Med Stoltenberg vokser helsekøene

Siden 2006 har helsekøene i Norge økt med 36 000 mennesker – minst. Sannsynligvis er tallet mye større. Hvorfor i all verden er det ikke større debatt om dette?

Dere husker sikkert valgkampen for snart fire år siden; Høyre var kalde og kyniske, mens Jens Stoltenberg var snill og god og ville ha ”velferd fremfor skattelette”.

Det rare er: Med Høyre-politikk klarte vi både å gi skattelettelser og å skape velferd. Med Ap i regjering har vi fått både økte skatter og dårligere velferd på mange områder. Og det finnes vel knapt noe som er viktigere i velferdsstaten enn gode og trygge helsetjenester? Den brutale virkeligheten er at etter fire år med Høyre i regjering var helsekøene redusert med 85 000 mennesker. Etter tre år med Stoltenberg har køene vokst med 36 000. Ja, antakelig er tallene enda større.

Ap har ikke brukt de gode årene i norsk økonomi til å rydde opp i dette. Tvert imot, de har rotet det til. Eller for å si det på en annen måte: De har bevist at penger er alt de har hatt nok av. Det de har manglet, er ideer for å få det til og vilje til å gjennomføre en bedre politikk.

Det var forresten derfor Høyre ga Statsministeren noen rødvinsflasker av 2000-årgangen i 50-årsgave på mandag; vi likte rett og slett den litt modigere og mer moderne versjonen av Jens Stoltenberg fra 2000 bedre enn han som har innyndet seg hos SV, Sp, Fagforbundet og andre som drømmer seg tilbake til 70- tallets regulerte og mislykkede velferdsstat.

Onsdag klokken 13 legger Høyres programkomité frem sitt forslag til nytt stortingsvalgprogram. Det programmet preges både av vilje til å prioritere de viktigste oppgavene og av mot til å ta i bruk nye løsninger. Mitt mål er å få Høyre i regjering etter valget til høsten. En av våre aller viktigste oppgaver blir å rydde opp i helsevesenet. Det rødgrønne svaret har vært et løfte om å legge frem en stortingsmelding.

Høyres svar er bl.a å ta i bruk private helsetilbud for det offentliges regning, å sikre at alle uavhengig av egen økonomi skal få muligheten til å ta i bruk private helsetilbud, å kjøpe nødvendige helsetjenester utenlands, å innføre en kvalitetssertifisering av norske sykehus og å sikre åpenhet om kvaliteten ved sykehusene.

Høyre har bevist at vi er i stand til å kutte helsekøene dersom vi får regjeringsmakt. Etter fire år med Aps helsepolitikk har vi fått en kvart million mennesker i helsekø. Høyre vil nok en gang få gjort noe med helsekøene, ikke bare å snakke om dem!

Forfatter: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

6 thoughts on “Med Stoltenberg vokser helsekøene”

  1. All moderne politikk forårsaker at helse og omsorg seiler akterut. Dagens politikk er i all hovedsak bassert på at den med størst evne til å argumentere en sak rundt grøten vinner sine ønsker og gjennomføringer går da på bekostning av annet.

    Folket blir lurt av fagre løfter som blir bortforklart og de blir lurt av ordvridninger som ingen forstår konsekvensen av før sekstiåtte utredningskomiteer har vurdert bort seksten miliarder kroner på å finne ut hva vedtaket egentlig gikk ut på….

    Det er også sørgerlig historisk bevist at valgfrihet hos et folk vil uten unntak lede disse inn i en spiral av storforbruk og U-fornuftige løsninger fordi de sterkeste og mest aktive velgere i all hovedsak består av friske og unge mennesker som ikke har noe behov for helse og omsorgstilbud. Det prioriteres billig forlystelse, ferie og fritid og minst mulig arbeid på mest mulig tid med høyest mulig inntekt og derav ethvert samfunns rake veien til avstumpethet.

    Kriminaliteten likeså… de sterkeste vinner forsvar for sin frihet mens offrene må mures inne for beskyttelse.

    Norsk politikk er en skam mot menneskets samfunnsideologi.

  2. Jeg er for valgfrihet, også innen helse og omsorg, men bare om pengene følger pasientens valg. Da vil pasienten kunne få behandling der ekspertisen er, og ingen kan «kjøpe seg bedre behandling enn andre», i alle fall ikke i Norge.

    En annen viktig del av helse og omsorg, er oppfølgingen man mottar, etter behandling. Der skorter det mye. Vedtak blir gjort men ikke etterfulgt pga manglende budsjett.

    Hjelp folk hjemme og følg dem opp. Så vil det i mange tilfeller minske behovet for sykesenger og andre behandlingstilbud.

  3. Hvorfor skulle de som konkurrerer gi bedre helsevesen enn de som samhandler?

    Og burde ikke kravet til privat avkastning og administrasjon (5-15%) heller brukes til pasientbehandling?

  4. Hovedproblemet i helsevesenet er flerfoldig.
    Store deler av helsevesenet styres av leger som er ledere i kraft av sin stilling som overlege. Mange av dem er udugelige som ledere, men ingen verken kan, vil eller tør gjøre noe med dem fordi legeforeningen har enorm makt.
    Den politiske ledelse er i stor grad inkompetent, og er opptatt av sine posisjoner heller enn helsevesenet.
    Jamfør den politiske oppsigelsen av sykehusdirektør Åge Danielsen, en type leder som helsevesenet skriker etter hvis systemet skal komme på beina. At opposisjonen overså denne avsettelsen sier mest om hvor tannløs denne er. Danielsen ble oppsagt fordi han var en trussel for de udugelige noldusene i helsedirektoratet. (Sykehushotellet ble brukt som årsak. Dette er et vikarierenede motiv.)
    Leger som burde behandle pasienter, bruker dagene til papirflytting og vinning til egen fordel, isdenenfor å behandle pasienter. Dette gjøres da på kveldstid (les: overtid), gjenre på private sykehus. KVeldsoperasjoner krever ansestesisykepleiere på nattevakt, og dette fordyrer systemet til de grader.
    I Nordland presterte en dansk lege ene og alene å avvikle en lang kø av grå stær-pasienter på rekordtid. De norske legene var harninsk pga. dette, fordi han tok jobben fra dem!!! Dette sier mye om holdningene til legeforeningen og deres lakeier.

  5. Hei
    Takk for kommentarene deres, la meg kort komme med noe bemerkninger til det deres skriver:
    Til Catalyzator:

    Jeg har nok større tiltro til menneskers evne til å gjøre sine egne valg, og å gjøre fornuftige valg, enn det du synes å ha. Det er heller ikke slik at helse og velferd har sakket akterut de siste årene. I løpet av de siste 8 årene har vi brukte betydelig større summer på sykehusene. Vi har gått fra 6 plass i verden på andel av BNP til helse og opp til 2.plass.

    Problemet er at vi ikke har fått en tilsvarende bedre helsetjeneste. Det vil vi gjøre noe med de neste 4 årene. Vi vil ha fokus på kvalitetsløft i helsevesenet, mer behandling nærmere der pasientene bor, bedre helsestyring og altså større valgfrihet til å velge privat /frivillig drevne tilbud.

    Til Busybodygirl;
    Håper du har tenkt å stemme Høyre, dine og våre tanker ligger svært nær hverandre.

    Til Nisselue:
    I dag driver mange av de privat drevne helsetilbudene til langt lavere kostnader enn det offentlige, de klarer kapitalkostnadene sine gjennom å være mer effektive, organisere seg bedre. Det er jo slik at det og er kjempe store effektivitetsforskjeller og kostnadsforskjeller mellom offentlige sykehus. Det er ingen motsetning mellom at man har ulike utøvere som kan konkurrere og det å ha en samhandling. Jeg tror tvert i mot at nettopp en sterkere samhandling trenger å gi pasientene valgfrihet mellom konkurrerende til bud – slik at det finnes dynamikk og nye tilbud utvikles.

    Igjen takk for kommentarer, helsesektoren er ett spennende politikk område.

    Hilsen
    Erna

Kommentarer er stengt.