Erna Solbergs blogg

Å sørge for at du og jeg er trygge, er regjeringens viktigste oppgave. Det er en jobb som vi aldri blir ferdige med. Vi må hele tiden forbedre beredskapen vår. Derfor har vi styrket både forsvar og politi helt siden vi kom i regjering i 2013. De små og store tiltakene vi har gjennomført i denne perioden har bidratt til at landet vårt er tryggere.

Politistudien, 22. julikomiteen på Stortinget og Gjørv-kommisjonen konkluderte med at det var et sterkt behov for en reform av politiet. Politireformen vi nå gjennomfører flytter politiet fra kontoret og ut i gatene. Det begynner allerede å ha effekt. Flere melder om at de ser mer synlig politi i sine nærområder. Etterforskningen er bedret og politiet har fått større og mer kompetente fagmiljø.

En annen tydelig anbefaling fra Gjørv-kommisjonen var behovet for bedre helikopterressurser. Nå har vi bevilget penger til tre nye politihelikoptre og vi flytter helikopter til Rygge for å støtte spesialstyrkene og beredskapstroppen. Det gjør at våre skarpeste styrker kan rykke raskere ut i situasjoner der minutter kan være avgjørende.

I tillegg har vi innført nye politimetoder. Vi gir politiet de verktøyene de trenger for å holde tritt med den teknologiske utviklingen, og utviklingen i kriminalitetsbildet. Slik klarer de lettere å avdekke kriminalitet og planlegging av terror. Dessuten er Politiets sikkerhetstjeneste styrket.

Samtidig har vi sett at Riksrevisjonens rapport om objektsikring fra 2016 skapte mye debatt i vår. Flere av opposisjonspolitikerne har forsøkt å bruke denne som bevis på at regjeringen ikke tar beredskapen på alvor. Det er misvisende og feil. Rapporten omhandler forhold fra 2015 og fokuserer på en isolert del av beredskapen. Vi har tatt rapportens innhold og anbefalinger på alvor og brukt dem til å gjøre landets beredskap bedre.

Et av punktene regjeringen fikk kritikk for gjaldt samarbeidet mellom politi og forsvar. Vi har vedtatt en ny instruks for Forsvarets bistand til politiet som gjør det lettere og raskere for forsvar og politi å samarbeide i en krisesituasjon. Samarbeidet er allerede bedret, noe både politidirektøren og forsvarssjefen understreket i høringen.

Også Forsvaret er styrket under denne regjeringen. Mens den rødgrønne regjeringen valgte å skjønnmale situasjonen i Forsvaret har vi valgt å være åpne om manglene. Bare slik kan vi gjøre de riktige grepene. For til tross for at daværende statsminister Stoltenberg hevdet at Forsvaret «struttet av sunnhet» ville, ifølge forsvarssjefen, en videreføring av de rødgrønnes forsvarsbudsjetter ført til en styrt avvikling av Forsvaret.

I vår regjeringsperiode har vi økt forsvarsbudsjettene hvert eneste år og de spesifikke tiltakene vi har gjort har allerede begynt å ha effekt. Ved fremleggelsen av Forsvarets årsrapport fortalte forsvarssjefen at Forsvaret hadde blitt hørt i ønsket om et økonomisk løft. Trenden med nedbygging er i ferd med å snu og det er grunn til optimisme. Det er en god start, og det er jeg stolt av at vi har fått til.

I Sjøforsvaret har vi gått fra å ha fregatter liggende til kai til å seile den største marinestyrken siden den kalde krigen. I tillegg har vi nå en ubåt fast stasjonert i nord og vi flyr flere og lengre tokt med overvåkningsflyene. Det gir økt tilstedeværelse og situasjonsforståelse i nordområdene.

Heimevernets budsjetter har økt hvert år og de får nye våpen og vi investerer i nye feltvogner til en halv milliard kroner. I tillegg blir de to nordligste Heimevernsdistriktene særlig styrket i 2017. Hæren har også fått økte budsjetter. I tillegg oppretter vi et nytt jegerkompani ved Grensevakten og vi anskaffer nytt kampluftvern – noe de ikke har hatt siden 2004.

Med langtidsplanen for Forsvaret vil forsvarsevnen styrkes ytterligere. Vi har allerede begynt å hente inn igjen det omfattende vedlikeholdsetterslepet for å få materiellet som vi har i dag til å fungere. Mye av Hærens og Heimevernets utstyr har stått ubrukt på lager i 8-10 år, men gjennom Øvelse Vedlikehold settes det i stand.

Det er helt avgjørende at utstyret er klart hvis vi trenger å bruke det. I tillegg investerer vi i moderne utstyr som gjør Forsvaret bedre i stand til å håndtere det nye trusselbildet. Til høsten lander de første nye kampflyene på norsk jord. Vi investerer i nye ubåter, overvåkningsfly, luftvern og etterretning.

At politiet har godt utstyr og er synlige i nærområdet gir trygghet i hverdagen. At Forsvaret gjøres i stand til å møte det moderne trusselbildet gjør at de kan beskytte friheten vi ofte tar for gitt. Vi har fått til mye i denne perioden. Vi er på riktig vei. Samtidig er dette et arbeid som jeg aldri kan si at er ferdig. Vi må jobbe kontinuerlig for å møte truslene og kriminaliteten vi møter til enhver tid.  Jeg skal fortsette å prioritere landets sikkerhet og innbyggernes trygghet. Det er vår viktigste oppgave.

Pensjonister skal ha trygghet for økonomien sin. Derfor har vi brukt nærmere 7 milliarder på å bedre økonomien deres. Flere av forslagene har Arbeiderpartiet tidligere stemt i mot.

I dag har Arbeiderpartiet foreslått å endre måten man regulerer pensjonene på. Forslaget betyr at man regulerer pensjonene med halvparten av reallønnsutviklingen. Arbeiderpartiet sier selv at dette ikke skal gi en bedre eller dårligere pensjon over tid enn dagens system.

Vi har vurdert dette forslaget flere ganger, men beregninger viser at det vil kunne gi en dårligere utvikling for pensjonister. Jeg er åpen for forslaget, men jeg er i mot en endring som gir pensjonistene mindre enn dagens system.

Vi vet at forslaget til Støre er den samme modellen som Stoltenberg avviste da de la frem pensjonsforliket i 2008. Stoltenberg avviste modellen blant annet fordi det blir mer vilkårlig hva man får i pensjon og hvem som kan ta ut tidligpensjon.

Hvis vi skal lytte til de siste og beste prognosene fra Norges Banks vil dette forslaget kunne gi pensjonistene marginalt bedre regulering i 2018, men klart mindre i 2019 og 2020. Hvis dette er tilfelle vil pensjonistene komme dårligere ut de neste årene.

Vi har de siste årene gitt betydelig skattelette til pensjonistene. Økt grunnpensjon for gifte og samboende, og vi har økt minstepensjon for enslige minstepensjonister. Til sammen har vi gjennomført tiltak for pensjonistene som til sammen beløper seg til nærmere 7 milliarder kroner. Det har bidratt til at pensjonistenes kjøpekraft har økt betydelig mer enn det som følger isolert sett av den årlige reguleringen.

Støre forteller ikke at han vil øke skattene for 210.000 pensjonister med sitt valgløfte om å øke de totale skattene med 15 milliarder kroner. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skatt/210-000-norske-pensjonister-rammes-av-stoeres-skatteplan/a/23911080/

Dette har vi gjort for å bedre pensjonistenes økonomi:
• Regjeringen har økt grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister. Økningen var på om lag 4 000 kroner pr pensjonist. Det vil si 8 000 kroner pr pensjonistpar.

• Gjennom budsjettavtalene med Venstre og Kristelig Folkeparti er også ensliges minstepensjoner økt med 4 000 kroner fra 1. september 2016. Det er besluttet en ytterligere økning på 4 000 kroner i ensliges minstepensjoner fra 1. september 2017.

• I tillegg har pensjonistene fått betydelig skattelette. Samlet skattelette i perioden 2014 til 2016 var på om lag 2,5 milliarder kroner for alderspensjonistene. Dette utgjør i gjennomsnitt rundt 3 000 kroner pr pensjonist. I revidert nasjonalbudsjett bestemte regjeringen å gi ytterligere 840 millioner i skattelette.

• Disse tiltakene – til sammen nærmere 7 milliarder kroner – har bidratt til at pensjonistenes kjøpekraft har økt betydelig mer enn det som følger isolert sett av den årlige reguleringen.

 

 

“Opp om morran – og ut i jobb» er et prosjekt i regi av NAV Rælingen. I gårsdagens utgave av Dagbladet kan vi lese historien om hvordan det gjorde at den 31 år gamle tobarnsfaren Lars Erik Østli gikk fra å være arbeidsledig sosialhjelpsmottager til lagersjef hos Jysk på Lillestrøm.

Regjeringen har innført aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottagere under 30 år. Det gjør vi fordi vi mener at å stille krav er å bry seg og å ha tro på folk. Vi kan ikke gi opp unge mennesker som har falt utenfor arbeidslivet.

Aktivitetsplikten fungerer slik at de som søker om sosialstønad må være med på aktiviteter som har som mål å skaffe dem jobb, eller få kutt i stønadene. Det kan gjøres unntak for dem som er ute av stand til å være i aktivitet.

Samtidig som det stilles strengere krav, har man også rett på tettere oppfølging og mer tilrettelegging, for å komme seg i arbeid.

Et gledelig funn fra ny forskning er at de som er med i slike ordninger og finner seg arbeid opplever å tjene mer enn på sosialstønad.

Arbeiderpartiet vil reversere aktivitetsplikten. Det mener jeg er et helt galt signal å sende landets unge. Høyre vil kjempe for arbeidslinja.

Vi har mange eksempler på at aktivitetsplikten virker, du kan lese et lite knippe av dem her:

• Strengere krav får unge navere ut av NAV
• Aktivitetsplikt innført fra 1. januar: «Det var noe dritt å måtte stå opp om morgenen»
• Trygve (26) måtte jobbe for sosialstønaden – det ga resultater
• Nå krever Anniken at Sindre og andre unge må jobbe for trygd

På Politisk Kvarter mandag 29.05 var det en debatt som tok utgangspunkt i Dagbladets avsløring om at Gahr Støre har investert i et boligprosjekt som innebærer at arbeiderne bygger for Ap-lederen uten tariffavtaler og med «løsarbeiderkontrakter», for å sitere Dagbladet.

I den forbindelse kom Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt påstander jeg tolket dithen at hun mener Høyre ikke har gjort noe for det organiserte arbeidslivet eller for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Det er selvfølgelig feil.

Man skulle tro at Ap hadde fått med seg at vi har lagt frem en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet, som er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet. Den fikk ros av LO.

Uten å spekulere i om Huitfeldt sier det mot bedre vitende eller ikke, så syns jeg heller det er på sin plass å forklare hva vi har gjort for å sikre et seriøst og organisert arbeidsliv. Forhåpentligvis kan det gjøre at Arbeiderpartiet ikke fortsetter å komme med uriktige påstander.

Blant det som skjer er følgende:

• Ferske tall viser at tettere samarbeid mellom etatene politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet – samt flere uanmeldte tilsyn – fører frem. På landsbasis ble det i fjor gjort felles kontroller i 3 200 virksomheter – over dobbelt så mange som året før. 254 kriminelle nettverk er avslørt. Det betyr at flere har måttet stanse arbeidet og at flere kriminelle er sendt ut av landet.

• Foreslått at arbeidstakere som ikke får utbetalt lønnen de har krav på, skal få fri rettshjelp.

• Ny lov om offentlige anskaffelser som gjør at det kan stilles krav om maksimalt to nivå av underleverandører på kontrakter innen bygg og anlegg og renhold. Offentlige oppdragsgivere skal som hovedregel stille krav om bruk av lærlinger.

• Arbeids- og sosialdepartementet gjennomfører et samarbeidsprosjekt med KS om bedre etterlevelse av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser i kommunesektoren. Styrking av godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter ble sendt på høring 10.april 2017.

• Lagt til rette for et utvidet operativt samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet. De siste årene har regjeringen opprettet fem samlokaliserte sentre mot arbeidslivskriminalitet. Resultatene er gode: Flere kontroller er gjennomført, flere har måttet stanse arbeidet og flere kriminelle er sendt ut av landet. Som en oppfølging av budsjettforliket i Stortinget blir det nå etablert nye sentre i Bodø og Tønsberg.

• Det skal innføres en ny registreringsordning for seriøse foretak i byggenæringen. Arbeid er i gang med innføring av en nasjonal godkjenningsordning av utenlandsk fagopplæring. I samarbeid med partene gjennomføres det forskning om hvordan bruken av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet utvikler seg. Skatteetaten jobber videre med å kartlegge omfanget av skatteunndragelser og svart økonomi.

• Informasjonstilbudet til utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere er blitt styrket. Det er opprettet nye servicesentre for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Bergen og Trondheim, fra før av var det SUA i Oslo, Stavanger og Kirkenes.

• Falsk og uriktig identitet muliggjør blant annet bruk av fiktive arbeidskontrakter og arbeidsforhold. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bekjempe misbruk av identitet og fremme sikker identifisering. Et av tiltakene er at ID-dokumenter som pass og nasjonalt ID-kort skal bli sikrere.

«Sysselsettingsveksten i Norge er på vei oppover og grunnen til at ledigheten faller er at det blir skapt flere jobber». Ordene tilhører Frank Jullum, som er sjeføkonom i Danske Bank.

Han sier dette i en interessant artikkel i Dagens Næringsliv, som peker på at det er ulike tall om hvorvidt sysselsettingen øker eller ikke.

Sjeføkonomens poeng er at ettersom vi også ser at veksten i økonomien øker, signaler fra ledende arbeidsmarkedsindikatorer peker på økt sysselsetting (her viser han til Regionalt nettverk, Konjunkturbarometeret til SR Bank, i PMI, Manpowers arbeidsmarkedsbarometer og NHOs økonomibarometer), at det er flere ledige stillinger utlyst, at antallet varsler om permitteringer og oppsigelser er halvert – så peker det i sum mot at sysselsettingen øker.

Det bør alle kunne glede seg over. Selv om det ikke passer inn i alles valgkampretorikk.

Vi politikere har et ansvar for å ikke være så selektive bruken av fakta at vi ender opp med å snakke mot bedre vitende. Hvis valgkampretorikken ikke lenger passer med virkeligheten, så er det valgkampretorikken som må justeres – virkeligheten må ikke forvrenges til å passe inn i valgkampretorikken. Det vil bare skape politikerforakt.

Ledigheten går ned, veksten er på vei opp og det skapes flere jobber. Jeg gleder meg over at optimismen stiger i norsk næringsliv, fordi det betyr at fremover vil flere få en jobb å gå til. Vi er godt i gang, men vi er ikke i mål. Det må alltid skapes flere jobber.

Forrige uke la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett. Forenklet sagt er revidert nasjonalbudsjett (ofte forkortet RNB) at vi ser på statsbudsjettet som er vedtatt for om lag et halvt år siden, og kommer med forslag til enkelte endringer.

I tillegg kan vi rapportere om eventuelle endringer i utsiktene til norsk økonomi. På det området var det særlig gledelige nyheter i år. Etter en tøff periode ser vi nå mange positive tegn i økonomien.

Regjeringens politikk virker, men vi kan ikke lene oss tilbake. Norge har store muligheter som vi skal utnytte. Det er gjennom å skape mer at vi sikrer grunnlaget for verdens beste velferdssamfunn, ikke gjennom å skatte mer.

Vi har opplevd det mest alvorlige oljeprisfallet på flere tiår. Det har de siste tre årene ført til usikkerhet for mange familier. Mange jobber har forsvunnet. Derfor har regjeringens viktigste oppgave vært å bekjempe ledigheten og sørge for at nye jobber skapes. Vi må unngå at ledigheten får bite seg fast slik den gjorde på nittitallet.

Sysselsettingsandelen har falt siden 2008. Hovedtyngden av fallet skjedde før oljebremsen og denne regjeringen tok over. De rødgrønne slo i Perspektivmeldingen 2013 fast at norsk økonomi ble relativt lite påvirket av finanskrisen.

Til tross for dette ble altfor mange varig støtt ut av arbeidslivet i tiden etterpå. At vi nå har fått et av tidenes kraftigste sjokk inn i norsk økonomi, gjør utfordringen bare større.

Derfor har vi ført en kraftfull politikk for å bekjempe ledigheten og øke sysselsettingen. Noen har kritisert oss for å tråkke for kraftig på gasspedalen. Men for regjeringen er de menneskelige og økonomiske kostnadene ved økt ledighet for høye til at vi kan forholde oss passive.

Denne våren har bragt nyheter om lysere tider. Arbeidsledigheten har falt fem måneder på rad, investeringene i industrien er på det høyeste nivået siden finanskrisen.

På forsiden av Stavanger Aftenblad kunne vi på tirsdag lese at «Rogaland går overraskende godt for tiden».

Fædrelandsvennen meldte nylig at det er ”ny optimisme i sørlandsk næringsliv”. Dette er spesielt gledelig fordi det er disse regionene som ble hardest rammet av fallet i oljeprisen.

Alle positive tegn til tross, fremdeles er det for mange som lever med konsekvensene av oljeprisfallet. Derfor vil vi i revidert budsjett styrke innsatsen på flere områder.

Regjeringen foreslår blant annet å trappe opp innsatsen mot arbeidsledighet ved å øke tilbudet av arbeidsmarkedstiltak med 500 plasser, styrke oppfølgingen av langtidsledige og utvide ungdomsinnsatsen for arbeidssøkere under 30 år.

Dette får vi rom til samtidig som oljepengebruken i 2017 reduseres med 4,7 milliarder kroner sammenlignet med budsjettet vi la frem i oktober.

Behovet for modernisering av norsk økonomi er ikke over. Vi advarte mot den todelte økonomien i opposisjon fordi vi så hvor avhengig norsk økonomi var av oljen. At vi hadde lent all vekten på ett bein ble tydelig da oljeprisen falt kraftig.

Fremover vil ikke petroleumsvirksomheten være den samme vekstmotoren som den var i årene før 2014.

Jeg vil advare mot å tro at man kan føre den samme politikken og få de samme resultatene som da oljeprisen var rekordhøy. Arbeidslivet har helt andre utfordringer nå.

Skatteøkninger for næringslivet kan kvele den økonomiske veksten vi ser og føre til økt ledighet. Å reversere viktige reformer vil sette økt press på budsjettene og gi mindre til fordeling til viktige velferdsgoder.

I årene fremover vil Norge endres av digitalisering, nye teknologier og skjerpet klimapolitikk. Gamle jobber vil forsvinne og nye oppstå. Derfor må Norge bli grønnere, smartere og mer nyskapende.

Denne våren har regjeringen lagt frem flere planer for fremtidig jobbskaping. En havstrategi for flere blå jobber; en reiselivsmelding for vekst i en viktig distriktsnæring; en industrimelding som peker mot en reindustrialisering av Norge.

Vi har også lagt frem en nasjonal kompetansepolitisk strategi for å sikre arbeidstagere nok og riktig kompetanse i møte med et endret arbeidsliv.

Vi er godt i gang med å følge opp disse planene med konkrete tiltak, også i revidert budsjett. For eksempel vil det å satse på kunnskap og kompetanse være viktigere enn noensinne for å holde flest mulig i arbeid.

Derfor foreslår vi i revidert budsjett nye studieplasser og å styrke ordningen med Kompetansepluss. Vi foreslår også skattelettelser som vil gi oppstartselskap bedre tilgang på kapital og kompetanse.

Norge står overfor store utfordringer som må løses hvis vi skal sikre velferden vår. Offentlig sektor må fortsatt fornyes og forbedres. Flere barn må gis muligheter uavhengig av sosial bakgrunn. Elevene skal lære mer. Tryggheten vår må sikres. Ledigheten skal videre ned og sysselsettingen må opp. Dette er store oppgaver. Men vi har vist at vi har gjennomføringskraft og evnen til å holde det vi lover.

Skal vi klare dette, kan vi ikke føre en politikk som tar Norge i revers. Alternativet til at vi endrer oss er ikke stillstand. Det er tilbakegang og dårligere velferd. Vi har alle muligheter til å lykkes, men det krever at vi fortsetter å modernisere og ikke begynner å reversere.