Bendelormer eller innovatører?

Hvis man gjør alt man kan for å bekjempe private aktører fra mandag til lørdag, kan man ikke forvente at de stiller opp på søndag.

Det normale, både i Norge og i andre land, er en sterk, offentlig velferdstjeneste med private og ideelle supplementer. Mange av de viktigste tjenestene i dagens velferdstilbud var opprinnelig initiativer fra private og ideelle, som det offentlige gradvis har tatt ansvar for.

Man kan derfor si at den norske velferdsmodellen er bygget på et samarbeid mellom det offentlige, private og ideelle – med det offentlige som bærebjelken, og for det offentliges regning.

Venstresiden har de siste årene gjort det til en paradegren å utfordre den norske velferdsmodellen. Regjeringen har blant annet lagt ned Fritt behandlingsvalg, som har ført til nedleggelser av private og ideelle behandlingsplasser. Og sammen med SV har regjeringen satt ned et utvalg som skal utrede hvordan private aktører skal fases ut av velferden.

Ikke bare er dette en avsporing fra de store utfordringene vårt samfunn står overfor. Det er et direkte angrep på den norske velferdsmodellen, som har tjent oss godt i generasjoner.

Ordskiftet rundt private aktører i velferden er hardt. Begrepet «velferdsprofitører» er flittig brukt av partiene ytterst til venstre. Nylig ble begrepet «bendelormøkonomi» også innført av blant andre Fagforbundet-leder og Ap-sentralstyremedlem, Mette Nord.

Men private aktører er hverken velferdsprofitører eller bendelormer. De er jobbskapere og innovatører som gir oss tjenestene vi forventer og har krav på. Og paradokset er at selv venstresiden vet å sette pris på dem, men bare når nøden er som størst.

Under pandemien bidro Dr. Dropin og Hjemmelegene til økt testkapasitet. Da det ble krig i Ukraina, etablerte Hero flyktningmottak. Og selv det røde byrådet i Oslo har satt utfasingen av private barnevernsinstitusjoner på vent, fordi kapasiteten er sprengt.

Private aktører er rett og slett viktig for beredskapen i Norge. Men hvis man gjør alt man kan for å bekjempe de private tilbudene mandag til lørdag, kan man ikke forvente at de stiller opp på søndag.

Høyre vil alltid kjempe for, og videreutvikle, den norske velferdsmodellen. Vi ønsker at innbyggerne får tjenester av høy kvalitet, mer valgfrihet, makt over eget liv og raskest mulig hjelp. Da må vi ha en miks av offentlige, private og ideelle aktører som kan konkurrere og lære av hverandre.

Betyr det at Høyre alltid er fornøyde med alle private? Nei. Et lite mindretall av aktører er av dårlig kvalitet og er dårlig styrt. Det gjelder både offentlige, ideelle og private aktører.

Derfor er det avgjørende at vi har åpenhet om både eierskap, organisering og økonomi hos alle velferdsaktører. Og vi må stille tydelige krav om at det skal være gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, uavhengig av om man jobber hos en offentlig eller privat aktør.

Jeg tror det er avgjørende at både offentlige, private og ideelle aktører følger et sett med spilleregler hvis folk skal ha tillit til tjenestene og den norske velferdsmodellen. For de aller fleste, som allerede tilbyr gode lønns- og pensjonsvilkår til ansatte, er det ingenting å frykte.

Venstresiden påstår at private kun vil konkurrere ved å kutte i ansattes lønn og pensjon. Men ifølge en utredning fra Velferdstjenesteutvalget er det ikke grunnlag for å si at overskuddet til bedriftene oppstår som følge av lave lønns- og arbeidsvilkår, eller ved å undergrave kvalitet. Lederen av utvalget, Kåre Hagen, har uttalt at man kan legge påstanden om sosial dumping død.

Private aktører kan derimot konkurrere ved å gjøre tilbudet bedre. Ved å tilby noe annerledes. Ved å gi brukerne mer makt. Eller man kan drive mer effektivt, slik at kvaliteten på tjenestene blir god samtidig som kostnadene går ned. Det kan man få til gjennom god ledelse, ny teknologi, smartere turnuser, bedre eiendomsdrift, og ikke minst lavere sykefravær.

I en duell mot Jonas Gahr Støre i Politisk kvarter, sa jeg nettopp dette. I min hjemkommune, Bergen, overtok kommunen to private sykehjem i 2016. Det ene av dem, Odinsvei bosenter, hadde sykefravær på tre prosent, og hadde vært beste IA-bedrift i Hordaland. Til sammenligning var det ifølge SSB nesten 12 prosent sykefravær innen kommunale helse- og sosialtjenester i 1. kvartal 2023.

Hva var Støres svar? Jo, han sa at «de som hører på dette og jobber i den sektoren, de får nå altså høre etter: De er for syke. De må bli mindre syke, så skal det bli bedre kvalitet.» Det er underlig at statsministeren ikke ser verdien av å ha de ansatte på jobb.

Private aktører kan også utfordre det offentlige på hvordan de driver med innovasjon og nyskapning. For noe av det viktigste med den norske velferdsmodellen, er at de ulike aktørene kan lære av hverandre og bygge videre på hverandres ideer. Dermed kan alle – også det offentlige – bli enda bedre.