nytt partnerskap mot mobbing. Og torsdag denne uken lanserte vi nullmobbing.no. Nettsiden er utviklet for at barn og foreldre skal kunne oppsøke kun ett sted for informasjon, dersom de opplever mobbing

En trygg og god skole, med dyktige lærere og motiverte elever, er blant de viktigste investeringene vi kan gjøre i fremtiden.

Jeg ønsker alle elever og ansatte i skolen et riktig godt skoleår!

God stemning på Høyre-standen i Arendal.

Ferien er over og den politiske høstsesongen er for alvor i gang. 

Sist uke deltok jeg på Arendalsuka, som etter hvert har blitt en tradisjon på sensommeren.

Møter og seminarer, debatter og taler, formelle og mindre formelle sammenkomster preger de hektiske dagene i sørlandsbyen.

I min appell, som jeg holdt i strålende sol på torsdag, snakket jeg om hvor viktig det er å arbeide hardt for å bevare et Norge med små forskjeller. Å bekjempe ulikhet.

For de aller fleste av oss er Norge et fantastisk land å bo i. Vi har fortsatt utfordringer. Men for de aller fleste byr vårt samfunn på store muligheter.

Samtidig kan vi være trygge på at vi blir tatt vare på hvis vi skulle trenge det.

Vi har et mer rettferdig samfunn enn mange andre land.

Kvinner kan komme lengre enn før. Alle som har evner og vilje til å jobbe hardt, kan få en solid utdannelse. Alle som blir syke, kan få behandling på sykehus av høy kvalitet.

Dette skal vi være stolte over å ha fått til. 

I regjering har Høyre sørget for at vi har kommet enda lengre. Høyres visjon er et samfunn med muligheter for alle.

Mulighetssamfunnet Norge er en suksess. Ikke bare fordi det er rettferdig. Det er også en økonomisk suksess.

Samfunn som diskriminerer sine kvinner, er fattigere fordi en stor del av befolkningen ikke får bidra til verdiskapingen.

Det samme gjelder samfunn som diskriminerer innvandrere, homofile eller mennesker med en annen religion.

Jo færre mennesker som holdes nede, desto flere får frihet til å studere, arbeide og bidra. Da øker verdiskapingen og velstanden vi alle nyter godt av.

Store økonomiske forskjeller kan også holde folk nede. Det ser vi tendenser til, for eksempel i USA.

Høyre vil ha et samfunn hvor mulighetene dine avgjøres ved skolebenken og på arbeidsplassen, ikke ved fødselen. 

Et samfunn som fratar mennesker muligheter ved fødselen, er ikke bare dypt urettferdig. Det er også sløsing med talent. Det gjør alle fattigere.

I Norge er forskjellene fortsatt små. Høyre vil bekjempe økende forskjeller.

Små forskjeller bidrar også til effektive arbeidsplasser. I Norge nyter vi godt av korte avstander, godt samarbeid og tillit mellom ansatte og ledelse. Det gir fleksibilitet og innovasjon.

Små forskjeller er et konkurransefortrinn som vi skal ta godt vare på.

Det viktigste vi gjør for å bekjempe forskjeller, er å gi alle muligheten til å bruke sine evner. Høyre vil jobbe hardt for å gjøre Norge til mulighetslandet for enda flere av oss. 

Et samfunn med små forskjeller er mulig hvis noen viktige ting er på plass:

• En skole i verdenstoppen.
• Et inkluderende arbeidsliv med jobb til alle.
• Velferdsordninger som er der for alle og som er vel så bra som private alternativer.

På disse områdene møter vi nå noen utfordringer.

• Arbeidslivet er under press fra useriøse aktører. I flere bransjer opplever bedrifter å bli utkonkurrert av useriøse aktører som bryter lover og utnytter sine ansatte.
• En rivende teknologisk utvikling utfordrer både hvordan vi produserer og hvordan vi organiserer arbeidslivet. Digitalisering og automatisering har store fordeler, men kan også forsterke ubalansen mellom antallet nordmenn uten utdannelse utover videregående skole og etterspørselen i arbeidslivet. Delingsøkonomien kan utfordre vår modell med faste ansettelser og et organisert arbeidsliv.
• Tilstrømmingen av mennesker til landet vårt har vært stor de siste årene. Mange står foran en krevende integreringsprosess. Arbeid er nøkkelen til integrering. Men en del, og særlig kvinner, forblir utenfor arbeidslivet.
• Oljeprisfallet. Oljesektoren vil fremdeles være viktig, men ikke lenger den motoren for økonomisk vekst som den har vært i flere tiår.

For Norge har de siste tiårene vært et eventyr. Oljeinntektene har hevet lønningene og gjort det mulig å bygge ut en stor offentlig sektor.

Nå må veksten skapes i andre næringer. Det betyr en stor omstilling for vår økonomi.

Den skal vi lykkes med.

Det må vi. For Høyres mål er at vi fortsatt skal ha et næringsliv som gjør at vi kan holde oss med helsetjenester, pensjoner, utdanning og et sosialt sikkerhetsnett i verdenstoppen.

På scenen i Arendal. Mange var tilstede for å høre innleggene til Høyres folk.

Forskjellene i Norge er klart mindre enn i de fleste andre land. For store lønnsforskjeller er ikke akseptert i Norge. Verken av Høyre eller folk flest. Det er bra og det bidrar i seg selv til måtehold.

Arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og useriøse bedrifter trappes kraftig opp. Mye er gjort og mer er på gang. Vårt mål er å gjøre hverdagen så vanskelig som mulig for de som jukser og så enkel som mulig for de som driver lovlig og betaler skikkelig lønn.

Ny teknologi skaper også muligheter for Norge. Nordmenn har høy utdannelse og tar raskt i bruk ny teknologi. Vi har sett arbeidsplasser blitt flagget hjem, og det vil vi gjerne se mer av.

Barn av innvandrere klarer seg mye bedre enn foreldrene. Særlig gjelder det jentene. Mange eier sin egen bolig, og vi har så langt unngått ghettoer og parallellsamfunn i Norge. Det betyr at vi gjør mye riktig med integreringen, men det tar tid.

Vi får stadig flere kvinnelige ledere. Stadig flere kvinner jobber heltid og lønnsgapet mellom kvinner og menn blir mindre og mindre.

Det betyr at vårt samfunn blir stadig bedre på å bruke de menneskelige ressursene til vårt felles beste.

Og at vi blir stadig bedre på å åpne opp muligheter for hver enkelt, uavhengig av foreldrenes inntekt, kjønn eller opprinnelse.

Det er det som kjennetegner mulighetssamfunnet. Det er Høyre-politikk i praksis.

På turneringen Fargerik Fotball hos Vålerenga – et flott og inkluderende tiltak.

Festivaler og konserter, bygdedager og byvandringer, sommerleirer og feriecamper, fotballturneringer og turnstevner.

Hva hadde vel sommeren vært uten frivilligheten?

Uten alle de tallrike arbeidstimene unge og eldre, kvinner og menn, fastboende og tilreisende legger ned for å gjøre disse lyse månedene enda triveligere, for å fylle dagene med innhold – og for å bringe oss tettere sammen.

Frivilligheten er en viktig kraft i Norge. Å gjøre en innsats for andre gir også noe tilbake. Samtidig løfter det samfunnet vårt. Det styrker båndene.

I sommer er det mange som bruker sin egen fritid, ja, til og med sin egen ferie, til å gi andre gode minner.

Som kakebaker på bygdedagene, som parkeringsvakt på fotballturneringen, som lydtekniker på den lokale musikkfestivalen, som guide på museet, som sjåfør til speidersamlingen.

Noen frivillige bidrar sågar til å trygge eller berge liv, for eksempel som badevakt, deltaker i det lokale hjelpekorpset eller personell i den alpine redningsgruppen.

Båttur på Hurdalssjøen med noen av gjestene på Ferie for alle.

Frivilligheten har mange ansikter. Nylig hadde jeg gleden av å besøke Ferie for alle, et fantastisk tiltak i regi av Norges Røde Kors. Hit kan familier komme som kanskje ikke har andre muligheter til å reise på ferie, det være seg av økonomiske eller andre grunner.

Frivillige stiller opp og gir store og små flotte, minneverdige feriedager. Stemningen ved Hurdalssjøen i Akershus var upåklagelig – og jeg var dypt imponert over både lagarbeidet, dugnadsånden og feriegleden.

Ferie handler ikke nødvendigvis om hvor langt man reiser eller hvor høy temperaturen er, men om opplevelsene man har og erfaringene man deler. Om fellesskapet og tiden med de nærmeste. Om lydene, luktene og smakene. Om nyplukkede jordbær og sand mellom tærne. Om å få være våken til etter det som kanskje egentlig burde være leggetid. Om en ekstra porsjon is, kanskje selv på en vanlig tirsdag.

De frivillige som bidrar til dette gjør en enestående jobb. De er med på å gjøre en forskjell i andre menneskers liv.

God stemning og varierte aktiviteter.

Etter min mening er det ingen motsetning mellom det offentlige og frivilligheten, mellom stat og kommune, det private og alle lagene, foreningene og organisasjonene som baserer seg på dugnadsarbeid og frivillig innsats. Snarere gjør vi hverandre sterkere. Vi utfyller hverandre og bidrar sammen til å skape et meningsfullt, raust og inkluderende samfunn. Det er ett av kjennetegnene ved Norge. Og blant grunnene til at det er godt å bo og leve her.

At nordmenn er gode på frivillighet hersker det ingen tvil om:

• 61 prosent av befolkningen sier de har utført frivillig arbeid for minst én organisasjon de siste 12 månedene.
• Frivillig arbeid (ulønnet innsats) utgjør nærmere 140.000 årsverk, noe som tilsvarer en verdi på nesten 77 milliarder kroner.
• Litt over halvparten av disse gjør innsatsen sin på kultur- og fritidsområdet.

På Kongsberg Jazzfestival med kulturminister Linda.

Regjeringen har stor respekt for det frivillige Norge.

For første gang løftet vi frem frivillighetspolitikken i statsbudsjettet for 2015 med en egen omtale i kulturbudsjettets første del.

Politikken vår bidrar til medvirkning – en åpen, levende og konstruktiv dialog med frivillig sektor. Dette forpliktet vi oss til da vi la frem Frivillighetserklæringen i 2015.

Regjeringen skrev også nylig under på den såkalte Fritidserklæringen, hvor kommunene og nettopp frivilligheten er de to andre partene. Her dreier det seg om en felles innsats for at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal få mulighet til å delta jevnlig i en organisert fritidsaktivitet.

Vi har også tatt en rekke grep for å lage enklere regler og mindre byråkrati, slik at de frivillige kan bruke mindre tid på papirarbeid og mer tid på aktivitetene som betyr noe. For eksempel har vi fjernet innmeldingsavgiften og årsavgiften til Frivillighetsregisteret, som nå er helt gratis.

Under Ungdoms-OL på Lillehammer fikk jeg muligheten til å jobbe litt som frivillig selv, sammen med mine kolleger i regjeringen og 3000 andre ildsjeler.

På Ungdoms-OL i vinter.

Norsk dugnadsånd er ikke bare noe å være stolt av. Den redder liv, og betyr mye for helsen og trivselen vår.

Skal vi fortsette å ha en sterk frivillig sektor er vi avhengige av en ny generasjon frivillige. Som oppfølging av Ungdoms-OL etablerte derfor Lillehammer 2016 og Norsk Tipping et råd med unge frivillige, og 7. juni i år leverte de innspill til kulturministeren om hvordan man kan få med flere unge i frivillig arbeid.

Idrett og frivillighet binder oss sammen, og har en unik evne til å bygge bånd mellom mennesker. På tvers av alminnelige skillelinjer – enten det gjelder kultur, alder, religion, opphav eller språk.

Til alle frivillige i sommervarmen er det bare én ting å si:

Takk for det du gjør for fellesskapet!

I have today sent my congratulations to the new British Prime Minister Theresa May, and my words of gratitude to David Cameron for our excellent and close cooperation.

Much has happened in British politics over the past weeks.

Today, I first and foremost congratulate Theresa May on her appointment as the new Prime Minister, and look forward to working in collaboration with an individual I know to be an experienced and strong leader.

In this somewhat challenging time, it has been of utmost importance that the issue of who will lead the United Kingdom in negotiations with the EU should be settled with calm and clarity. It is gratifying then that the UK has got a new Prime Minister so soon after Mr. Cameron announced his resignation.

Having a new head of government in place will contribute to stability and predictability in times to come. It is especially vital for ensuring a thorough and positive handling of the outcome of the recent referendum, both for the United Kingdom and for other stakeholders including Norway.

We have close political, historical, military, cultural and scientific ties to the United Kingdom, among other important fields. Moreover, the UK is among Norway’s largest and most important trade partners.

I am confident that our cooperation will remain close and confident.

I thank Prime Minister David Cameron for our close cooperation during his years as head of government. We have been able to speak openly and honestly on a number of important matters.

In particular, I will mention our joint donor country conference for Syria in February this year. Never before has so much money been raised by the international community for one single crisis in one single day.

I will also mention our joint efforts against corruption, expressed in the major anti-corruption conference in London this May, and our exchange of ideas on vital issues such as competitiveness, economic growth and sustainability in the Northern Future Forum initiated by Mr. Cameron.

I Trollfjorden om bord i Nordlandsjekta Brødrene med Sindre.

Fjord og fjell, bygd og by. Det er aldri langt mellom postkort-motivene i Norge. Stadig flere turister får øynene opp for alt vi har å tilby. Og det er bra, for i et Norge i omstilling blir reiselivsnæringen viktigere.

I fjor sommer avsluttet jeg ferien i Lofoten og Vesterålen. Rorbuene på Reine, den særegne atmosfæren i Nusfjord og den fantastiske Hauklandstranden er noe helt for seg selv.

Fjellene som stuper rett ned i Trollfjorden i Hadsel kan ta pusten fra noen hver.

Nordnorsk reiseliv rapporterer om økende interesse for landsdelen blant nordmenn, men det er blant våre internasjonale gjester økningen er størst.

Det er ikke uten grunn optimismen i den norske reiselivsnæringen er stor.

Stadig flere turister setter kursen for Norge. Innflyvningen til min egen hjemby Bergen er ikke akkurat lite imponerende!

Fjoråret ga rekordresultater. I 2015 var det 31,6 millioner gjestedøgn ved kommersielle overnattingssteder, fire prosent mer enn året før. Turister som bodde kommersielt og på Hurtigruten brukte 68,6 milliarder kroner i forbindelse
med reisen. De var også i større grad enn tidligere fornøyd med besøket og ønsker å anbefale Norge som ferieland til andre, melder Innovasjon Norge.

Nå i år varsler én av tre reiselivsbedrifter at de tror sommersesongen 2016 blir enda bedre. Det viser NHO Reiselivs ferske økonomibarometer.

På landsbasis var det de utenlandske gjestedøgnene som stod for den største økningen i fjor – en positiv utvikling som har fortsatt inn i dette året.

Det er verdt å merke seg at veksten i overnattinger hittil i år først og fremst skyldes økende ferietrafikk.

Å se at turismen blomstrer i en periode der oljebremsen har fått yrkestrafikken til å avta er gledelig.

En annen tydelig trend er at Norge gjør det stadig sterkere som reiseland også utenfor sommersesongen. Vinterturismen har økt klart fra så godt som alle land, både store og små markeder.

Siden i fjor er kronekursen blitt noe svakere, samtidig som god markedsføring gjennom mange år bærer frukter. Ferie-Norges mange kvaliteter er blitt bedre kjent utenlands. Det gir avkastning!

Nord-Norge skiller seg særlig positivt ut på statistikken. Hittil i år topper noen av landets nordligste byer mange statistikker for Hotell-Norge. Romkapasiteten i Tromsø og Bodø økte mest i hele landet, med nærmere 20 prosent. Svært mange av de nye hotellrommene ble også solgt.

I vinter var det til tider så mange turister som kom til Ishavsbyen for å se blant annet nordlyset at overnattingsstedene var fullbooket.

Reiselivsnæringen blir stadig viktigere i et Norge i omstilling – i et land hvor vi skal finne flere bein å stå på for å finansiere velferden vår.

På Hauklandstranden i Vestvågøy kommune i Lofoten i fjor sommer. Det er lett å forstå at turistene lar seg begeistre!

Regjeringen vil legge frem en egen stortingsmelding om reiseliv nå i høst. Det er 15 år siden forrige reiselivsmelding. I løpet av disse årene har det skjedd store endringer, og det er på tide å oppdatere rammebetingelsene for næringen fremover.

Det viktigste vi kan gjøre for å tiltrekke oss flere turister er å skape attraktive opplevelser. Vi må kombinere natur med aktiviteter, historie, kultur, attraksjoner og matopplevelser. Internasjonalt blir konkurransen om turistene stadig tøffere, så vi kan ikke bare nøye oss med å vise frem spektakulære fjelltopper, elgskilt og midnattssol.

Når det er sagt, så er Norges største konkurransefortrinn internasjonalt nettopp naturen, fjordene og fjellene.

Men det er ikke lenger nok.

Det er derfor avgjørende å føre en aktiv reiselivspolitikk også i årene som kommer, når det gjelder både utvikling, kompetanse og markedsføring.

Allerede da Monica Mæland tiltrådte som næringsminister – og dermed også reiselivsminister – varslet hun bedre løsninger for et sterkere reiseliv.

Skaidikroa i Kvalsund kommune – et knutepunkt for både turister og fastboende i Finnmark. Jeg var innom tidligere i juli.

En viktig del av regjeringens prosjekt handler om å gjøre hverdagen enklere – både for enkeltmenneskene og for bedriftene.

Det er ikke minst viktig for de mange små- og mellomstore bedriftene våre – som nettopp reiselivsnæringen er full av.

Helt sentralt står arbeidet med å bedre den norske konkurransekraften, én av regjeringens åtte hovedsatsinger. Det er avgjørende for å hevde seg i en stadig tøffere global konkurranse

Vi har senket skattene til et nivå som er mer på linje med land vi konkurrerer med. Reduksjonen i formuesskatten er viktig for mange norskeide bedrifter. For eksempel får utenlandske hotellkjeder som etablerer seg her en konkurransevridende fordel ved at de slipper unna. Vi har også fjernet arveavgiften, som har vært en bekymring for mange av de familieeide bedriftene i næringen.

Vårt historiske samferdselsløft gir også både turister og næringsutøvere tryggere og enklere ferdsel i vår vakre natur.

Regjeringen skal jobbe videre for å sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for reiselivsnæringen.

Vakre Rosendal i Kvinnherad i Hardanger.

Noen opplevelser er imidlertid ubetalelige.

Minnene fra barndommens ferier i Hardangerfjorden – ett av de vakreste steder jeg vet om – vekkes ofte til live.

Det var kyr og hesjing, bading og båtturer, regndråper på taket på utedoen og strålende sol på stranden.

Nå er sesongen i full gang, og jeg skal også i år være litt turist i eget land.

Ta vel imot de reisende som kommer hit! Ingenting er bedre norgesreklame enn vennlige smil og gode møter.