Europa til valgurnene
Det er ikke bare i Norge det er valgår. Til helgen går EU-borgerne til valgurnene for å velge 736 representanter til Europaparlamentet. De 736 skal vedta lover og regler på områder som miljø, arbeids- og sosialpolitikk, samferdsel, forbrukerspørsmål og kulturpolitikk – lover og regler som også vil gjelde i Norge. Men hvem de 736 skal være, har vi ingen innflytelse over.
Europaparlamentet er verdens eneste internasjonale, folkevalgte parlament, og dermed med på å gjøre EU til et unikt prosjekt i internasjonal politikk. Europaparlamentet er fortsatt en nokså ukjent institusjon, men det blir stadig viktigere i EUs beslutningsprosess, og har nå like mye makt som det mer kjente ministerrådet i de aller fleste saker. Denne utviklingen har gått fort – Europaparlamentet ble ikke direkte valgt før i 1979. En stor utfordring for parlamentet er den lave oppslutning om valgene. De foreløpige prognosene for i år tyder ikke på noen bedring, men et håp er at parlamentets økende profil på sikt kan føre til større oppmerksomhet fra velgerne.
Viktig pådriver
De siste årene har Europaparlamentet drevet frem EUs omfattende og svært ambisiøse opplegg for å bekjempe klimautfordringene i en situasjon da EUs regjeringer ikke klarte å bli enige. Det var også Europaparlamentet som vedtok REACH, et banebrytende regelverk for kontroll med kjemikalier som brukes i industriproduksjon. Det europeiske demokratiet oppnådde i denne saken endringer, som medførte at tidligere miljøminister Helen Bjørnøy gikk fra å ville å bruke reservasjonsretten mot det i EØS, til å rose det som ett viktig skritt på verdensbasis for miljøet. En endring på knapt ett år.
Men de gjør også vedtak vi i Norge er mer uenige i – det var Europaparlamentets medlemmer som kjempet frem et totalforbud mot salg av selprodukter i EU, et forbud som rammer den norske næringen hardt.
Tatt på sengen
Selsaken er interessant. Det ble gjort flere unntak i Europaparlamentets forbudsvedtak, deriblant et unntak for inuittenes tradisjonelle selfangst på Grønland. Hvorfor fikk inuittenes fangst unntak, mens den norske ikke gjorde det? Svaret er enkelt: Danmark er EU-medlem og har representanter i Europaparlamentet, representanter som kjempet hardt for sine grønlandske landsmenns tradisjonelle levevei. Norske myndigheter fikk hard kritikk for manglende tilstedeværelse fra ledende representanter i parlamentet, som gjennom hele saken hadde lurt på hva nordmennene mente.
Europaparlamentets styrkede rolle de siste årene har helt tydelig tatt norske politikere på sengen. Når regjeringens representanter reiser til Brussel for å fremme norske synspunkter, er Europaparlamentet ofte glemt. Særlig i saker hvor Europaparlamentet tar initiativet og er pådriver – som i selsaken – blir det tydelig at vi ikke forstår hvordan parlamentet arbeider og hvor viktig det er. Da jeg selv var i Brussel for å diskutere saken med mine partifeller i Europaparlamentet, ble jeg fortalt av en norsk korrespondent at han hadde vært eneste nordmann til stede på komitémøtet hvor forbudet ble vedtatt. Den norske delegasjonen til EU hadde ringt ham etter møtet for å finne ut hva resultatet ble. Det tyder på at vårt påvirkningsarbeid kan være mer kontinuerlig og mer aktivt. En interessant mulighet er at Stortinget takker ja til en stående invitasjon fra Europaparlamentet om å ha et kontor som kan være vår lyttepost i Brussel. Kanskje kan det gi oss større innblikk i de viktige europeiske diskusjonene?
Politisk arena
Europaparlamentet er primært en politisk arena, på samme måte som Stortinget. Kampen står ikke mellom ja og nei, eller mellom mer EU og mindre EU. I Europaparlamentet finner du konservative, sosialdemokrater, liberalere og sosialister, som kjemper for sine ideologiske ståsteder og sine kampsaker. Ved dette valget har de fleste av de store europeiske partiene laget felles programmer som utmeisler deres politiske prioriteringer for EU. Jeg var med på det europeiske folkepartiets kongress i Warszawa, hvor vi vedtok vårt program. Her finner man kjente konservative kampsaker som bedrede vilkår for små og mellomstore bedrifter og økte investeringer i forskning og skattelette. Det europeiske folkepartiet vil også investere mer i grønn teknologi for å møte klimakrisen.
I de siste to periodene har det europeiske folkepartiet vært Europaparlamentets største parti, og de har ført en næringslivsvennlig og fremtidsrettet politikk. På samme måte stiller Høyre kandidater til stortingsvalget fordi vi har en politikk vi ønsker å gjennomføre. Vi deler ideologi og mye av politikken med våre partifeller i Europaparlamentet. Høyre har aldri lagt skjul på at vi gjerne skulle stilt kandidater også til Europaparlamentet som EU-medlemmer. Det ville ha løst det alvorlige demokratiske underskuddet EØS-avtalen påfører oss.
Stadig vanskeligere
Etter femten år med EØS er det vanskelig å overse hvor marginalt Norge er i møte med EU. Mens EU blir stadig viktigere for oss og leverer lovgivning og regelverk vi må følge på stadig flere områder, blir EØS-landene mindre viktige for EU. Det er vanskeligere å nå gjennom i Brussel med viktige norske interesser, fordi vi ikke er tilstede ved bordet selv. Et sterkere og mer innflytelsesrikt Europaparlament er bra for demokratiet i EU, men for Norge skaper det problemer, fordi vi får flere institusjoner i EU å forholde oss til. Det er vårt eget valg. Ved å si nei til EU-medlemskap og i stedet nøye oss med EØS har vi satt oss i en situasjon hvor vi gjennomfører EUs regelverk uten selv å være med å bestemme. Tysklands tidligere utenriksminister Joschka Fischer kalte oss i forrige uke et usedvanlig sjenerøst folk, som går med på å følge EUs regler og betale til EUs medlemsland uten å ha noen innflytelse.
Kryss fingrene
Så i helgen får vi i grunnen bare håpe at alle andre europeere velger klokt. For deres valgte representanter i parlamentet skal også bestemme over oss. Syv av ti vedtak i norske kommunestyrer berøres av reglene de lager. Syv av ti bestemmelser norske bedrifter må følge kommer fra EU. 80 prosent av norsk miljølovgivning er bestemt av dem.
Høyre mener at også nordmenn bør ha innflytelse over utviklingen i Europa. Vi vil være med å bestemme over regelverket som lages, ikke bare følge det. Høyre kjemper for norsk medlemskap i EU – slik at også nordmenn kan være med neste gang Europa går til stemmeurnene.
