Om særaldersgrensene, igjen
Jeg takker for mange kommentarer, spesielt til innlegget om særaldresgrensenes urimelighet.
Siden mange av dere har argumentert for at noe fysisk arbeid er tyngre enn annet og derfor bør ha lavere arldersgrenser, vil jeg si at jeg faktisk er enig i at man skal kunne gå av ved tidligere tidspunkt i enkelte yrkesgrupper – særlig av helsemessige årsaker. Problemet med særaldresgrensene er at det i stor grad utvikler seg til å bli en regel at man må slutte, og ikke at man kan slutte. Abrahamsensaken viser jo dette, når en av våre erfarne politifolk blir bedt om å slutte og ikke blir tilbudt å stå lengre i jobb. Et problem er at arbeidsgiver (staten) ikke spør om man vil stå lengre, en annen ting er at det blir økonomisk veldig lite lønnsomt å fortsette med det man er mest kvalifisert for.
Jeg var nylig på Ringsaker lensmannskontor som leide inn igjen pensjonert politifolk for 80 kroner timen fordi det er det de maksimalt har lov til å betale. Vi flytter i dag god politifaglig kompetanse fra politiarbeid til annet arbeid. Jeg synes ikke det er god bruk av god kompetanse. Vi må derfor finne mer fleksible løsninger for dette. Jeg skjønner at grupper som har fremforhandlet gode ordninger vil kjempe for disse. Men kanskje vi kan finne gode mellomløsninger som gjør at politi og annet ikke mister kompetansen?
