Høyre bekjemper ulikhet. Vi skaper mulighetssamfunnet Norge

Arendal6

God stemning på Høyre-standen i Arendal.

Ferien er over og den politiske høstsesongen er for alvor i gang. 

Sist uke deltok jeg på Arendalsuka, som etter hvert har blitt en tradisjon på sensommeren.

Møter og seminarer, debatter og taler, formelle og mindre formelle sammenkomster preger de hektiske dagene i sørlandsbyen.

I min appell, som jeg holdt i strålende sol på torsdag, snakket jeg om hvor viktig det er å arbeide hardt for å bevare et Norge med små forskjeller. Å bekjempe ulikhet.

For de aller fleste av oss er Norge et fantastisk land å bo i. Vi har fortsatt utfordringer. Men for de aller fleste byr vårt samfunn på store muligheter.

Samtidig kan vi være trygge på at vi blir tatt vare på hvis vi skulle trenge det.

Vi har et mer rettferdig samfunn enn mange andre land.

Kvinner kan komme lengre enn før. Alle som har evner og vilje til å jobbe hardt, kan få en solid utdannelse. Alle som blir syke, kan få behandling på sykehus av høy kvalitet.

Dette skal vi være stolte over å ha fått til. 

I regjering har Høyre sørget for at vi har kommet enda lengre. Høyres visjon er et samfunn med muligheter for alle.

Mulighetssamfunnet Norge er en suksess. Ikke bare fordi det er rettferdig. Det er også en økonomisk suksess.

Samfunn som diskriminerer sine kvinner, er fattigere fordi en stor del av befolkningen ikke får bidra til verdiskapingen.

Det samme gjelder samfunn som diskriminerer innvandrere, homofile eller mennesker med en annen religion.

Jo færre mennesker som holdes nede, desto flere får frihet til å studere, arbeide og bidra. Da øker verdiskapingen og velstanden vi alle nyter godt av.

Store økonomiske forskjeller kan også holde folk nede. Det ser vi tendenser til, for eksempel i USA.

Høyre vil ha et samfunn hvor mulighetene dine avgjøres ved skolebenken og på arbeidsplassen, ikke ved fødselen. 

Et samfunn som fratar mennesker muligheter ved fødselen, er ikke bare dypt urettferdig. Det er også sløsing med talent. Det gjør alle fattigere.

I Norge er forskjellene fortsatt små. Høyre vil bekjempe økende forskjeller.

Små forskjeller bidrar også til effektive arbeidsplasser. I Norge nyter vi godt av korte avstander, godt samarbeid og tillit mellom ansatte og ledelse. Det gir fleksibilitet og innovasjon.

Små forskjeller er et konkurransefortrinn som vi skal ta godt vare på.

Det viktigste vi gjør for å bekjempe forskjeller, er å gi alle muligheten til å bruke sine evner. Høyre vil jobbe hardt for å gjøre Norge til mulighetslandet for enda flere av oss. 

Et samfunn med små forskjeller er mulig hvis noen viktige ting er på plass:

  • En skole i verdenstoppen.
  • Et inkluderende arbeidsliv med jobb til alle.
  • Velferdsordninger som er der for alle og som er vel så bra som private alternativer.

På disse områdene møter vi nå noen utfordringer.

  • Arbeidslivet er under press fra useriøse aktører. I flere bransjer opplever bedrifter å bli utkonkurrert av useriøse aktører som bryter lover og utnytter sine ansatte.
  • En rivende teknologisk utvikling utfordrer både hvordan vi produserer og hvordan vi organiserer arbeidslivet. Digitalisering og automatisering har store fordeler, men kan også forsterke ubalansen mellom antallet nordmenn uten utdannelse utover videregående skole og etterspørselen i arbeidslivet. Delingsøkonomien kan utfordre vår modell med faste ansettelser og et organisert arbeidsliv.
  • Tilstrømmingen av mennesker til landet vårt har vært stor de siste årene. Mange står foran en krevende integreringsprosess. Arbeid er nøkkelen til integrering. Men en del, og særlig kvinner, forblir utenfor arbeidslivet.
  • Oljeprisfallet. Oljesektoren vil fremdeles være viktig, men ikke lenger den motoren for økonomisk vekst som den har vært i flere tiår.

For Norge har de siste tiårene vært et eventyr. Oljeinntektene har hevet lønningene og gjort det mulig å bygge ut en stor offentlig sektor.

Nå må veksten skapes i andre næringer. Det betyr en stor omstilling for vår økonomi.

Den skal vi lykkes med.

Det må vi. For Høyres mål er at vi fortsatt skal ha et næringsliv som gjør at vi kan holde oss med helsetjenester, pensjoner, utdanning og et sosialt sikkerhetsnett i verdenstoppen.

Arendal5

På scenen i Arendal. Mange var tilstede for å høre innleggene til Høyres folk.

Forskjellene i Norge er klart mindre enn i de fleste andre land. For store lønnsforskjeller er ikke akseptert i Norge. Verken av Høyre eller folk flest. Det er bra og det bidrar i seg selv til måtehold.

Arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og useriøse bedrifter trappes kraftig opp. Mye er gjort og mer er på gang. Vårt mål er å gjøre hverdagen så vanskelig som mulig for de som jukser og så enkel som mulig for de som driver lovlig og betaler skikkelig lønn.

Ny teknologi skaper også muligheter for Norge. Nordmenn har høy utdannelse og tar raskt i bruk ny teknologi. Vi har sett arbeidsplasser blitt flagget hjem, og det vil vi gjerne se mer av.

Barn av innvandrere klarer seg mye bedre enn foreldrene. Særlig gjelder det jentene. Mange eier sin egen bolig, og vi har så langt unngått ghettoer og parallellsamfunn i Norge. Det betyr at vi gjør mye riktig med integreringen, men det tar tid.

Vi får stadig flere kvinnelige ledere. Stadig flere kvinner jobber heltid og lønnsgapet mellom kvinner og menn blir mindre og mindre.

Det betyr at vårt samfunn blir stadig bedre på å bruke de menneskelige ressursene til vårt felles beste.

Og at vi blir stadig bedre på å åpne opp muligheter for hver enkelt, uavhengig av foreldrenes inntekt, kjønn eller opprinnelse.

Det er det som kjennetegner mulighetssamfunnet. Det er Høyre-politikk i praksis.

Uten de frivillige ville sommeren ikke vært den samme

27439350915_c4e0eedb9e_k

På turneringen Fargerik Fotball hos Vålerenga – et flott og inkluderende tiltak.

Festivaler og konserter, bygdedager og byvandringer, sommerleirer og feriecamper, fotballturneringer og turnstevner.

Hva hadde vel sommeren vært uten frivilligheten?

Uten alle de tallrike arbeidstimene unge og eldre, kvinner og menn, fastboende og tilreisende legger ned for å gjøre disse lyse månedene enda triveligere, for å fylle dagene med innhold – og for å bringe oss tettere sammen.

Frivilligheten er en viktig kraft i Norge. Å gjøre en innsats for andre gir også noe tilbake. Samtidig løfter det samfunnet vårt. Det styrker båndene.

I sommer er det mange som bruker sin egen fritid, ja, til og med sin egen ferie, til å gi andre gode minner.

Som kakebaker på bygdedagene, som parkeringsvakt på fotballturneringen, som lydtekniker på den lokale musikkfestivalen, som guide på museet, som sjåfør til speidersamlingen.

Noen frivillige bidrar sågar til å trygge eller berge liv, for eksempel som badevakt, deltaker i det lokale hjelpekorpset eller personell i den alpine redningsgruppen.

FullSizeRender-7

Båttur på Hurdalssjøen med noen av gjestene på Ferie for alle.

Frivilligheten har mange ansikter. Nylig hadde jeg gleden av å besøke Ferie for alle, et fantastisk tiltak i regi av Norges Røde Kors. Hit kan familier komme som kanskje ikke har andre muligheter til å reise på ferie, det være seg av økonomiske eller andre grunner.

Frivillige stiller opp og gir store og små flotte, minneverdige feriedager. Stemningen ved Hurdalssjøen i Akershus var upåklagelig – og jeg var dypt imponert over både lagarbeidet, dugnadsånden og feriegleden.

Ferie handler ikke nødvendigvis om hvor langt man reiser eller hvor høy temperaturen er, men om opplevelsene man har og erfaringene man deler. Om fellesskapet og tiden med de nærmeste. Om lydene, luktene og smakene. Om nyplukkede jordbær og sand mellom tærne. Om å få være våken til etter det som kanskje egentlig burde være leggetid. Om en ekstra porsjon is, kanskje selv på en vanlig tirsdag.

De frivillige som bidrar til dette gjør en enestående jobb. De er med på å gjøre en forskjell i andre menneskers liv.

FullSizeRender-6

God stemning og varierte aktiviteter.

Etter min mening er det ingen motsetning mellom det offentlige og frivilligheten, mellom stat og kommune, det private og alle lagene, foreningene og organisasjonene som baserer seg på dugnadsarbeid og frivillig innsats. Snarere gjør vi hverandre sterkere. Vi utfyller hverandre og bidrar sammen til å skape et meningsfullt, raust og inkluderende samfunn. Det er ett av kjennetegnene ved Norge. Og blant grunnene til at det er godt å bo og leve her.

At nordmenn er gode på frivillighet hersker det ingen tvil om:

  • 61 prosent av befolkningen sier de har utført frivillig arbeid for minst én organisasjon de siste 12 månedene.
  • Frivillig arbeid (ulønnet innsats) utgjør nærmere 140.000 årsverk, noe som tilsvarer en verdi på nesten 77 milliarder kroner.
  • Litt over halvparten av disse gjør innsatsen sin på kultur- og fritidsområdet.
27855785850_dd424b66c2_z

På Kongsberg Jazzfestival med kulturminister Linda.

Regjeringen har stor respekt for det frivillige Norge.

For første gang løftet vi frem frivillighetspolitikken i statsbudsjettet for 2015 med en egen omtale i kulturbudsjettets første del.

Politikken vår bidrar til medvirkning – en åpen, levende og konstruktiv dialog med frivillig sektor. Dette forpliktet vi oss til da vi la frem Frivillighetserklæringen i 2015.

Regjeringen skrev også nylig under på den såkalte Fritidserklæringen, hvor kommunene og nettopp frivilligheten er de to andre partene. Her dreier det seg om en felles innsats for at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal få mulighet til å delta jevnlig i en organisert fritidsaktivitet.

Vi har også tatt en rekke grep for å lage enklere regler og mindre byråkrati, slik at de frivillige kan bruke mindre tid på papirarbeid og mer tid på aktivitetene som betyr noe. For eksempel har vi fjernet innmeldingsavgiften og årsavgiften til Frivillighetsregisteret, som nå er helt gratis.

Under Ungdoms-OL på Lillehammer fikk jeg muligheten til å jobbe litt som frivillig selv, sammen med mine kolleger i regjeringen og 3000 andre ildsjeler.

25119599871_7c08f2d3fb_k

På Ungdoms-OL i vinter.

Norsk dugnadsånd er ikke bare noe å være stolt av. Den redder liv, og betyr mye for helsen og trivselen vår.

Skal vi fortsette å ha en sterk frivillig sektor er vi avhengige av en ny generasjon frivillige. Som oppfølging av Ungdoms-OL etablerte derfor Lillehammer 2016 og Norsk Tipping et råd med unge frivillige, og 7. juni i år leverte de innspill til kulturministeren om hvordan man kan få med flere unge i frivillig arbeid.

Idrett og frivillighet binder oss sammen, og har en unik evne til å bygge bånd mellom mennesker. På tvers av alminnelige skillelinjer – enten det gjelder kultur, alder, religion, opphav eller språk.

Til alle frivillige i sommervarmen er det bare én ting å si:

Takk for det du gjør for fellesskapet!

Britain – a close friend and a good partner

SkannetDokument_13072016133449-page-001I have today sent my congratulations to the new British Prime Minister Theresa May, and my words of gratitude to David Cameron for our excellent and close cooperation.

Much has happened in British politics over the past weeks.

Today, I first and foremost congratulate Theresa May on her appointment as the new Prime Minister, and look forward to working in collaboration with an individual I know to be an experienced and strong leader.

In this somewhat challenging time, it has been of utmost importance that the issue of who will lead the United Kingdom in negotiations with the EU should be settled with calm and clarity. It is gratifying then that the UK has got a new Prime Minister so soon after Mr. Cameron announced his resignation.

Having a new head of government in place will contribute to stability and predictability in times to come. It is especially vital for ensuring a thorough and positive handling of the outcome of the recent referendum, both for the United Kingdom and for other stakeholders including Norway.

We have close political, historical, military, cultural and scientific ties to the United Kingdom, among other important fields. Moreover, the UK is among Norway’s largest and most important trade partners.

I am confident that our cooperation will remain close and confident.

I thank Prime Minister David Cameron for our close cooperation during his years as head of government. We have been able to speak openly and honestly on a number of important matters.

In particular, I will mention our joint donor country conference for Syria in February this year. Never before has so much money been raised by the international community for one single crisis in one single day.

I will also mention our joint efforts against corruption, expressed in the major anti-corruption conference in London this May, and our exchange of ideas on vital issues such as competitiveness, economic growth and sustainability in the Northern Future Forum initiated by Mr. Cameron.

Ferielandet Norge fascinerer flere

FullSizeRender-3

I Trollfjorden om bord i Nordlandsjekta Brødrene med Sindre.

Fjord og fjell, bygd og by. Det er aldri langt mellom postkort-motivene i Norge. Stadig flere turister får øynene opp for alt vi har å tilby. Og det er bra, for i et Norge i omstilling blir reiselivsnæringen viktigere.

I fjor sommer avsluttet jeg ferien i Lofoten og Vesterålen. Rorbuene på Reine, den særegne atmosfæren i Nusfjord og den fantastiske Hauklandstranden er noe helt for seg selv.

Fjellene som stuper rett ned i Trollfjorden i Hadsel kan ta pusten fra noen hver.

Nordnorsk reiseliv rapporterer om økende interesse for landsdelen blant nordmenn, men det er blant våre internasjonale gjester økningen er størst.

Det er ikke uten grunn optimismen i den norske reiselivsnæringen er stor.

IMG_0379

Stadig flere turister setter kursen for Norge. Innflyvningen til min egen hjemby Bergen er ikke akkurat lite imponerende!

Fjoråret ga rekordresultater. I 2015 var det 31,6 millioner gjestedøgn ved kommersielle overnattingssteder, fire prosent mer enn året før. Turister som bodde kommersielt og på Hurtigruten brukte 68,6 milliarder kroner i forbindelse
med reisen. De var også i større grad enn tidligere fornøyd med besøket og ønsker å anbefale Norge som ferieland til andre, melder Innovasjon Norge.

Nå i år varsler én av tre reiselivsbedrifter at de tror sommersesongen 2016 blir enda bedre. Det viser NHO Reiselivs ferske økonomibarometer.

På landsbasis var det de utenlandske gjestedøgnene som stod for den største økningen i fjor – en positiv utvikling som har fortsatt inn i dette året.

Det er verdt å merke seg at veksten i overnattinger hittil i år først og fremst skyldes økende ferietrafikk.

Å se at turismen blomstrer i en periode der oljebremsen har fått yrkestrafikken til å avta er gledelig.

En annen tydelig trend er at Norge gjør det stadig sterkere som reiseland også utenfor sommersesongen. Vinterturismen har økt klart fra så godt som alle land, både store og små markeder.

Siden i fjor er kronekursen blitt noe svakere, samtidig som god markedsføring gjennom mange år bærer frukter. Ferie-Norges mange kvaliteter er blitt bedre kjent utenlands. Det gir avkastning!

Nord-Norge skiller seg særlig positivt ut på statistikken. Hittil i år topper noen av landets nordligste byer mange statistikker for Hotell-Norge. Romkapasiteten i Tromsø og Bodø økte mest i hele landet, med nærmere 20 prosent. Svært mange av de nye hotellrommene ble også solgt.

I vinter var det til tider så mange turister som kom til Ishavsbyen for å se blant annet nordlyset at overnattingsstedene var fullbooket.

Reiselivsnæringen blir stadig viktigere i et Norge i omstilling – i et land hvor vi skal finne flere bein å stå på for å finansiere velferden vår.

FullSizeRender-3

På Hauklandstranden i Vestvågøy kommune i Lofoten i fjor sommer. Det er lett å forstå at turistene lar seg begeistre!

Regjeringen vil legge frem en egen stortingsmelding om reiseliv nå i høst. Det er 15 år siden forrige reiselivsmelding. I løpet av disse årene har det skjedd store endringer, og det er på tide å oppdatere rammebetingelsene for næringen fremover.

Det viktigste vi kan gjøre for å tiltrekke oss flere turister er å skape attraktive opplevelser. Vi må kombinere natur med aktiviteter, historie, kultur, attraksjoner og matopplevelser. Internasjonalt blir konkurransen om turistene stadig tøffere, så vi kan ikke bare nøye oss med å vise frem spektakulære fjelltopper, elgskilt og midnattssol.

Når det er sagt, så er Norges største konkurransefortrinn internasjonalt nettopp naturen, fjordene og fjellene.

Men det er ikke lenger nok.

Det er derfor avgjørende å føre en aktiv reiselivspolitikk også i årene som kommer, når det gjelder både utvikling, kompetanse og markedsføring.

Allerede da Monica Mæland tiltrådte som næringsminister – og dermed også reiselivsminister – varslet hun bedre løsninger for et sterkere reiseliv.

FullSizeRender

Skaidikroa i Kvalsund kommune – et knutepunkt for både turister og fastboende i Finnmark. Jeg var innom tidligere i juli.

En viktig del av regjeringens prosjekt handler om å gjøre hverdagen enklere – både for enkeltmenneskene og for bedriftene.

Det er ikke minst viktig for de mange små- og mellomstore bedriftene våre – som nettopp reiselivsnæringen er full av.

Helt sentralt står arbeidet med å bedre den norske konkurransekraften, én av regjeringens åtte hovedsatsinger. Det er avgjørende for å hevde seg i en stadig tøffere global konkurranse

Vi har senket skattene til et nivå som er mer på linje med land vi konkurrerer med. Reduksjonen i formuesskatten er viktig for mange norskeide bedrifter. For eksempel får utenlandske hotellkjeder som etablerer seg her en konkurransevridende fordel ved at de slipper unna. Vi har også fjernet arveavgiften, som har vært en bekymring for mange av de familieeide bedriftene i næringen.

Vårt historiske samferdselsløft gir også både turister og næringsutøvere tryggere og enklere ferdsel i vår vakre natur.

Regjeringen skal jobbe videre for å sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for reiselivsnæringen.

FullSizeRender-2

Vakre Rosendal i Kvinnherad i Hardanger.

Noen opplevelser er imidlertid ubetalelige.

Minnene fra barndommens ferier i Hardangerfjorden – ett av de vakreste steder jeg vet om – vekkes ofte til live.

Det var kyr og hesjing, bading og båtturer, regndråper på taket på utedoen og strålende sol på stranden.

Nå er sesongen i full gang, og jeg skal også i år være litt turist i eget land.

Ta vel imot de reisende som kommer hit! Ingenting er bedre norgesreklame enn vennlige smil og gode møter.

Fem tiltak som løfter omsorgen og trygger hverdagen for eldre

13199282_10210142678502194_872460461_o

I eldreomsorgen er vi avhengig av langt mer enn varme hender. Uten kloke hoder – kunnskap og kompetanse – klarer vi ikke å heve kvaliteten til der den bør være. Foto: Colourbox

Et velferdsløft for eldre og syke.

Det er blant regjeringens åtte viktigste satsingsområder.

Og det skjer virkelig mye bra innen eldreomsorgen rundt omkring i landet vårt.

Problemet er imidlertid at forskjellene er for store.

Noen steder er det en fryd å høre hvor fornøyde både brukere og ansatte er. Andre steder er det derimot langt igjen til å nå målene for trygghet, kvalitet og valgfrihet.

Vi lever ulikt og har forskjellige behov. Det gjelder også når vi blir eldre, eller når vi trenger hjelp og støtte i hverdagen.

Nylig presenterte helse- og omsorgsminister Bent Høie en samlet pakke for hvordan regjeringen vil heve både kvaliteten og kapasiteten i eldreomsorgen.

Ikke som et valgløfte, men som en pakke vi allerede er i gang med å gjennomføre.

Høyre og Fremskrittspartiet i regjering tar et større nasjonalt ansvar for en bedre eldreomsorg. Det har vært viktig for oss helt siden vi inntok regjeringskontorene.

Med en befolkning som blir eldre, i et land hvor vi lever lengre, er det den forpliktelse.

1. Vi sørger for at de som tar hånd om våre eldre er faglig sterke.

Vi har i dag 34 000 ufaglærte i eldreomsorgen. De står på dag og natt for å skape en god hverdag for de eldre, men de fortjener også tryggheten som utdannelse og kompetanse gir dem i møte med de eldres komplekse utfordringer.

Noe av det første Bent gjorde da han ble helse- og omsorgsminister, var å styrke bevillingen til etterutdanning og kompetanseheving i omsorgssektoren.

Nå tar vi dette videre gjennom kompetanseløft 2020, som det skal brukes hele 1,2 milliarder kroner på bare i 2016.

I tillegg får vi på plass vi en tilskuddsordning for masterutdanning i avansert klinisk sykepleie og en nasjonal lederutdanning for kommunehelsetjenesten. Det har vært en viktig sak for meg i mange år. Kvalitet henger sammen med ledelse – også i omsorgen.

Vi vil også gjeninnføre og forsterke kompetansekravene i loven. Alle kommuner skal ha den nødvendige kompetansen for å ta vare på sine eldre.

Blant annet vil det vil bli stilt krav om at alle kommuner fra 2018 skal ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Fra 2020 kommer det i tillegg krav om ergoterapeut, psykolog og tannlege.

2. Vi sørger for at det blir flere sykehjemsplasser.

Regjeringen vil innføre lovfestet rett til heldøgns omsorgsplass. Slik skal vi gi hjelpetrengende og pårørende trygghet for at et kommunalt tilbud er der når behovet oppstår.

Kommunenes forpliktelse blir sterkere, og de kan ikke lenger skjule seg bak midlertidige tilbud. Vi vil også få en oversikt over hvor mange som faktisk venter på sykehjemsplass, noe som vil øke presset på utbygging av nok plasser.

Men vi overlater ikke ansvaret til kommunen alene. Snarere tvert imot.

Allerede i 2014-budsjettet økte vi det såkalte investeringstilskuddet til 50 prosent (fra 35 prosent). Det betyr at for kommuner som bygger ut sykehjemskapasiteten, tar staten nå halve regningen.

Og det virker. Antallet plasser i sykehjem og omsorgsboliger med innvilget tilskudd per år er i snitt om lag doblet etter at vi endret reglene.

3. Vi vil gi eldre større valgfrihet.

Vi vet at folk flest ønsker å bo hjemme så lenge som mulig.

Regjeringen har i vår bedt kommunene om å innføre forebyggende hjemmebesøk for eldre.

Kommunens folk skal reise ut til sine eldre og se på hvilke tilpasninger, øvelser eller tekniske hjelpemidler som må til for at de skal klare å leve lenger i egen bolig. For at de skal oppleve større mestring i hverdagen.

Vi har også, sammen med samarbeidspartiene, iverksatt flere spennende prosjekter med velferdsteknologi.

Teknologi vil fremover være sentralt for å øke tryggheten og skreddersy tilbudet til den enkelte.

4. Vi satser enda sterkere på trygghet i hverdagen.

Enten du bor på sykehjem eller bruker hjemmetjenester, er det viktig å kunne stole 100 prosent på de ansatte du omgis av. Derfor vil vi kreve politiattest for alle nyansatte i pleie- og omsorgssektoren.

Vi innfører dessuten en egen kvalitetsstandard for sykehjem – nærmest en slags sertifiseringsordning. Det blir et felles verktøy for å sikre god og profesjonell praksis på alle sykehjem.

Vi hjelper kommunene med å holde oversikten og å nå målene gjennom et kvalitetsregister for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, noe vi også fikk flertall for i Stortinget nå like før sommeren. Registeret vil gi kommunene verdifull informasjon om resultatene.

5. Vi rydder opp i legemiddeljungelen.

Stadig flere eldre har mange sykdommer og bruker flere legemidler samtidig. Slik øker sannsynligheten for feilmedisinering, unødvendig bruk og uheldige kombinasjoner.

Eldre er særlig sårbare for bivirkninger og problemer som kan oppstå på grunn av medisiner. Undersøkelser viser at hele tre av fire pasienter i sykehjem har ett eller flere legemiddelrelaterte problemer.

Det er dessverre en kjensgjerning at oversikten innimellom mangler.

Flere sykehjem og kommuner sørger for at de eldre flere ganger i året får sjekket om de bruke for mange, for mye, feil type eller for få medisiner. Resultatet har gitt mindre – og ikke minst, en mer riktig bruk av legemidler. Derfor vil regjeringen nå sette krav til en slik legemiddelgjennomgang i sykehjem. Målet er å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge skader.

13214849_10210142678822202_1128294_o

Møte med beboerne på Haugenstua Omsorgsbolig i Oslo i januar. Foto: HK Thorbjørnsen

Det er mye på gang for å styrke omsorgen i Norge. Dette er et arbeid regjeringen prioriterer.

Men det hadde aldri vært mulig uten de tusenvis av dyktige ansatte ute i kommunene. De profesjonelle og pliktbevisste helse- og omsorgsarbeiderne som virkelig utgjør en forskjell i den enkeltes liv og hverdag.

Med en mor som har måttet flytte på sykehjem hjemme i Bergen, ser jeg det også selv.

Vi politikere kan lage lover og regler for det meste. Men hjertevarme lar seg aldri regulere i en forskrift fra staten.

PS! Mange eldre er heldigvis både friske og aktive, og det langt oppi årene. I vår la regjeringen frem et aldersvennlig samfunn. Her kan du lese mer om «Flere år – flere muligheter».

Bak omstillingen står mennesker med vilje og pågangsmot

Sør-bloggNY1Familier, arbeidstakere og bedrifter på Sørvestlandet opplever tøffe tak. Jeg er imponert over både evnen og viljen til å omstille seg.

Vi ser enkelte lyspunkter og gryende optimisme i næringslivet på Sørvestlandet. Likevel er det for tidlig å trekke noen konklusjoner eller å senke skuldrene. Arbeidsledigheten kan fortsatt stige.

Denne uken besøker jeg en rekke kommuner som har blitt rammet av fallende oljepris og nedgangstider i oljebransjen. I går gikk turen til Rogaland og Vest-Agder, mens jeg i morgen drar til Møre og Romsdal og Hordaland.

De personlige vitnesbyrdene jeg får høre, den sterke viljen jeg møtes av og ikke minst det store pågangsmotet jeg opplever, styrker troen på at vi er på rett vei.

Jeg skjønner godt den usikkerheten mange familier har levd med særlig det siste året. Å bli sagt opp eller permittert snur opp ned på hverdagen. Klarer vi å betale på huslånet? Må familien flytte for å få jobb? Må barna bytte skole? Har vi råd til fritidsaktivitetene deres.

Det er avgjørende for Høyre og regjeringen å sikre at så få familier som mulig blir tvunget til å stille seg slike vanskelige spørsmål.

Arbeidet for å skape nye jobber og opprettholde aktivitet er blant våre aller viktigste oppgaver.

Regjeringen har lagt frem en kraftfull tiltakspakke og et ekspansivt budsjett, samtidig som vi satser hardt på den langsiktige omstillingen. Målet er å skape nye jobber som skal kunne finansiere også våre barns velferd. Å trygge Norge fremover.

 

Tove i Stavanger

Jeg startet mandagen på Mulighetsterminalen i Stavanger, hvor jeg sammen med arbeids-og sosialminister Anniken Hauglie blant annet fikk snakke med Tove Sæbjørnsen.

sør-dialogmøte

Godt og nyttig møte med arbeidssøkere i Stavanger, blant dem Tove (61).

Etter over 30 år i olje og gass, måtte 61-åringen ta en ufrivillig sluttpakke i november i fjor. Selv om hun i begynnelsen var usikker på sjansene på arbeidsmarkedet, begynner hun i ny jobb om få dager 1. juli.

Stavanger kommune er flinke til å skape arenaer hvor folk kan møtes, noe Mulighetsterminalen er et godt eksempel på. Her treffes arbeidssøkere fra Stavanger-regionen som vil bygge nettverk. Tilbudet består av aktiviteter som jobbmesser, foredrag, kurs, turgrupper og tid for kaffe og en god prat.

Tove mener mye av grunnen til at hun nå kommer seg i arbeid igjen ligger i at hun var så aktiv i sluttpakkefasen. Man må ikke gi opp, selv om ting kan synes vondt og vanskelig, var mottoet hennes.

 

Kristian på Klepp

sør-malmorstad

Gratulerer med bestått fagprøve til Kristian, som jobber hos Malm Orstad i Klepp.

På Voll i Klepp kommune besøkte jeg engineering-selskapet Malm Orstad. Den innovative familiebedriften var tungt inne i oljebransjen, men søker nå flere bein å stå på innen fiskeri, havbruk og forsvar, hvor ledelsen ser store muligheter.

Dette er omstilling i praksis. Ansatte som har vært permitterte er kommet tilbake, og det har attpåtil blitt ansatt nye.

Ekstra hyggelig var det å få hilse på Kristian Tu Storhaug. Den dyktige lærlingen var midt i fagprøven, og i ettertid har jeg blitt tipset om at det virkelig gikk som det skulle.

Kristian fikk karakteren meget godt bestått, så da er det bare å gratulere 20-åringen!

Det er godt å se at bedrifter som Malm Orstad satser på lærlinger selv i krevende tider. Kunnskap og fagkompetanse blir bare viktigere og viktigere fremover.

 

Bjørn i Flekkefjord

Senere på dagen var det stopp i vakre Flekkefjord, hvor jeg besøkte Simek.

sør-verft

Simek i Flekkefjord orienterer seg mot fiskeri og havbruk på grunn av nedgangen innen olje og gass, og lykkes i stor grad med det.

Verftet måtte permittere på grunn slunkne ordrebøker og mangel på oppdrag fra oljebransjen. Nå satser de mer på næringer hvor de før var store, fremfor alt havbruk og fiskeri. En ordre på en fiskebåt betyr at staben kan utvides.

Blant dem jeg fikk hilse på hos Simek var Bjørn Solvik, som har jobbet for hjørnesteinsbedriften siden 1973, med unntak av noen år i Stavanger. Det er imponerende hvordan selskapet holder i hevd stolte norske skipsbyggertradisjoner, og samtidig er i stand til å tilpasse seg endrede forhold i markedene.

Bjørn var blant dem som tidligere i år var permittert, men nå er tilbake på arbeidsplassen.

Ledelsen opplever imidlertid fortsatt utfordringer, noe jeg ble orientert om da jeg bli vist rundt i produksjonshallene. Slik innspill er viktige for meg.

 

Kristina i Kristiansand

Jeg avsluttet dagen i Kristiansand, hvor jeg besøkte en av byens viktigste bedrifter, Glencore Nikkelverk.

Blant de over 500 ansatte er lærlingen Kristina Ljosland Guttorm. 19-åringen har vært lærling på Nikkelverket siden september i fjor og dermed fulgt i flere familiemedlemmers fotspor, samtidig som hun får utløp for sin store interesse for kjemi og realfag.

Sør-lærling

Lærlingen Kristina har stor tro på norsk industris fremtid og trives godt på Nikkelverket i Kristiansand.

Regjeringen har styrket bevilgningene til Enova, som i fjor ga 380 millioner i investeringsstøtte til bedriften for å utvikle nye og mer klimavennlige produksjonsmetoder. Hos Nikkelverket forenes lange industritradisjoner med det fremste innen forskning og teknologi.

– De neste årene blir interessante, kunne Kristina slå fast.

– Jeg synes det er spennende å se hvordan norske bedrifter må jobbe hver eneste dag for å holde seg konkurransedyktige i et globalt marked.

Jeg kan ikke annet enn å gi Kristina helt rett.

Det er avgjørende for regjeringen å jobbe for å styrke konkurransekraften, å fortsette satsningen på forskning og utvikling, å løfte kunnskapen og kompetansen ytterligere.

Det bidrar til å skape og trygge norske arbeidsplasser.

Vi kan ikke friskmelde situasjonen på Sørvestlandet. Det er fortsatt tøft. Usikkerhetsmomenter som Brexit kan også påvirke utviklingen.

Samtidig er det inspirerende å se hvilken kraft norske bedrifter og arbeidstakere har til å gjøre endringer.

Til å skape nytt og til å tilpasse seg.

For oss politikere er oppgaven å legge til rette så godt som mulig. Den virkelige jobben skjer imidlertid ute i lokalsamfunnene.

Høyre i regjering trygger Norge for fremtiden

PK-halvårligNye og bedre løsninger. Regjeringen leverer på det vi gikk til valg på. Men vi ser også fremover. Høyre i regjering trygger Norge.

Denne uken var tiden kommet for å invitere pressen på litt is og jordbær i hagen utenfor statsministerboligen – og dernest oppsummere det politiske halvåret som nå er gått.

Stortingssesjonen er avsluttet, på de fleste skolene har klokken ringt ut for siste gang dette skoleåret og i sosiale medier er de første feriebildene begynt å dukke opp.

2013 var annerledes enn i dag.

Mange utfordringer så annerledes ut.

Det som var klart, var at vi sto overfor en situasjon hvor vi gradvis måtte omstille Norge til et bredere næringsgrunnlag.

Derfor gikk vi til valg på å bedre konkurransekraften, på å jobbe med forskning og utvikling, på å bidra til å løfte kunnskapen og kompetansen i Norge.

Derfor gikk vi til valg på å sikre et skattesystem som stimulerer til flere investeringer, på å løfte samferdselsbevilgningene betydelig.

Vi gikk også til valg på å løse en del av de oppgavene vi så var helt åpenbare i vårt samfunn. Å få ned helsekøene, å jobbe bedre med rusomsorgen, å sørge for styrkede tiltak for dem som står i fare for å ramle ut av arbeidslivet.

Selv om verden har forandret seg mye rundt oss, har vi holdt fast ved disse hovedlinjene, samtidig som vi har løst nye oppgaver på veien.

Prioriteringene stemmer med de langsiktige utfordringene til det norske samfunnet.

Noe av det viktigste denne regjeringen gjør, er å trygge Norge for fremtiden.

Å sikre at vi har vekstkraft i vårt samfunn, at vi har mulighet til å finansiere velferden på lang sikt, at vi kan løse viktige oppgaver i dag, men at vi samtidig kan levere et samfunn til våre barn som lar dem skape muligheter for alle.

Vi har hatt en plan. Vi har en plan. Og den jobber vi etter.

PK-halvårlig3

En kaffetår med journalistene under pressekonferansen. Begge foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

I løpet av denne våren har regjeringen fått gjennomslag for og løftet frem enda flere av de sakene vi gikk til valg på i 2013.

  • Styrkede rettigheter for eldre, et fortsatt løft for eldreomsorgen
  • Vi har kuttet helsekøene og bedret pasientrettighetene
  • Rusomsorgen og psykiatrien prioriteres. Vi tetter hull i det sosiale sikkerhetsnettet
  • Asylpolitikken er strammet inn og vi har fått kontroll på tilstrømningen
  • Vi fortsetter å satse på kunnskapen i skolen
  • Vi har fått et mer vekstvennlig skattesystem – og fortsetter rekordsatsningen på forskning og utvikling

Jeg kan nevne en rekke andre saker. Men hovedbildet er at vi etter tre år ligger godt an i henhold til Sundvolden-erklæringen.

Jeg er også glad for at det de siste månedene har kommet rapporter som tyder på mer optimisme i norsk næringsliv. Den økonomiske politikken virker, tiltakspakken har effekt.

Men vi lener oss ikke tilbake, for ledigheten kan fortsette å stige.

Samtidig er det sikkerhetspolitiske bildet i endring. Trusler fra ekstreme grupper, risikoen for terrorangrep og et mer uforutsigbart Russland setter Europa under press.

Regjeringen styrker Forsvaret, blant annet gjennom den nye langstidsplanen som vi la frem sist uke. Vi hever beredskapen. Vi styrker politiet. Vi jobber målrettet mot radikalisering og ekstremisme. Og vi bidrar til å bekjempe kriser og konflikter som skaper motløshet, knuser fremtidstro og dermed kan drive folk på flukt og avle farlig atferd.

Å trygge verden ute er å trygge verden hjemme.

Fredag kom nyheten om at et flertall av det britiske folket har stemt for at Storbritannia skal gå ut av EU. De store politiske utfordringene som migrasjon, sikkerhet og klima vil fortsatt bare kunne løses i fellesskap.

Vi trenger mer samarbeid, ikke mindre. Regjeringen vil følge situasjonen nøye. Min viktigste oppgave som statsminister er å ivareta Norges interesser.