Tid for omtanke for tamilene i Norge!

I går var FNs generalsekretær Ban Ki-Moon på besøk i interneringsleire for tamiler i de tidligere tamilkontrollerte områdene på Sri Lanka.

Jeg har reist verden rundt for å besøke lignende steder, men dette er uten tvil det mest skremmende jeg noen gang har sett. Jeg har full sympati for menneskene som er på flukt, sa Ban Ki-moon til CNN.” i følge VG-netts oppslag.

I går var jeg besøk på tamilsk lørdagsskole i Bergen. Ett av flere skoletilbud som tamilene selv driver for å gi faglig ekstraundervisning, morsmålsundervisning og kulturformidling. I Norge bor det i overkant av 12 000 tamiler, og ekstraundervisningen som gies på lørdagskolene har bidratt til at tamilsk ungdom har den høyeste deltagelsen i høyere utdanning i Norge.

Mitt besøk i går ble likevel preget av noe helt annet. Møte med barn og voksne var preget av den desperasjonen de nå føler, mange har venner og slektninger de ikke får kontakt med. De hører historier om overgrep i og rundt leirene fra militære og paramilitære. Noe er bekreftet, annet er opplysninger de får på telefon fra områder. Regjeringen på Sri Lanka vil ikke slippe inn internasjonale observatører og humanitære organisasjoner ”ennå”.

Hva skjer?
Situasjonen på Sri Lanka har en enorm virkning på 12 000 nordmenn med røtter i de tamilske områdene, i går var det tårer i øynene på barn og voksne, desperasjon over å ikke kunne gjøre noe for de over 300.000 som nå er i leire/ på flukt. Selvfølgelig en frustrasjon over at drømmen om en tamilsk stat er lengre unna enn på lenge, men først og fremst en intens frykt for hva som skjer nå.Litt skuffende var det også å høre at mange følte at nordmenn; kollegaer, arbeidsgivere, naboer ikke forsto hvilken tragedie de faktisk opplevde.

Den avmaktsfølelsen de føler overfor det som skjer på Sri Lanka blir større hvis vi ikke forstår hvordan dette er, og gir omtanke til enkeltpersonene. 12 000 personer i Norge har en dyp fortvilelse over det som skjer, de har søsken, nevøer, fettere og kusiner, besteforeldre og venner i en situasjon som FNs generalsekretær beskriver som det mest skremmende han har sett. De fortjener vår omtanke, og forståelse for deres vanskelige situasjon. Ikke å oppleve at deres krise blir usynligjort eller bagatellisert.

I tillegg må Norge må øke presset for internasjonal tilstedeværelse gjennom observatører og ved at humanitære organisasjon kan arbeide i leirene og områdene rundt.