SV uten offensive tiltak i klimameldingen
Jeg er glad for at Kristin vil diskutere klimapolitikk – både nå i valgkampen, og ikke minst når vi på Stortinget til høsten skal diskutere hvordan vi skal ha en mest mulig offensiv politikk for å møte de alvorlige utfordringer trusselen om menneskeskapte klimaendringer stiller oss overfor. Kristin og jeg er enige om behovet for å redusere klimagassutslippene, men vi er nok noe uenige om tiltakene.
Først og fremst er Høyre kritisk til at den rødgrønne regjeringen har lagt frem en klimamelding nesten uten noen konkrete tiltak. Sant og si er jeg ganske overrasket over at en regjering med en miljøvernminister fra SV ikke har lagt frem mer offensive tiltak.
Jeg registrerer dessverre at Kristin ikke benytter utfordringene jeg ga henne til å love å bidra til å stramme opp klimapolitikken. Når det gjelder fornybar energi, vil hun ikke fordoble støtten i forhold til det støttenivå hennes egen regjering har foreslått, og som har vist seg elt utilstrekkelig. Hun sammenligner med bevilgningene under en forrige regjeringen, men ”glemmer” samtidig å fortelle at regjeringen Bondevik hadde forberedt et grønt sertifikatmarked sammen med Sverige som ville ha gitt langt mer støtte til fornybar energi enn det som er tilfelle i dag. Dette arbeidet ble stanset da SV, sammen med Sp og Ap, overtok regjeringskontorene høsten 2005, uten at de rødgrønne har klart å komme opp med et like godt alternativ. Det var det jeg utfordret henne på.
Heller ikke når det gjelder elektrifisering av sokkelen tar hun utfordringen. Hun peker riktignok på satsing på vindmøller til havs. Høyre er enig i at det er behov for å satse på offshore vindmøller. Men hennes egen regjering innrømmer samtidig at denne teknologien fremdeles er på utviklingsstadiet. Kristin Halvorsen vil ikke ta utfordringen min om å se nærmere på mulighetene for forsyning av elektrisk kraft fra tilgjengeige energikilder på land som erstatning for sterkt forurensende gasskraftverk på oljeinstallasjonene på sokkelen.
Kristin Halvorsen sier at vi kan bli klimanøytrale ”raskere en svint” gjennom kjøper kvoter fra utlandet, men det vil hun ikke fordi hun i stedet vil redusere utslippene i Norge. Høyre mener at dette ikke er noe ”enten eller”, men et ”både og”. Vi må både redusere utslippene her til lands, og bidra til utslippsreduksjoner internasjonalt. Hvis Kristin mener at det ikke er noe mål at Norge skal være klimanøytralt, det vil si at hvert tonn klimagasser vi slipper ut her i landet skal kompenseres med å finansiere tilsvarende utslippsreduksjoner i utlandet, hvorfor har regjeringen da klimanøytralitet i 2050 som en av sine hovedmålsettinger. Det som er riktig i 2050 kan vel ikke være galt hvis det blir gjennomført tidligere?
Så sender Kristin meg en utfordring tilbake: Om Høyre vil snu når det gjelder vår motstand mot rushtidsavgift. Mitt svar er: Nei, Kristin. Høyres lokalpolitikere, blant annet i Oslo, Bergen og Trondheim, vil ikke støtte en avgift som i urimelig grad vil ramme småbarnsforeldre som er avhengig av å kjøre bil for å hente og bringe barn i barnehage. Ingen mennesker, verken småbarnsforeldre eller andre, sitter i kø fordi de har lyst. De sitter der fordi de må for å få dagen til å gå rundt! Da blir det ikke bedre om man i tillegg må betale for det. At de fleste som vil måtte betale rushtidsavgift er folk med god råd er ikke så rart. De med god råd vil fortsette å kjøre bil i rushtiden, og gladelig betale noe ekstra for å slippe kø fordi ikke alle har råd til å betale denne avgiften. Å skatte de med dårligst råd av veien for å slippe frem at de rikeste er imidlertid dårlig fordelingspolitikk.
