Tilbake i jobb!

Erna Solberg med Terje Mathiasen
Foto: Elise Daaland / PS:hotell

Denne uken besøkte vi Merci, Frank-Robert, Paul, Terje og Mohamed på PS:hotell. Det var et besøk som gjorde inntrykk.

Terje Mathiasen har i dag fast jobb i 100 prosent stilling som vaktmester på Scandic Helsfyr i Oslo. Hver morgen møter han på jobb, gjennomfører sine arbeidsoppgaver og betaler sin skatt. Slik har det ikke alltid vært. Jeg var kanskje litt freidig da jeg sa at han ikke bare hadde et hull i CV-en, men et krater.

Men mest av alt var jeg imponert. For bak seg har Terje et langvarig rusmisbruk. Et av de viktigste prosjektene i årene som kommer er å få flere som Terje tilbake i jobb. Derfor har regjeringen tatt initiativ til en inkluderingsdugnad.

Sammen med Siv Jensen og Trine Skei Grande dro jeg på besøk til PS:hotell i Oslo. Av de 50 ansatte som jobber på hotellet, er det 40 av dem som har hatt trøbbel med å komme inn i arbeidslivet, eller som av ulike grunner har hull i CV-en. På PS:hotell får folk som trenger jobbtrening prøvd ut evnene sine og sakte, men sikkert komme tilbake i jobb. Mange kommer seg ut i jobb i private bedrifter etter endt tid på PS:hotell. Slik vil vi ha det.

Takk for at vi fikk komme på besøk! Fra venstre: Frank-Robert Bæra, Paul Hansen, Terje Mathiasen, Mohamed ADI Mohamed Hashi, Merci Nowa-Kollie og hotellsjef Merete Aarskog. Foto: Elise Daaland / PS:hotell

Det er viktig å lage flere slike solskinnshistorier, og jeg mener dette er riktig tidspunkt å starte en slik dugnad fordi vi ser at det nå skapes flere jobber. I vekstperioden som startet i 2004 så vi at vi ikke klarte å inkludere nok folk i arbeidslivet selv om antall jobber økte. Det må vi lære av nå. Denne uken kom det nye tall fra arbeidsmarkedet som viser at enkelte sektorer mangler arbeidskraft. Dermed er det optimalt med en inkluderingsdugnad nå.

Skal vi lykkes med inkluderingsdugnaden, må arbeidsgiverne være med på laget. Sammen må vi finne gode løsninger som sikrer at folk ikke bare blir sendt ut i tiltak, men at de også kommer seg ut i jobb etter at selve tiltaket er over. Regjeringen stiller med en stor verktøykasse for å gjøre det enklere for arbeidsgivere å åpne dørene sine: Mer bruk av lønnstilskudd er ett eksempel. Og staten må gå foran som et godt eksempel og rekruttere flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en til nye jobber. I Jeløya-plattformen har vi pekt på flere punkter som kan bidra.

Her er seks av dem:

  • Iverksette en kompetansereform for at ingen skal gå ut på dato.
  • Styrke innsatsen mot langtidsledighet og ungdomsledighet. Videreføre og styrke effektive ordninger i ordinære virksomheter for å hjelpe flere inn i arbeidslivet.
  • Ta initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet.
  • Sette mål om at minst 5 prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.
  • Sørge for raskere og bedre helsehjelp, særlig innenfor psykisk helse.
  • Styrke samarbeidet med sosiale entreprenører, frivillige og andre aktører som kan bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet.

Det vi tre partilederne fikk se på PS:hotell er et glimrende eksempel på hva som er mulig å få til når man gir folk en sjanse. Sånt må vi se mer av. I løpet av året kommer ulike statsråder og jeg til å reise rundt i Norge for å heie frem de som skaper arbeidsplasser og inkluderer folk som står utenfor.

Og ikke minst møte de som faktisk er på vei inn i arbeidslivet igjen – etter mange eller få år utenfor.

Til Merci, Frank-Robert, Paul, Terje og Mohamed vil jeg si: Tusen takk for at vi fikk komme på besøk, og ha en god uke på jobb.

Hjernen er stjernen

Når hjernen blir rammet av sykdom eller skader, er det mye som blir rammet. Og det er langt fra bare eldre som utsettes for det.

Å få ungene på skolen på morgenen og lage middag på ettermiddagen går fra å være selvfølgeligheter til å bli sjeldenheter.

Å følge med på huskelistene over viktige møter og minstemanns treningstider blir en umulighet.

Det kan bli vanskelig å gjøre jobben. Det kan bli vanskelig å holde styr på kroppen. Det kan gå ut over dem du elsker høyest og det du elsker høyest. Det kan gjøre livet annerledes. Det kan gjøre livet kortere.

Derfor har regjeringen lagt frem Nasjonal strategi for hjernehelse. Om hvordan vi best kan forebygge sykdom og skader. Om hvordan vi best kan utrede og behandle dem. Om hvordan vi best kan hjelpe pasienter og pårørende til å mestre sykdom og skader som rammer hjernen.

En av tre blir rammet av en hjernesykdom i løpet av livet. Brukere, fagmiljøer og pårørende etterlyste lenge en statusrapport om hjernehelse. Derfor bestilte vi en statusrapport fra Helsedirektoratet som vi fikk i februar i år.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie og jeg fulgte opp med et toppmøte om hjernesykdommene ALS, MS, demens, Huntingtons sykdom og Parkinsons sykdom i mars. Der annonserte vi at det skulle lages en nasjonal strategi for hjernehelse. Ni måneder etter toppmøtet, er strategien klar.

Begrepet hjernehelse er nytt i norsk sammenheng. Det omfatter alt fra tiltak for å bevare og utvikle en frisk hjerne til hjernesykdom og skader. Det omfatter nevrologiske og psykiatriske sykdommer og tilstander. Det er folkesykdommer og det er sjeldne sykdommer.

Hjernehelse handler om helse, men også om mestring og livskvalitet. God hjernehelse skapes på de arenaer der vi lever våre liv – hjemme, i skole, i arbeidslivet og i fritiden. Så handler det også om hvordan vi kan mestre livet og ha best mulig livskvalitet om vi får en hjernesykdom. Jeg mener tjenestene blir best om de tar utgangspunkt i pasientenes eget mål for et godt liv.

Vi er opptatt av å realisere målet om pasientens helsetjeneste. Derfor er pasientens perspektiv grunnleggende i alle de store sakene som vi legger fram. Vi har lagt fram flere strategier og planer som skal gi bedre tjenester for pasientgruppene som omtales i statusrapporten om hjernehelse.

Nå starter den neste jobben: Helsedirektoratet får ansvaret for å lage en samlet plan for oppfølging av hjernehelsestrategien. Det innebærer blant annet å utforme konkrete tiltak som kan gjennomføres for å følge opp strategiens mål, og avklare hvem som har ansvar for de ulike tiltakene.

Fordi vi ikke er i mål ved fremleggelsen av en strategi – men ved gjennomføringen av den.

I Norges interesse

Jens Stoltenberg og jeg møter Trump under et NATO-toppmøte.

I dag onsdag har jeg tatt en kort pause fra regjeringsforhandlingene for å ha et møte med USAs president Donald Trump.

Målet mitt med møtet er å fremme norske interesser, ved å bekrefte og styrke båndene til vår nærmeste allierte. Forholdet til USA er grunnleggende viktig for oss.

Forsvars- og sikkerhetssamarbeidet er det viktigste utgangspunktet, men det er langt bredere enn som så. Møtet mitt med president Trump er et uttrykk for dette nære forholdet. Det er mange tema som er viktige å diskutere med den amerikanske presidenten. Det er ikke ofte at Norge får denne anledningen, og jeg vil legge vekt på det som er viktigst for vårt samarbeid og i vår utenrikspolitikk.

Sikkerhetssamarbeid vil stå sentralt. NATO er en del av dette, sammen med det bilaterale sikkerhets- og forsvarssamarbeidet. Fra andre verdenskrig har sikkerhet og forsvar vært fundamentet. Jeg er spesielt opptatt av å diskutere samarbeidet i nord, hvor Norges geostrategiske posisjon er av stor betydning for alliansen, og selvsagt for USA.

Aktuelle internasjonale spørsmål knyttet til Midtøsten (fredsprosessen, Syria, Iran, ISIL) er også på agendaen, sammen med Russland, Nord-Korea og Afghanistan.

Handel og næringsliv er også et viktig tema. Norske investeringer i USA er av stor betydning. Norske bedrifter understøtter om lag en halv million arbeidsplasser i USA. Dette viser at næringsinvesteringer og handel skaper jobber, også i USA. Det internasjonale handelssystemet, inkludert WTO, er svært viktig.

Det er et norsk syn at det er viktig med amerikansk lederskap globalt. Og dette gjelder på viktige områder som handel, klima, og menneskerettigheter. Og det bæres frem i de store multilaterale organisasjonene som FN og Verdensbanken, samt internasjonale avtaler.

For eksempel på klima, så vil det være viktig for meg å fremme norsk politikk om oppfyllelse av Paris-avtalen og at jeg mener den er viktig for både Norge og USA. Samtidig ser vi at amerikanske selskaper fortsatt vil dra USA i grønn retning. Mange amerikanske selskaper er verdensledende når det gjelder overgangen til miljøvennlig teknologi. Og der er det også gode muligheter for samarbeid.

Slike møter drar samarbeidet vårt videre.

Norge og USA har sammenfallende syn og interesser på mange områder. Men det er også områder hvor vi skiller lag. Det er naturlig og endrer ikke noe ved det grunnleggende interessefellesskapet. Vårt forhold styrkes av åpen dialog og vi har en sterk gjensidig interesse i et tett samarbeid.

Færre ledige og flere i jobb

Det viktigste for et bærekraftig velferdssamfunn er at flere jobber. De siste dagene har det kommet flere meldinger som viser vi er på rett kurs.

  • I slutten av november meldte SSB at ledigheten falt
  • I dag, 1. desember meldte Nav om den laveste ledigheten på 9 år
  • SSB melder om at de fremover forventer lavere ledighet, økende sysselsetting

Hvis det nå lykkes å øke andelen sysselsatte, har vi snudd en trend som har vært nedadgående i nesten ti år. Det vil styrke den økonomiske bærekraften i velferdssamfunnet og gjøre at færre mennesker blir stående på utsiden av arbeidslivet, noe som vil gi færre fattige og mindre sosiale forskjeller.

Fremover blir det viktig å fortsette arbeidet med gode rammevilkår for næringslivet, en finanspolitikk som ikke forverrer konkurransesituasjonen og å digitalisere og modernisere slik at vi frigjør ressurser til viktige oppgaver.

Sammen med politikk for mer kunnskap og kompetanse, enten det er tidlig innsats i skolen eller å lære hele livet, så legger vi grunnlaget for at flere er kvalifisert til jobbene som kommer med økt økonomisk vekst. Det er det tryggeste fundamentet for et bærekraftig velferdssamfunn.

Kampen for et trygt arbeidsliv

Kommentaren stod på trykk i DN 18. november.

Jeg vil ha et trygt og ryddig arbeidsliv, med plass til alle. Når arbeidslivskriminaliteten blir mer internasjonal, må de europeiske landene samarbeide tettere for å stoppe de useriøse aktørene. 

De fleste av oss har det trygt og godt på jobb. Men ikke alle. Noen jobber uten sikkerhetsutstyr, blir snytt for lønn og rett til sykepenger og bor kummerlig. Ofte er det sårbare mennesker uten jobb, familie eller et sted å bo, som blir oppsøkt av kriminelle miljøer med løfte om gull og grønne skoger. Og det er nettopp det det er – tomme løfter som aldri blir innfridd.

Arbeidslivskriminalitet undergraver verdier vi setter høyt. De kriminelle aktørene er en destruktiv kraft. De utnytter sårbare mennesker, seriøse bedrifter taper oppdrag – og samfunnet mister inntekter som kunne vært brukt på skole, helse og velferd.

Arbeidslivskriminalitet kan dreie seg om alt fra skatte- og avgiftssvindel, korrupsjon, konkurskriminalitet, hvitvasking, valutasmugling og menneskehandel; til trygdesvindel, bruk av falsk identitet, brudd på lønns- og arbeidsvilkår og bruk av ulovlig arbeidskraft. Erfaringen er at denne typen kriminalitet er blitt mer omfattende og sterkere organisert enn tidligere. Sakene berører ulike nasjonale myndigheter, og har ofte internasjonale forgreninger. I mange tilfeller snakker vi om kriminelle nettverk med virksomheter som flytter seg hurtig fra land til land, og som dermed blir vanskelige å oppdage for nasjonale kontrollmyndigheter. Kampen mot kriminelle aktører i arbeidslivet er derfor en felles utfordring, som går på tvers av sektorer og landegrenser. For å bekjempe uvesenetmå vi lage regler som står seg i møte med den nye virkeligheten.

Fredag deltok jeg på det europeiske toppmøtet “Social Summit for Fair Jobs and Growth” i Gøteborg, et møte som kom i stand etter initiativ fra EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker og den svenske statsministeren Stefan Löfven. Det er positivt at EU-landene er opptatt av hvordan vi kan sikre bedre arbeidsvilkår for arbeidstakere i Europa. I forkant av møtet sendte Norge en rapport med våre innspill til hvordan innsatsen mot arbeidslivskriminalitet kan styrkes. For selv om Norge ikke er medlem av EU, er vi avhengige av et nært samarbeid med alle medlemslandene for å løse felles utfordringer.

Norge har gode erfaringer med internasjonalt samarbeid på dette feltet. Vi deltar aktivt i den nye europeiske plattformen mot svart arbeid, og det norske arbeidstilsynet inngår i disse dager samarbeidsavtaler med arbeidstilsynene i Litauen, Polen, Bulgaria og Romania. Det skal gjennomføres felles tilsyn og utveksling av inspektører mellom landene. Vi ønsker å lære av hverandre, og å bli bedre til å utveksle informasjon..

Et styrket samarbeid mellom offentlige kontrolletater er en av hovedpilarene i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet jobber nå tettere og langt mer koordinert enn tidligere, i syv samlokaliserte sentre rundt om i landet. Tallene viser at strategien gir resultater; på landsbasis ble det i fjor gjort felles kontroller i 3 200 virksomheter – over dobbelt så mange som året før. 94 kriminelle aktører er stoppet og flere kriminelle er sendt ut av landet. Et av forslagene jeg legger frem for EU-landene er å vurdere om det også på europeisk nivå kan være hensiktsmessig med en samlet, felles strategi mot arbeidslivskriminalitet. Eksempler på andre områder vi tror egner seg godt for et tettere, europeisk samarbeid inkluderer økt samhandling mellom landenes kontroll- og tilsynsmyndigheter, mer og bedre informasjonsdeling, felles informasjonstiltak og ikke minst strengere ID-kontroll av grensekryssende arbeidstakere. Bruk av falske ID-dokumenter er både en sikkerhetsrisiko og en kilde til arbeidslivskriminalitet og menneskehandel. Derfor er det viktig å sikre at personer kun kan opptre med én identitet innenfor Europa.

Norge ønsker å invitere et annet europeisk land til å delta i et pilotprosjekt om operativt samarbeid mot arbeidslivskriminalitet, der myndigheter som politi, skatt, trygd og arbeidstilsyn deltar. Ved at kontrollmyndighetene i ett land deltar i et praktisk samarbeid med tilsvarende myndigheter i et annet land, kan vi samarbeide om kontroller, utveksle inspektører, dele erfaringer med hverandre og ikke minst utarbeide felles informasjonstiltak. Slik kan vi bekjempe de kriminelle aktørene på tvers av landegrenser.