Publisert

Godt valg!

Foto: Cecilie Victoria Jensen.

I morgen er det valg. Vi har vært gjennom en spennende valgkamp, men litt i skyggen av de store nasjonale sakene er det kanskje lett å glemme hva dette valget egentlig handler om: De lokale kandidatene, de lokale sakene og hvordan du vil ha det i din kommune. 

De siste ukene har jeg reist enda mer rundt i landet enn jeg pleier. Det har vært både gøy og lærerikt, fordi jeg får se de gode ideene og løsningene som finnes rundt omkring i kommunene. Jeg har også fått møtt mange lokale Høyre-kandidater som bruker tiden sin på å gjøre kommunen de bor i, litt bedre. Det er de som er viktige på mandag, og de neste fire årene.

Harald Furre er ordfører i Kristiansand og Høyres ordførerkandidat. Foto: Cecilie Victoria Jensen

I Kristiansand handler valget om Harald Furre skal fortsette som ordfører. Harald vil at nye Kristiansand skal bli Norges beste kommune å bo i. Da jeg var på besøk hos ham forrige uke fikk jeg høre mer om hans planer for å heve kvaliteten på SFO-tilbudet. I samarbeid med idretten og frivilligheten skal det bli mer aktivitet og lek. Samtidig som Harald tar disse grepene lokalt har regjeringen varslet at vi i neste års budsjett vil innføre billigere SFO for familier med dårlig råd.

Harald Victor Hove stiller til valg for Høyre i Bergen, og er vår byrådslederkandidat. Foto: Cecilie Victoria Jensen

I min hjemby, Bergen, er det Harald Victor Hove og Hilde Onarheim som topper Høyres liste. De sier nei til bybane over Bryggen, ja til rabatt for familier i bomringen, vil halvere eiendomsskatten i byen og løfte elevene i skolen. Det skal bli mer aktivitet i eldreomsorgen, der færre er ensomme og flere kan bo hjemme så lenge de ønsker. Kommunens innkjøp skal bli grønnere. Jeg er sikker på at Bergen blir bedre med Harald og Hilde ved roret. Derfor er jeg i Bergen i dag for å banke dører og stå på stand på Ulriken og Skansen.

Valget i Trondheim blir spennende! Her er jeg med Høyres ordførerkandidat Ingrid Skjøtskift. Foto: Cecilie Victoria Jensen

Valget i Trondheim ligger an til å bli en thriller. Der kan Ingrid overta styringen av byen etter 16 år med Arbeiderpartiet. Hvis Ingrid får velgernes tillit har hun lovet å bygge en ny ishall på Dalgård, bevilge en «kunnskapsmilliard» for å gjøre trondheimsskolen til Norges beste, legge ny asfalt i Kvenildveien, og tilby sommerskole før skolestart til dem som sliter med språket. Nasjonalt har Høyre har lovet at 5000 flere skal fullføre videregående skole hvert år innen 2025. Da er det godt for meg å vite at vår ordførerkandidat, Ingrid Skjøtskift, vil satse på skolen i Trondheim. Trondheim er en kunnskapsby, og da mener Ingrid at kommunen må ha høyere ambisjoner enn en skole som leverer resultater midt på treet.

I Haugesund er det Harald Lønning som er Høyres ordførerkandidat. Foto: Cecilie Victoria Jensen

Jeg har også to ganger vært på besøk hos Harald Lønning i Haugesund, som tror at muligheter skapes sammen. Han vil ta tilbake byen, og skape en kommune som bekjemper forskjellene i skolen, tilbyr aktivitet og valgfrihet i eldreomsorgen for blant annet å forhindre ensomhet, kutter i utslippene og forenkler kommunale prosesser.  

Hans Petter Kvaal er Høyres ordførerkandidat i Tromsø. Foto: Cecilie Victoria Jensen

En av sakene som har rørt meg mest i valgkampen har vært historiene om menneskene som mister retten til fritt brukervalg i Tromsø. Om du bor i Tromsø handler derfor dette valget om du vil at Hans Petter Kvaal skal bli ordfører. Da skal innbyggerne få tilbake det hjemmehjelpstilbudet de var så fornøyd med, uavhengig av tykkelsen på lommeboken. For Hans Petter synes det er urettferdig at det bare de som har råd til det skal kunne velge et annet tilbud enn kommunens. Med fritt brukervalg vil alle få mulighet til å velge det tilbudet som passer best for dem – på kommunens regningen.   

Valget handler også om at Hof, Holmestrand og Sande skal bli en ny og spennende kommune. Der stiller Alf Johan Svele til valg som Høyres ordførerkandidat. For selv om vi nasjonalt har snakket mye om de store veiene og kollektivtilbudene i landet vårt, handler valget i nye Holmestrand også om hvorvidt den kommunale veien fra Sjøskogen til Kleivan blir bygget. Det vil Alf Johan.

I Gjøvik setter Høyres ordførerkandidat, Anne Bjertnes, læringsmiljø og oppvekstmiljø for våre barn og unge øverst på prioriteringslisten. Du bør stemme på Anne om du vil ha økt valgfrihet og kvalitet i omsorgen gjennom å slippe flere gode krefter til. Bor du i Gjøvik bør du stemme på Anne om du vil ha klimatiltak som virker, og om du vil at utviklingen av næringslivet i kommunen skal ha en bærekraftig vekst.

Valget i Oslo ligger an til å bli jevnt. Det er Eirik Lae Solberg som er Høyres byrådslederkandidat i hovedstaden. Foto: Cecilie Victoria Jensen

I Oslo er det Eirik Lae Solberg fra Høyre som kjemper mot Raymond Johansen om å bli hele Oslos byrådsleder. Vinner vi tilbake Oslo skal alle som begynner på videregående selv få velge hvilken skole de vil gå på. Eirik mener at det viktigste vi kan gjøre for å hindre at noen faller utenfor, er å sørge for at alle barn og unge i Oslo har en trygg oppvekst. Da må Osloskolen fortsette å være landets beste skole, slik at alle barn får de samme mulighetene til å lykkes.

I Moss møtte jeg Harald Fløgstad som jobber for at RV19 skal i tunnel mellom fergeleiet og E6. I Melhus traff jeg Stine Estenstad som fortalt om sine planer for en bedre eldreomsorg med hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Hvis Oddvar Møllerløkken vinner valget på Lillehammer skal han få på plass et fleksibelt barnehageopptak i kommunene og skape en skole med mer kunnskap og mestring. På Senja skal Geir-Inge og hans lag prioritere bedre næringsveier, et fulltids- og profesjonelt brannvesen, og tidlig innsats i skolen.

Valget på mandag handler om du vil ha en ordfører fra Høyre. En ordfører som vil jobbe for løsninger for mer kunnskap i skolen, kvalitet og valgfrihet i omsorgen, ren luft og JA-kommuner som bidrar til å skape trygge jobber.

Det er disse folkene, og de nære tingene dette valget handler om.

Husk å bruke stemmeretten din. 

Godt valg! 

Publisert

135 år med å forandre for å bevare

Høyre feier 135 år som parti. Det er en frisk og vital 135-åring, som i dag kan feire et langt engasjement for enkeltindivider, frihet og rettferdighet. Vårt politiske prosjekt har hele veien vært et samfunn som fanger opp de som faller utenfor, og hvor mennesker skal ha størst mulig makt over eget liv – et samfunn med muligheter for alle.   

Vi hadde ikke overlevd som landets nest eldste parti om vi ikke fulgte med i tiden, og hadde løsninger på aktuelle problemstillinger. Vår 135-årsdag er en god anledning å minne om hvordan Høyres sosiale og liberale konservatisme har bidratt til å forme det moderne Norge.

Ethvert demokratisk samfunn trenger et borgerlig parti. Det finnes ikke noe konservativt ideal om hvordan det perfekte samfunn skal se ut. I stedet holder vi fast på enkelte verdier, slik som troen på enkeltindividets egenverdi, mål om maktspredning og ønske om å la samfunnet bygges opp nedenfra. Vi tar utgangspunkt i hvordan samfunnet er, hva som fungerer, og hva som bør forandres for at disse verdiene skal kunne bestå. 

Helt siden Høyre ble stiftet i 1884 har vi vært for de viktigste reformene som har formet det Norge vi kjenner. Høyre innførte ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere i 1894. Avskaffelse av barnearbeid ble igangsatt av det konservative ministeriet Selmer i 1883, sykeforsikring ble innført med vår støtte i 1907, det samme ble alderstrygd etter et prinsippvedtak fra Høyre i 1923.

Vi støttet forslag om universell barnetrygd i 1946. Folketrygden var de vi som innførte i 1967. I tillegg må vi nevne at Høyre støttet mange av de andre store velferdsreformene, slik som innføring av alderspensjon, utvidet arbeidstilsyn, åttetimersdagen og sosial boligbygging.

Det er ikke uten grunn at en av oss (Willoch) i boken Strid og samarbeid skriver at: «utvikling[en] av den norske velferdsstaten siden 1890-årene har vært et fellesprosjekt». Det samme kan sies om utviklingen av velferden i årene etter krigen. Ingen parti bør prøve å ta det meste av æren for disse fundamentale fremskrittene alene. Men Høyre har gitt sine viktige bidrag til dem. 

På andre viktige politikkområder har Høyre vært avgjørende. Mye av det vi tar for gitt i dag, ville knapt ha vært mulig uten vårt påtrykk. Det gjelder for eksempel liberalisering av åpningstider i butikker, eller oppheving av NRKs kringkastingsmonopol. Liberaliseringer av boligmarkedet har bidratt til at så mange i Norge i dag eier sin egen bolig. Faktisk har vi den høyeste andel unge boligeiere i Europa!

I regjering fortsetter vi vår reformtradisjon til innbyggernes beste. Kommunereformen vil føre til større og sterkere enheter med mulighet for å gi et bedre tjenestetilbud til befolkningen. Politireformen gir et politi som er i stand til å takle et nytt og endret kriminalitetsbilde. Innen helse har vi innført fritt behandlingsvalg mellom offentlig og private tilbydere, samt innført pakkeforløp for flere sykdommer og lidelser. Ventetidene er kraftig redusert. Opprettelsen av Nye Veier sørger for fortgang i utbygging av større hovedveisystemer. Endringer i arbeidsmiljøloven styrker arbeidslinjen og gjør det enklere å komme i jobb. Vi har fortsatt med å styrke skolen som læringsarena, gjennom lærerløft og større vektlegging av faglig innhold.

I årene fremover må vi gjøre endringer av hensyn til klima og miljø, økonomisk og sosial bærekraft og fremtidige generasjoners velferd. Vi vil gjøre Norge til et lavutslippssamfunn innen 2050. Vi skal stoppe utslippene, men ikke utviklingen. Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn økonomi som utnytter ressursene bedre.

Utbredelse av kunnskap gir maktspredning i samfunnet og trygghet. Vi må ha en kunnskapspolitikk som får flere til å fullføre skolen, men også bidrar til å gi alle det de trenger for å kunne møte nye krav i arbeidslivet. Vi skal øke gjennomføringen i videregående med 5.000 hvert år frem mot 2025, blant annet ved å få flere lærere i skolen med faglig fordypning, innføre nye læreplaner og omstrukturere yrkesfagene.

For å beholde et arbeidsliv med lav ledighet og høy sysselsetting må det skapes nye lønnsomme arbeidsplasser i fastlandsøkonomien. Derfor må vi fortsette å gjøre det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser. Flere må også delta i arbeidslivet, slik at vi har mulighet til å hjelpe dem som virkelig har behov for stønader.

Hensikten er ikke å forandre Norge, men å tilpasse Norge en ny virkelighet. I årene fremover kommer digitalisering, demografiske endringer og ny teknologi til å forandre samfunnet mer enn vi kan ane. Derfor jobber vi nå med å gjøre de nødvendige forberedelsene for at Norge skal være best mulig rustet for denne fremtiden.  

Vi mener ingen er bedre i stand til denne oppgaven enn et gammelt parti, som fortsatt etter 135 år har gjenkjennelige verdier og som kan se tilbake på en historie hvor vi har spilt en avgjørende rolle i å forme Norge. Den viktigste ressursen er like fullt vår ubendige tro på Norges og enkeltmenneskets iboende muligheter.