Flere jobber og færre arbeidsledige

«Sysselsettingsveksten i Norge er på vei oppover og grunnen til at ledigheten faller er at det blir skapt flere jobber». Ordene tilhører Frank Jullum, som er sjeføkonom i Danske Bank.

Han sier dette i en interessant artikkel i Dagens Næringsliv, som peker på at det er ulike tall om hvorvidt sysselsettingen øker eller ikke.

Sjeføkonomens poeng er at ettersom vi også ser at veksten i økonomien øker, signaler fra ledende arbeidsmarkedsindikatorer peker på økt sysselsetting (her viser han til Regionalt nettverk, Konjunkturbarometeret til SR Bank, i PMI, Manpowers arbeidsmarkedsbarometer og NHOs økonomibarometer), at det er flere ledige stillinger utlyst, at antallet varsler om permitteringer og oppsigelser er halvert – så peker det i sum mot at sysselsettingen øker.

Det bør alle kunne glede seg over. Selv om det ikke passer inn i alles valgkampretorikk.

Vi politikere har et ansvar for å ikke være så selektive bruken av fakta at vi ender opp med å snakke mot bedre vitende. Hvis valgkampretorikken ikke lenger passer med virkeligheten, så er det valgkampretorikken som må justeres – virkeligheten må ikke forvrenges til å passe inn i valgkampretorikken. Det vil bare skape politikerforakt.

Det lysner i Norge

Ledigheten går ned, veksten er på vei opp og det skapes flere jobber. Jeg gleder meg over at optimismen stiger i norsk næringsliv, fordi det betyr at fremover vil flere få en jobb å gå til. Vi er godt i gang, men vi er ikke i mål. Det må alltid skapes flere jobber.

Forrige uke la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett. Forenklet sagt er revidert nasjonalbudsjett (ofte forkortet RNB) at vi ser på statsbudsjettet som er vedtatt for om lag et halvt år siden, og kommer med forslag til enkelte endringer.

I tillegg kan vi rapportere om eventuelle endringer i utsiktene til norsk økonomi. På det området var det særlig gledelige nyheter i år. Etter en tøff periode ser vi nå mange positive tegn i økonomien.

Regjeringens politikk virker, men vi kan ikke lene oss tilbake. Norge har store muligheter som vi skal utnytte. Det er gjennom å skape mer at vi sikrer grunnlaget for verdens beste velferdssamfunn, ikke gjennom å skatte mer.

Vi har opplevd det mest alvorlige oljeprisfallet på flere tiår. Det har de siste tre årene ført til usikkerhet for mange familier. Mange jobber har forsvunnet. Derfor har regjeringens viktigste oppgave vært å bekjempe ledigheten og sørge for at nye jobber skapes. Vi må unngå at ledigheten får bite seg fast slik den gjorde på nittitallet.

Sysselsettingsandelen har falt siden 2008. Hovedtyngden av fallet skjedde før oljebremsen og denne regjeringen tok over. De rødgrønne slo i Perspektivmeldingen 2013 fast at norsk økonomi ble relativt lite påvirket av finanskrisen.

Til tross for dette ble altfor mange varig støtt ut av arbeidslivet i tiden etterpå. At vi nå har fått et av tidenes kraftigste sjokk inn i norsk økonomi, gjør utfordringen bare større.

Derfor har vi ført en kraftfull politikk for å bekjempe ledigheten og øke sysselsettingen. Noen har kritisert oss for å tråkke for kraftig på gasspedalen. Men for regjeringen er de menneskelige og økonomiske kostnadene ved økt ledighet for høye til at vi kan forholde oss passive.

Denne våren har bragt nyheter om lysere tider. Arbeidsledigheten har falt fem måneder på rad, investeringene i industrien er på det høyeste nivået siden finanskrisen.

På forsiden av Stavanger Aftenblad kunne vi på tirsdag lese at «Rogaland går overraskende godt for tiden».

Fædrelandsvennen meldte nylig at det er ”ny optimisme i sørlandsk næringsliv”. Dette er spesielt gledelig fordi det er disse regionene som ble hardest rammet av fallet i oljeprisen.

Alle positive tegn til tross, fremdeles er det for mange som lever med konsekvensene av oljeprisfallet. Derfor vil vi i revidert budsjett styrke innsatsen på flere områder.

Regjeringen foreslår blant annet å trappe opp innsatsen mot arbeidsledighet ved å øke tilbudet av arbeidsmarkedstiltak med 500 plasser, styrke oppfølgingen av langtidsledige og utvide ungdomsinnsatsen for arbeidssøkere under 30 år.

Dette får vi rom til samtidig som oljepengebruken i 2017 reduseres med 4,7 milliarder kroner sammenlignet med budsjettet vi la frem i oktober.

Behovet for modernisering av norsk økonomi er ikke over. Vi advarte mot den todelte økonomien i opposisjon fordi vi så hvor avhengig norsk økonomi var av oljen. At vi hadde lent all vekten på ett bein ble tydelig da oljeprisen falt kraftig.

Fremover vil ikke petroleumsvirksomheten være den samme vekstmotoren som den var i årene før 2014.

Jeg vil advare mot å tro at man kan føre den samme politikken og få de samme resultatene som da oljeprisen var rekordhøy. Arbeidslivet har helt andre utfordringer nå.

Skatteøkninger for næringslivet kan kvele den økonomiske veksten vi ser og føre til økt ledighet. Å reversere viktige reformer vil sette økt press på budsjettene og gi mindre til fordeling til viktige velferdsgoder.

I årene fremover vil Norge endres av digitalisering, nye teknologier og skjerpet klimapolitikk. Gamle jobber vil forsvinne og nye oppstå. Derfor må Norge bli grønnere, smartere og mer nyskapende.

Denne våren har regjeringen lagt frem flere planer for fremtidig jobbskaping. En havstrategi for flere blå jobber; en reiselivsmelding for vekst i en viktig distriktsnæring; en industrimelding som peker mot en reindustrialisering av Norge.

Vi har også lagt frem en nasjonal kompetansepolitisk strategi for å sikre arbeidstagere nok og riktig kompetanse i møte med et endret arbeidsliv.

Vi er godt i gang med å følge opp disse planene med konkrete tiltak, også i revidert budsjett. For eksempel vil det å satse på kunnskap og kompetanse være viktigere enn noensinne for å holde flest mulig i arbeid.

Derfor foreslår vi i revidert budsjett nye studieplasser og å styrke ordningen med Kompetansepluss. Vi foreslår også skattelettelser som vil gi oppstartselskap bedre tilgang på kapital og kompetanse.

Norge står overfor store utfordringer som må løses hvis vi skal sikre velferden vår. Offentlig sektor må fortsatt fornyes og forbedres. Flere barn må gis muligheter uavhengig av sosial bakgrunn. Elevene skal lære mer. Tryggheten vår må sikres. Ledigheten skal videre ned og sysselsettingen må opp. Dette er store oppgaver. Men vi har vist at vi har gjennomføringskraft og evnen til å holde det vi lover.

Skal vi klare dette, kan vi ikke føre en politikk som tar Norge i revers. Alternativet til at vi endrer oss er ikke stillstand. Det er tilbakegang og dårligere velferd. Vi har alle muligheter til å lykkes, men det krever at vi fortsetter å modernisere og ikke begynner å reversere.

En dag for takknemlighet

 

 

20170508th_ 30731
Sammen med kapteinløytnant Ken Andersen som i dag fikk overrakt Krigskorset med sverd av Hans Majestet Kongen. På bildet er også forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Forsvaret


I dag har jeg markert årsdagen for krigens slutt med å feire våre veteraner. Mange har fått medaljer.

Det er alltid en sterk og spesiell opplevelse å være med.

Her er noe av det jeg sa til våre nydekorerte veteraner på Akershus festning i dag.

I dag markerer vi krigens slutt. Og at vi igjen fikk vår frihet tilbake.

Vi feirer freden.

Vi takker alle dem som kjempet. Og vi minnes alle dem som fikk sine liv ødelagt eller revet bort.

Av en ondskap vi aldri helt kan fatte. Og aldri, aldri må glemme.

Da krigen var over, var Elverum, Molde, Kristiansund, Namsos, Steinkjer, Bodø og Narvik totalskadd av kamper og tysk bombing. Spesielt hardt gikk det utover befolkningen i nord.

Nedbrenningen og tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms påførte dem enorme lidelser. Større enn noe annet sted i Norge. Og kampene i Narvik var blant de hardeste i landet.

Krigens sår var dype. Og preget hele det norske folk.

20170508th_ 30927
Rettet en stor takk til veteranene i talen. Foto: Forsvaret

Men dypest var de sårene ingen kunne se. Og som skulle ta generasjoner å hele: Om lag 10.000 nordmenn mistet livet. Tap, sorg og svik rammet mange fler.

I dag samles vi over hele landet.

Vi samles for å vise vår dype takknemlighet til våre egne og allierte soldater. Til sjøfolkene, motstandsgruppene og enkeltmenneskene.

Til alle dem som sloss. Og alle dem som ytte sin motstand i det stille.

Som frie mennesker i et fritt land, står vi på skuldrene til alle dem som ikke lot seg kue.

Men som reiste seg mot urett da det gjaldt, og da det kostet.

De er alle våre helter. Og vi vil alltid huske deres innsats.

I år hedrer vi spesielt de 50.000 norske soldatene fra Tysklandsbrigaden. For 70 år siden reiste de første ned. Til et utbombet land. Og et krigstrøtt folk. Ikke for å vinne krigen, men for å sikre freden. På ruinene av menneskelig ødeleggelse, bidro de til demokratiseringen og gjenoppbyggingen av det samme Tyskland som hadde påført oss, og millioner av mennesker, så ufattelig mye smerte.

For etter krig må vi bygge opp. Etter konflikt må vi jobbe sammen. Det er en lærdom vi også må huske, i møte med krig og konflikter i dag.

Den jobben våre soldater gjorde, gjorde de på vegne av Norge og verdenssamfunnet.

Med håp om en bedre fremtid for oss alle.

Og en bedre fremtid fikk vi. Vi som er født i Norge etter krigen har fått vokse opp i frihet. Med demokrati, toleranse og menneskeverd.

Vi er så heldige at vi bor i et land hvor vi kan si det vi vil, tro på det vi vil, og leve som vi vil.

Og vi tar det kanskje som en selvfølge. Det gjør ikke de som har kommet til oss fra land i konflikt.

Det gjorde ikke våre foreldre, besteforeldre og oldeforeldre som opplevde krigen. Og det gjør ikke våre veteraner som har sett vold og lidelse i operasjoner ute.

De vet at de verdiene vi har bygget vårt samfunn på, demokrati, toleranse og menneskeverd, ikke kom gratis. Og aldri må tas for gitt.

I dag hedrer vi også alle dem, som med det norske flagget på skulderen, har gjort en innsats for landet og friheten. Både hjemme og ute.

20170508th_ 30715
Statsminister, forsvarsminister og forsvarssjef sammen med flere medaljemottakere under mottagelsen på Akershus Slott 8. mai 2017. Foto: Forsvaret

Siden krigen og fram til i dag har over 100.000 norske kvinner og menn tjenestegjort i krig og konfliktsoner.

I over 100 operasjoner. På fire kontinenter. Og gjort en viktig innsats. På våre vegne. For å skape stabilitet og sikkerhet i andre deler av verden.

Slik har de også bidratt til vår egen sikkerhet her hjemme. Og utført vår nasjons plikt til å ta vår del av et internasjonalt medansvar. Et medansvar vi, som frie mennesker, har for å skape en bedre framtid for andre. Og for dem som kommer etter oss.

Vi står igjen i en brytningstid. Verden er i endring. Og den endrer seg raskt. Et mer selvhevdende Russland utfordrer stabiliteten i våre nærområder. Dødelige konflikter og svake stater, spesielt i Afrika og Midtøsten, skaper grobunn for internasjonal terrorisme. Og har sendt over 60 millioner mennesker på flukt. I Europa og i USA gir mange uttrykk for økt misnøye. Og mindre tillit til politikere, media og etablerte institusjoner.

Det liberale demokratiet er under press i flere land. Og dermed også de verdiene som har sikret fred og fremgang i over 70 år.

Vår egen sikkerhet er, og forblir, uløselig knyttet til utviklingen i verden rundt oss. Vi må ta en forverret sikkerhetssituasjon på alvor. De utfordringene vi står overfor kan bare løses i fellesskap. Med allierte og venner. Vi må stå sammen i en usikker tid. Og huske på hvem vi er. Holde fast ved våre verdier. Og minne hverandre på hva de betyr. For demokrati, toleranse og menneskeverd er fredens grunnmur. Bygget av dem som kom før oss. Forsvart gjennom generasjoner. Og kjempet for av nordmenn – med livet som innsats. Og for mange den høyeste pris.

I dag feirer vi friheten. Og de verdiene vår nasjon er tuftet på.

Det er vår oppgave å forvalte dem.

Det er vårt ansvar å forsvare dem.

Og det er vår plikt å kjempe for dem om vi må. Slik våre soldater har gjort. Og gjør hver eneste dag.

De har vår dypeste respekt og takknemlighet.

Gratulerer med dagen.

 

Ventetidene er redusert og færre står i behandlingskø

erna-solberg-i-drammen-foto-hans-kristian-thorbjornsen-2924-2
På besøk på Drammen sykehus for å få en innføring i det systematiske og gode arbeidet med å kutte ventetider. Imponerende innsats fra dyktige ansatte!

Dokumentasjonen er klar – med Høyre i regjering kuttes ventetiden.

For mange pasienter handler ikke ventetid bare om tiden som går fra besøket hos fastlegen til man får første hjelp på sykehuset.

Mange pasienter har behov for jevnlig hjelp i sykehuset. Noen har oppfølging som varer livet ut.

Da er det utrolig viktig at sykehuset holder avtalene. Pasientene skal få en tid for undersøkelse eller behandling som de kan stole på.

Helsedirektoratet la onsdag frem sin «Utredning av registrering av ventetider i spesialisthelsetjenesten», som helse- og omsorgsminister Bent Høie bestilte i fjor.

Den grundige gjennomgangen av sykehusenes registrering viser at ventetiden er kuttet.

Direktoratet har basert seg på analyser av ordinære ventetidsmål, mål på pasientforløp og journalgjennomganger.

Regjeringens mål har vært å få den gjennomsnittlige ventetiden ved sykehusene under 65 dager.

I fjor visste de offisielle tallene at ventetiden var 60 dager. Resultatene kommer takket være en enorm innsats fra ansatte, men også en tydelig politisk prioritering og klare styringssignaler.

Måten vi måler ventetid på har vært brukt i flere år. Det er ikke grunn til å tro at det er større usikkerhet knyttet til måten vi måler på nå enn i 2012 eller tidligere år.

Likevel har Arbeiderpartiet prøvd å spre usikkerhet om ventetidstallene. De har snakket om såkalte «interne» ventelister og mistenkeliggjort tallene, nesten hver gang nye gode tall er blitt publisert.

Men Bent og regjeringen ville ikke ha noen tvil om dette, og derfor fikk Helsedirektoratet oppdraget om å undersøke registreringen nærmere.

Det har de altså nå gjort.

Konklusjonen deres er «at ventetiden på nasjonalt nivå samlet sett går ned.»

Helsedirektoratets gjennomgang gir ikke grunnlag for påstander om at pasienter blir fjernet fra ventelisten uten at de får den hjelpen de har krav på.

Rapporten viser også at det er medisinskfaglig og teknologisk utvikling som fører at flere pasienter får frist til utredning i stedet for behandling.

Jeg tror vi alle kan være enige om at det ikke er noe stas å vente.

Hvis man er redd for å være alvorlig syk, skaper det utrygghet. Dersom man er sykmeldt og bare venter på en enkel operasjon, skaper det frustrasjon.

Nettopp derfor har Høyre i regjering satset på kortere ventetider fra dag én.

14318580757_afa54f7e31_o
Å kutte ventetider i helsetjenesten har vært en viktig prioritet for både Bent og meg.

Jeg forstår at det er frustrerende for Arbeiderpartiet å bli minnet på hvor høye ventetidene var, og hvor mange som sto i kø, da Jonas Gahr Støre var helseminister.

Da Høyre kom inn i regjeringslokalene var den gjennomsnittlige ventetiden på 73 dager. 280 000 mennesker stod i helsekø.

Frustrerende er det nok og fordi Jonas Gahr Støre argumenterte som om antallet som står i helsekø var en god nyhet fordi den kom av at vi kunne behandle flere.

Dagens regjering klarer både å redusere køene og ventetiden, og å behandle flere!

Som jeg har vært inne på, er det først og fremst de ansatte i helsetjenesten vi kan takke for dette.

Men de gode resultatene skyldes også nye løsninger. Styrkede pasientrettigheter og en regjering som lar alle gode krefter bidra.

Pakkeforløp er et eksempel på hvordan vi organiserer helsetjenesten annerledes.

Vi har innført 28 pakkeforløp for kreft. Pakkeforløpene gir pasientene en slags billett gjennom heletjenesten. Det betyr at din reiserute er klar. Du vet hva du skal gjennom, når og hvor.

77 prosent av alle kreftpasientene var i et pakkeforløp i fjor. Det gir pasientene og pårørende en bedre hverdag, større trygghet og raskere hjelp.

Likevel er det fortsatt for mange pasienter som venter alt for lenge på behandling.

Det skaper utrygghet for pasienter og pårørende.

Derfor skal vi fortsette å arbeide for å få ned ventetidene.

Jobber til å leve av

untitled-7995
Spennende å prøve seg som dronepilot hos Nordic Unmanned i Sandnes, en innovativ kunnskapsbedrift i vekst. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre

Vi må ruste den enkelte til å delta i arbeidslivet, og samtidig sørge for at folk kan leve av jobbene sine.

På tirsdag stod jeg på taket på en bygning i Sandnes og sendte en drone ut over Gandsfjorden i det vakre vårværet. Jeg var på besøk hos Nordic Unmanned, en kompetansebedrift som virkelig har vist hva omstilling er i praksis.

Droneselskapet har gitt nye muligheter til erfarne folk fra olje- og gassindustrien. De har bygget videre på variert og unik kompetanse. Nå leverer de tjenester som både er ettertraktet i inn- og utland – og som skaper nye arbeidsplasser.

Tidligere på dagen møtte jeg en fantastisk gjeng med gründere på Gründerarena Jæren. Oppfinnsomheten og skaperkraften gir seg utslag i nyvinninger og jobber. I tillegg opplevde jeg et stort samhold og en smittende glød blant de mange gründerne på Bryne.

Oljesmellen har rammet mange norske familier og bedrifter hardt, særlig i Rogaland. Jeg er glad for at vi ser flere lystegn. Lav ledighet og høy sysselsetting er viktige mål for regjeringen.

Nettopp derfor fører vi en offensiv politikk for arbeid, aktivitet og omstilling. Det har vært viktig for oss å unngå at ledigheten biter seg fast på et høyt nivå, slik vi så på 90-tallet.

Likevel er det for mange som står utenfor arbeidslivet. Vi vet at særlig personer med svake kvalifikasjoner eller helseproblemer, enkelte unge og innvandrer­grupper kan ha problemer med å få jobb eller beholde jobben.

For regjeringen er det avgjørende å sørge for at færrest mulig faller fra, og i tillegg ruste den enkelte til å delta. Arbeid inkluderer, og vi må legge til rette for at arbeidslivet er inkluderende.

Vi må sørge for at folk har den kunnskapen og kompetansen som behøves i fremtidens arbeidsmarked. De som ikke har nok kompetanse, må få tilbud om påfyll.

La meg nevne noen av tiltakene vi har gjennomført:

  • Endringer i lønnstilskuddsordninger og tilretteleggings- og oppfølgings­ordninger, som gir økt etterspørsel etter arbeidskraft med nedsatt arbeidsevne.
  • Varigheten i bedrifts­intern opplæring er utvidet for å styrke kompetansen til ansatte i bedrifter med alvorlige omstillings­utfordringer.
  • NAVs opplæringstiltak er endret for å gi bedre tilbud til arbeidssøkere som har behov for grunnleggende kvalifisering og yrkesopplæring.
  • En ny landsdekkende ungdomsinnsats nå i 2017 hvor unge raskt skal få den bistanden de trenger for å kunne fullføre utdanning og delta i arbeidslivet. Arbeidssøkere under 30 år som etter åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller annen aktivitet, skal få et arbeidsrettet tilbud fra Arbeids- og velferdsetaten.
  • Lagt til rette for at de med svake grunnleggende ferdigheter skal få opplæring gjennom å øke bevilgningen til Kompetansepluss arbeid. Fra 2016 ble tilbudet utvidet til også å gjelde opplæring i grunnleggende norsk, noe som styrker arbeidslivstilknytningen og motvirker utenforskap.
  • Fjernet bestemmelse i opplæringsloven som sier at en innvandrer som allerede har gjennomført videregående skole i sitt eget hjemland, ikke kan få rett til videregående opplæring i Norge.
  • Det legges bedre til rette for at innvandrere med fluktbakgrunn raskere kan delta i arbeid. I samarbeid med partene er det utviklet et hurtigspor inn i arbeidslivet for dem som har med seg en etterspurt kompetanse.
Erna Solberg i Rogaland - foto Hans Kristian Thorbjørnsen-7571
Inspirerende møter med gründere på Jæren på tirsdag.

Samtidig er det viktig at de som er i jobb, skal ha jobber de kan leve av.

Det skapes mange nye jobber i flere land. Baksiden av medaljen er økende andel lavtlønte. I flere europeiske land opplever mange at de ikke får endene til å møtes, til tross for at de har en jobb å gå til.

Det er viktig å unngå en utvikling i retning av «normale» heltidsjobber hvor det ikke går an å leve av lønnen.

Vi vet at Norge i fremtiden vil bli likere andre land. Den betydelige verdiskapingen i oljesektoren må erstattes med mer «vanlig» verdiskaping. Men skal vi unngå en utvikling i retning av økende andel lavtlønte, trenger vi arbeidsplasser med høy verdiskaping.

Det vil si produktivitetsutvikling, innovasjon og kompetanse. Et godt trepartssamarbeid som sikrer en rettferdig fordeling av verdiskapingen i bedriftene er avgjørende.

Vi må også beskytte de seriøse virksomhetene og arbeidsgiverne mot useriøse konkurrenter som utnytter sårbare mennesker i arbeidsmarkedet, snyter på skatten og bryter regler om helse, miljø og sikkerhet. Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet ble lagt fram i januar 2015 og er nå revidert og oppdatert.

Norsk arbeidsliv skal være inkluderende og gi muligheter, ikke en arena for kjeltringer som skviser ut dem som jobber ærlig og oppriktig for lønnen.

Jeg ønsker alle en god 1. mai.

En trygg fremtid for Norge!


I 2060 er tenåringene på Kuben videregående skole i Oslo nesten 70 år. Hva tenker de om fremtiden? Hvordan ser Norge ut når de blir voksne og hvilke muligheter og utfordringer vil de møte?

Finansministeren og jeg fikk en spennende prat med elevrådet på Kuben i går da vi la frem regjeringens perspektivmelding. Meldingen angår i aller høyeste grad dagens unge. Derfor var det fint å få muligheten til å snakke om fremtiden med ungdommene på Kuben.

Perspektivmeldingen er viktig fordi den gir oss muligheten til å løfte blikket og diskutere de lange linjene i utviklingen av Norge. Det gir oss bedre grunnlag for å ta riktige valg i dag. Slik trygger vi jobbene, bygger velferden og bevarer Norge som et godt land å leve i. Selv om bilde over viser noen av de utfordringene vi akkurat nå står overfor er Norge godt rustet til å møte fremtiden

Perspektivmeldingen har et grunnleggende optimistisk budskap. Den er tydelig på at Norge er godt rustet til å møte fremtiden. Mange er i arbeid, flere enn i de fleste andre land. Vi har store naturressurser og solide statsfinanser. Et godt utdanningssystem gjør at vi har flinke arbeidsfolk. Ressursene er jevnere fordelt enn i de fleste andre land.

Perspektivmeldingen gir også grunn til optimisme fordi den viser de mange mulighetene vi har til å gjøre landet vårt bedre. Et eksempel er ny teknologi, som gir oss mange muligheter til å lage bedre velferdstjenester og skape nye, spennende arbeidsplasser.

Ny teknologi kan være med på å reindustrialisere landet vårt

Industrimeldingen ( https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-skal-bli-gronnere-smartere-og-mer-nyskapende/id2547101/ )som regjeringen også la frem i gå, beskriver hvordan ny teknologi endrer norsk industri slik vi kjenner den. Hvis vi med utgangspunkt i høykompetente norske ansatte klarer å utnytte mulighetene dette gir kan vi i årene fremover stå foran en reindustrialisering av Norge.

Samtidig er det noen utfordringer vi må løse på veien. Ny teknologi kan også føre til at eksisterende arbeidsplasser forsvinner. Tenk for eksempel på hva selvkjørende biler kan gjøre med jobbene i drosjenæringen eller de som kjører lastebil.

Derfor er det så viktig at vi fortsetter å forbedre utdanningssystemet slik at det setter de som mister jobben i stand til å finne seg nytt arbeid. Vi kan ikke stoppe den teknologiske utviklingen, men vi skal sørge for at norske arbeidsfolk er rustet til å møte endringene.

En annen utfordring er at vi kommer til å bli mange flere eldre. Det er grunnleggende positivt at vi lever lengre, men det kommer til å kreve mye av oss når vi skal gi mange flere en god og verdig eldreomsorg og betale for pensjonene deres.

Mine tre favoritt-tall

Det står mye mer i perspektivmeldingen om både mulighetene og utfordringene Norge står overfor i årene som kommer. Du kan lese mer om det her ( https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/trygger-norge-for-fremtiden/id2547077/ )Meldingen er skrevet av finansdepartementet og de er veldig glad i tall, så den er også full av tall og analyser. På pressekonferansen trakk jeg frem tre av mine favoritter blant alle tallene:

Det første tallet er 6 millioner. 6 millioner tonn CO2. I 2014 sa Miljødirektoratet at utslippene av klimagasser i 2020 ville ligge 8 millioner tonn over målet Stortinget har satt. Nå er dette gapet redusert med 6 millioner tonn. Med de nye anslagene vil utslippene i 2020 være tilbake omtrent på 1990-nivå. Dette viser at regjeringens politikk for grønn omstilling av norsk økonomi gir resultater. Samtidig vil klimakravene skjerpes i årene som kommer. Derfor må vi fortsette arbeidet med å redusere utslippene.

Det andre tallet er 5 milliarder. 5 milliarder kroner. Det er beløpet finansdepartementet anslår at vi hvert år fra 2030 må øke inntektene eller redusere utgiftene med for å balansere statsbudsjettet. Finansdepartementet kaller dette for finansieringsgapet.

Årsaken til dette gapet er at utgiftene i staten om ti til femten år begynner å vokse mer enn inntektene. Pensjonsutgiftene vil vokse sterkt. Samtidig kan vi ikke basere oss så mye som før på oljepenger fra Statens pensjonsfond.

5 milliarder kroner er mye penger. Men perspektivmeldingen viser at det er fullt mulig å betale denne årlige «ekstraregningen». Og da er vi kommet til det siste tallet.

Det tredje tallet er 3 milliarder. 3 milliarder kroner. Det er det finansieringsgapet reduseres med hvis arbeidsinnsatsen blir ti prosent høyere enn prognosene tilsier nå. Da vil finansieringsgapet være «bare» 2 milliarder per år og ikke 5. Det er flere måter vi kan gjøre det på. En måte er å øke antall timer vi jobber, for eksempel ved at flere jobber heltid. En annen er at vi alle må være forberedt på å stå lengre i jobb. Uansett kommer vi ikke utenom at vi må få flere inn i arbeidslivet.

At flere jobber mer og lengre er ikke den eneste måten vi kan dekke den årlige «ekstraregningen» på. Vi kan for eksempel få mer igjen for innsatsen. At vi blir mer produktive. Det er viktig både i offentlig og privat sektor. For å dekke «ekstraregningen» er det spesielt viktig i offentlig sektor. Da må vi være åpne for nye ideer og bedre løsninger, som for eksempel når regjeringen gjennomfører en kommunereform.

Det må skapes flere jobber

Perspektivmeldingen viser at vi har gode muligheter til å utvikle Norge videre som et godt og trygt land å leve i. Men den slår tydelig fast at vi må lykkes godt særlig på tre hovedområder hvis vi skal få til dette:

1. Vi må videreutvikle et trygt arbeidsliv med lav ledighet og høy sysselsetting. Det må skapes flere jobber.

2. Velstandsveksten må nå frem til alle.

3. Vi må få mer igjen for innsatsen, både i private og offentlige virksomheter.

 

Skal vi klare dette kan vi ikke føre en politikk som tar Norge i revers. Alternativet til at vi endrer oss er ikke at ting blir uforandret. Hvis vi ikke endrer oss vil tjenestene bli dårligere og velferden svekkes.

Vi har alle muligheter til å lykkes, men det krever at vi fører en aktiv politikk som tar Norge fremover.

 

Når demens snur opp ned på hverdagen

Eli har Alzheimer. Det ser man ikke utenpå.

Derfor satser regjeringen sterkere på mer kunnskap og bedre behandling av sykdommer som rammer hjernen.

bloggen sin forteller Atle om hvordan kona Eli begynte å glemme ting. Først små ting, deretter større.

61 år gammel fikk hun diagnosen Alzheimer.

Blogginnleggene til Atle har gjort inntrykk på meg. Han setter ord på noe mange ikke klarer å forestille seg:

Hvordan det er å føle at man til dels mister sin kjæreste og bestevenn, midt i livet – brått, på grunn av demens.

Demens4
Eli og Atle har vært kjærester siden ungdomsårene.

I snart 50 år har de vært sammen. Atle setter ord på sin egen hverdag – mange kjenner seg nok igjen.

Han kaller henne gullhjertet sitt, og skriver om den felles veien inn i det ukjente.

I et intervju med Nettavisen forteller Atle om hvordan mange andre i tilsvarende situasjon sender e-post og takker ham for å dele de små glimtene fra hverdagen.

I dag har omtrent 70 000 mennesker diagnosen demens i Norge. Bak dem sitter familie og venner.

I fremtiden vet vi at enda flere av oss kommer til å få demens.

39 prosent av nordmenn over 50 år oppgir Alzheimer som sykdommen de er mest redd for å få. Ifølge den aktuelle studien fra Universitetet i Tromsø i enda større grad enn kreft.

Samtidig vet vi at én av tre rammes av hjernesykdom i løpet av livet.

Det er mange.

Helse- og omsorgsdepartementet har derfor – for første gang – bedt Helsedirektoratet utarbeide en statusrapport om hjernehelse. Målet er å se feltet samlet.

Etter en bred prosess med fagmiljøer og brukere, blant annet med Hjernerådet, har helse- og omsorgsminister Bent Høie nå fått konklusjonene. Rapporten er et viktig steg på veien til økt kunnskap og forbedret livskvalitet for denne pasientgruppen.

IMG_3136
Toppmøte om hjernehelse med fagfolk, forskere og pasienter i regjeringens representasjonsbolig sist uke.

På et toppmøte forrige uke kunne Bent og jeg offentliggjøre at regjeringen nå vil lage en egen strategi for hjernehelse, for slik å utvikle bedre tjenester for de aktuelle pasientgruppene.

Det gjelder nemlig mange: Hjernesykdommer rammer én av tre mennesker i løpet av livet.

Alzheimers sykdom er en av lidelsene. Torsdag sist uke skrev Atle dette på bloggen sin om kona Eli:

«Du vil knapt merke det når du ser henne. Nå bruker vi all vår tid på å spre det vi lærer om å leve med Alzheimer. Sykdommer som rammer vår hjerne gjør noe med vår mentale helse. Tenk på det når du møter noen på gata, kanskje har de en sykdom du ikke ser.  Sier du hei og gir bort et smil så sprer du glede hos noen som føler seg ensom i sitt sinn.»

For regjeringen er det viktig å sikre at hvert eneste menneske med demens opplever å få et meningsfylt og godt tjenestetilbud. For litt over et år siden la vi derfor frem Demensplan 2020.

Planen ble ikke laget i et møterom med kun medisinske eksperter, politikere og helsepersonell. Snarere ble den til i tett samarbeid med personer med demens og deres pårørende. Regjeringen arrangerte dialogmøter ulike steder i landet og ba om innspill.

Demens2
Eli og Atle er mye på tur sammen.

Mange mennesker med demens fortalte at de ønsket å delta mer, både i samfunnet og i avgjørelser som angår dem selv. De fortalte at fysisk og sosialt aktivitetstilbud var viktig.

Selv om man får en diagnose, må man fortsatt få lov til å være et helt menneske. Man må kunne ha aktive og meningsfulle dager – og få delta på aktiviteter som er tilpasset sin egen alder og interesser.

Atle skriver på bloggen at det i begynnelsen var litt ubehagelig for Eli og ham å bevege seg i det offentlige rom, men at det har blitt lettere etter at han begynte å blogge.

Han forteller at han vil skape bevissthet om dem av oss som faller litt utenfor normalen.

Det er mange pårørende og mennesker med demens som forteller om det samme. Det er beklageligvis fortsatt noen som opplever at det er skam knyttet til demens.

Vi trenger større åpenhet og forståelse.

Demens3
Atle legger ut mange flotte natur- og hverdagsbilder på bloggen sin. Tusen takk for utlån av bilder til dette innlegget.

Samtidig er viktig å huske at vi er kommet lenger enn for bare noen år siden, da man trodde at ”glemsel” var en normal konsekvens av å bli gammel.

I dag vet vi at demens er en sykdom. Vi vet at den ikke bare rammer eldre. Og vi vet at mennesker med demens ønsker å ta del i samfunnet og ikke bli plassert på sidelinjen.

Og vi vet ikke minst at bak hver eneste person som rammes, sitter det nære og kjære som opplever tap, sorg og smerte.

Likevel trenger vi fortsatt å lære mer, både i helse- og omsorgstjenesten – og i samfunnet for øvrig.

Takk til Atle, Eli og alle andre som bidrar.