Blogg

Å sørge for at du og jeg er trygge, er regjeringens viktigste oppgave. Det er en jobb som vi aldri blir ferdige med. Vi må hele tiden forbedre beredskapen vår. Derfor har vi styrket både forsvar og politi helt siden vi kom i regjering i 2013. De små og store tiltakene vi har gjennomført i denne perioden har bidratt til at landet vårt er tryggere.

Politistudien, 22. julikomiteen på Stortinget og Gjørv-kommisjonen konkluderte med at det var et sterkt behov for en reform av politiet. Politireformen vi nå gjennomfører flytter politiet fra kontoret og ut i gatene. Det begynner allerede å ha effekt. Flere melder om at de ser mer synlig politi i sine nærområder. Etterforskningen er bedret og politiet har fått større og mer kompetente fagmiljø.

En annen tydelig anbefaling fra Gjørv-kommisjonen var behovet for bedre helikopterressurser. Nå har vi bevilget penger til tre nye politihelikoptre og vi flytter helikopter til Rygge for å støtte spesialstyrkene og beredskapstroppen. Det gjør at våre skarpeste styrker kan rykke raskere ut i situasjoner der minutter kan være avgjørende.

I tillegg har vi innført nye politimetoder. Vi gir politiet de verktøyene de trenger for å holde tritt med den teknologiske utviklingen, og utviklingen i kriminalitetsbildet. Slik klarer de lettere å avdekke kriminalitet og planlegging av terror. Dessuten er Politiets sikkerhetstjeneste styrket.

Samtidig har vi sett at Riksrevisjonens rapport om objektsikring fra 2016 skapte mye debatt i vår. Flere av opposisjonspolitikerne har forsøkt å bruke denne som bevis på at regjeringen ikke tar beredskapen på alvor. Det er misvisende og feil. Rapporten omhandler forhold fra 2015 og fokuserer på en isolert del av beredskapen. Vi har tatt rapportens innhold og anbefalinger på alvor og brukt dem til å gjøre landets beredskap bedre.

Et av punktene regjeringen fikk kritikk for gjaldt samarbeidet mellom politi og forsvar. Vi har vedtatt en ny instruks for Forsvarets bistand til politiet som gjør det lettere og raskere for forsvar og politi å samarbeide i en krisesituasjon. Samarbeidet er allerede bedret, noe både politidirektøren og forsvarssjefen understreket i høringen.

Også Forsvaret er styrket under denne regjeringen. Mens den rødgrønne regjeringen valgte å skjønnmale situasjonen i Forsvaret har vi valgt å være åpne om manglene. Bare slik kan vi gjøre de riktige grepene. For til tross for at daværende statsminister Stoltenberg hevdet at Forsvaret «struttet av sunnhet» ville, ifølge forsvarssjefen, en videreføring av de rødgrønnes forsvarsbudsjetter ført til en styrt avvikling av Forsvaret.

I vår regjeringsperiode har vi økt forsvarsbudsjettene hvert eneste år og de spesifikke tiltakene vi har gjort har allerede begynt å ha effekt. Ved fremleggelsen av Forsvarets årsrapport fortalte forsvarssjefen at Forsvaret hadde blitt hørt i ønsket om et økonomisk løft. Trenden med nedbygging er i ferd med å snu og det er grunn til optimisme. Det er en god start, og det er jeg stolt av at vi har fått til.

I Sjøforsvaret har vi gått fra å ha fregatter liggende til kai til å seile den største marinestyrken siden den kalde krigen. I tillegg har vi nå en ubåt fast stasjonert i nord og vi flyr flere og lengre tokt med overvåkningsflyene. Det gir økt tilstedeværelse og situasjonsforståelse i nordområdene.

Heimevernets budsjetter har økt hvert år og de får nye våpen og vi investerer i nye feltvogner til en halv milliard kroner. I tillegg blir de to nordligste Heimevernsdistriktene særlig styrket i 2017. Hæren har også fått økte budsjetter. I tillegg oppretter vi et nytt jegerkompani ved Grensevakten og vi anskaffer nytt kampluftvern – noe de ikke har hatt siden 2004.

Med langtidsplanen for Forsvaret vil forsvarsevnen styrkes ytterligere. Vi har allerede begynt å hente inn igjen det omfattende vedlikeholdsetterslepet for å få materiellet som vi har i dag til å fungere. Mye av Hærens og Heimevernets utstyr har stått ubrukt på lager i 8-10 år, men gjennom Øvelse Vedlikehold settes det i stand.

Det er helt avgjørende at utstyret er klart hvis vi trenger å bruke det. I tillegg investerer vi i moderne utstyr som gjør Forsvaret bedre i stand til å håndtere det nye trusselbildet. Til høsten lander de første nye kampflyene på norsk jord. Vi investerer i nye ubåter, overvåkningsfly, luftvern og etterretning.

At politiet har godt utstyr og er synlige i nærområdet gir trygghet i hverdagen. At Forsvaret gjøres i stand til å møte det moderne trusselbildet gjør at de kan beskytte friheten vi ofte tar for gitt. Vi har fått til mye i denne perioden. Vi er på riktig vei. Samtidig er dette et arbeid som jeg aldri kan si at er ferdig. Vi må jobbe kontinuerlig for å møte truslene og kriminaliteten vi møter til enhver tid.  Jeg skal fortsette å prioritere landets sikkerhet og innbyggernes trygghet. Det er vår viktigste oppgave.

Pensjonister skal ha trygghet for økonomien sin. Derfor har vi brukt nærmere 7 milliarder på å bedre økonomien deres. Flere av forslagene har Arbeiderpartiet tidligere stemt i mot.

I dag har Arbeiderpartiet foreslått å endre måten man regulerer pensjonene på. Forslaget betyr at man regulerer pensjonene med halvparten av reallønnsutviklingen. Arbeiderpartiet sier selv at dette ikke skal gi en bedre eller dårligere pensjon over tid enn dagens system.

Vi har vurdert dette forslaget flere ganger, men beregninger viser at det vil kunne gi en dårligere utvikling for pensjonister. Jeg er åpen for forslaget, men jeg er i mot en endring som gir pensjonistene mindre enn dagens system.

Vi vet at forslaget til Støre er den samme modellen som Stoltenberg avviste da de la frem pensjonsforliket i 2008. Stoltenberg avviste modellen blant annet fordi det blir mer vilkårlig hva man får i pensjon og hvem som kan ta ut tidligpensjon.

Hvis vi skal lytte til de siste og beste prognosene fra Norges Banks vil dette forslaget kunne gi pensjonistene marginalt bedre regulering i 2018, men klart mindre i 2019 og 2020. Hvis dette er tilfelle vil pensjonistene komme dårligere ut de neste årene.

Vi har de siste årene gitt betydelig skattelette til pensjonistene. Økt grunnpensjon for gifte og samboende, og vi har økt minstepensjon for enslige minstepensjonister. Til sammen har vi gjennomført tiltak for pensjonistene som til sammen beløper seg til nærmere 7 milliarder kroner. Det har bidratt til at pensjonistenes kjøpekraft har økt betydelig mer enn det som følger isolert sett av den årlige reguleringen.

Støre forteller ikke at han vil øke skattene for 210.000 pensjonister med sitt valgløfte om å øke de totale skattene med 15 milliarder kroner. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skatt/210-000-norske-pensjonister-rammes-av-stoeres-skatteplan/a/23911080/

Dette har vi gjort for å bedre pensjonistenes økonomi:
• Regjeringen har økt grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister. Økningen var på om lag 4 000 kroner pr pensjonist. Det vil si 8 000 kroner pr pensjonistpar.

• Gjennom budsjettavtalene med Venstre og Kristelig Folkeparti er også ensliges minstepensjoner økt med 4 000 kroner fra 1. september 2016. Det er besluttet en ytterligere økning på 4 000 kroner i ensliges minstepensjoner fra 1. september 2017.

• I tillegg har pensjonistene fått betydelig skattelette. Samlet skattelette i perioden 2014 til 2016 var på om lag 2,5 milliarder kroner for alderspensjonistene. Dette utgjør i gjennomsnitt rundt 3 000 kroner pr pensjonist. I revidert nasjonalbudsjett bestemte regjeringen å gi ytterligere 840 millioner i skattelette.

• Disse tiltakene – til sammen nærmere 7 milliarder kroner – har bidratt til at pensjonistenes kjøpekraft har økt betydelig mer enn det som følger isolert sett av den årlige reguleringen.

“Opp om morran – og ut i jobb» er et prosjekt i regi av NAV Rælingen. I gårsdagens utgave av Dagbladet kan vi lese historien om hvordan det gjorde at den 31 år gamle tobarnsfaren Lars Erik Østli gikk fra å være arbeidsledig sosialhjelpsmottager til lagersjef hos Jysk på Lillestrøm.

Regjeringen har innført aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottagere under 30 år. Det gjør vi fordi vi mener at å stille krav er å bry seg og å ha tro på folk. Vi kan ikke gi opp unge mennesker som har falt utenfor arbeidslivet.

Aktivitetsplikten fungerer slik at de som søker om sosialstønad må være med på aktiviteter som har som mål å skaffe dem jobb, eller få kutt i stønadene. Det kan gjøres unntak for dem som er ute av stand til å være i aktivitet.

Samtidig som det stilles strengere krav, har man også rett på tettere oppfølging og mer tilrettelegging, for å komme seg i arbeid.

Et gledelig funn fra ny forskning er at de som er med i slike ordninger og finner seg arbeid opplever å tjene mer enn på sosialstønad.

Arbeiderpartiet vil reversere aktivitetsplikten. Det mener jeg er et helt galt signal å sende landets unge. Høyre vil kjempe for arbeidslinja.

Vi har mange eksempler på at aktivitetsplikten virker, du kan lese et lite knippe av dem her:

• Strengere krav får unge navere ut av NAV
• Aktivitetsplikt innført fra 1. januar: «Det var noe dritt å måtte stå opp om morgenen»
• Trygve (26) måtte jobbe for sosialstønaden – det ga resultater
• Nå krever Anniken at Sindre og andre unge må jobbe for trygd

På Politisk Kvarter mandag 29.05 var det en debatt som tok utgangspunkt i Dagbladets avsløring om at Gahr Støre har investert i et boligprosjekt som innebærer at arbeiderne bygger for Ap-lederen uten tariffavtaler og med «løsarbeiderkontrakter», for å sitere Dagbladet.

I den forbindelse kom Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt påstander jeg tolket dithen at hun mener Høyre ikke har gjort noe for det organiserte arbeidslivet eller for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Det er selvfølgelig feil.

Man skulle tro at Ap hadde fått med seg at vi har lagt frem en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet, som er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet. Den fikk ros av LO.

Uten å spekulere i om Huitfeldt sier det mot bedre vitende eller ikke, så syns jeg heller det er på sin plass å forklare hva vi har gjort for å sikre et seriøst og organisert arbeidsliv. Forhåpentligvis kan det gjøre at Arbeiderpartiet ikke fortsetter å komme med uriktige påstander.

Blant det som skjer er følgende:

• Ferske tall viser at tettere samarbeid mellom etatene politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet – samt flere uanmeldte tilsyn – fører frem. På landsbasis ble det i fjor gjort felles kontroller i 3 200 virksomheter – over dobbelt så mange som året før. 254 kriminelle nettverk er avslørt. Det betyr at flere har måttet stanse arbeidet og at flere kriminelle er sendt ut av landet.

• Foreslått at arbeidstakere som ikke får utbetalt lønnen de har krav på, skal få fri rettshjelp.

• Ny lov om offentlige anskaffelser som gjør at det kan stilles krav om maksimalt to nivå av underleverandører på kontrakter innen bygg og anlegg og renhold. Offentlige oppdragsgivere skal som hovedregel stille krav om bruk av lærlinger.

• Arbeids- og sosialdepartementet gjennomfører et samarbeidsprosjekt med KS om bedre etterlevelse av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser i kommunesektoren. Styrking av godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter ble sendt på høring 10.april 2017.

• Lagt til rette for et utvidet operativt samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet. De siste årene har regjeringen opprettet fem samlokaliserte sentre mot arbeidslivskriminalitet. Resultatene er gode: Flere kontroller er gjennomført, flere har måttet stanse arbeidet og flere kriminelle er sendt ut av landet. Som en oppfølging av budsjettforliket i Stortinget blir det nå etablert nye sentre i Bodø og Tønsberg.

• Det skal innføres en ny registreringsordning for seriøse foretak i byggenæringen. Arbeid er i gang med innføring av en nasjonal godkjenningsordning av utenlandsk fagopplæring. I samarbeid med partene gjennomføres det forskning om hvordan bruken av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet utvikler seg. Skatteetaten jobber videre med å kartlegge omfanget av skatteunndragelser og svart økonomi.

• Informasjonstilbudet til utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere er blitt styrket. Det er opprettet nye servicesentre for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Bergen og Trondheim, fra før av var det SUA i Oslo, Stavanger og Kirkenes.

• Falsk og uriktig identitet muliggjør blant annet bruk av fiktive arbeidskontrakter og arbeidsforhold. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bekjempe misbruk av identitet og fremme sikker identifisering. Et av tiltakene er at ID-dokumenter som pass og nasjonalt ID-kort skal bli sikrere.