Vi trenger økt fokus på Personvern
En av de store utfordringene det norske samfunnet møter er balansen mellom personvern og sikkerhet, noe den voldsomme oppmerksomheten saken rundt Forsvarets sikkerhetstjeneste viser.
Det er foreløpig lite som tyder på at dette er politisk motivert overvåkning, men det er uansett svært alvorlig at en del av Forsvaret blir etterforsket og mistenkt for å gå utover sitt mandat, ettersom det er essensielt at disse etatene er underlagt demokratisk kontroll. Særlig viktig er det med tanke på avdekningene som Lund-kommisjonen kom med på midten av nittitallet.
I dag har jeg på vegne av Høyres gruppe sendt brev til Forsvarsministeren hvor jeg har bedt henne redegjøre for forholdene rundt denne saken, det er særlig to spørsmål som er viktig å få avdekket.
1. Hvordan fulgte statsråden opp Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene EOS-utvalget sin påpekninger av at «det er uklarheter knyttet til FSAs rolle og mandat, samt hvilke arbeidsmetoder tjenesten lovlig kan benytte ved innhenting av informasjon om trusler rettet mot Forsvaret, både innenlands og utenlands.»
2. Er det virkelig slik at politisk ledelse på SMK og i Forsvarsdepartementet ikke har vært kjent med at man har benyttet Forsvarets datanettverk til sin graderte trafikk, og at dette også innebærer og forutsetter en observasjon av nettverket i sikkerhetsøyemed samt en etterlevelse av strengt sikkerhetsregime?
Dette er spørsmål jeg mener Forsvarsministeren må svare på så raskt som mulig, og jeg skal avvente videre konklusjoner inntil vi har fått svar fra forsvarsministeren.
Men i et bredere perspektiv så mener jeg det er maktpåliggende å øke det generelle fokuset på personvernet i en tid hvor ny teknologi øker mulighetene for overvåkning dramatisk. Samtidig skal vi ikke være naive overfor trusler som f. eks organisert kriminalitet og terrorisme representerer, for ikke å glemme hvilke farer som ligger i den enorme mengden personopplysninger som lagres digitalt.
Jeg vil si at vi langt på vei har hatt en sunn balanse i Norge, men særlig summen av all datalagring gir grunn til bekymring. Helseregister, skattelister, telefonkatalogen, for å nevne noen eksempler. Medienes muligheter for å publisere sensitive data gjennom nettet er også radikalt øket. Datatilsynet har i sine mange årsmeldinger advart mot utviklingen, og det er god grunn til å ta disse på alvor.
Hva kan vi gjøre?
Det er naturligvis vanskelige å finne balansen mellom sikkerhet/personvern, samfunnets behov for åpenhet og borgernes behov for private rom. Men en del ting kan vi selv gjøre. Vi bør være ytterst forsiktig med hvilke opplysninger vi selv legger ut på nettet, særlig viktig er det at barn og unge er forsiktig med å legge ut bilder/opplysninger av privat karakter. Selvfølgelig har også foreldrene et ansvar her.
Politisk har vi et ansvar for å sørge for et system som ivaretar personvernet. Eksempelvis gjøre det lettere for den enkelte borger å reservere seg mot å bli registrert, begrense antall personlige opplysninger til et minimum, samt sørge for at det blir enklere å oppdage misbruk, f. eks ved innføre loggføring av de personer som er innom personregistre. Ikke minst er dette viktig i forhold til datalagringsdirektivet.
Sist, men ikke minst, er det svært viktig at vi har en effektiv demokratisk kontroll, hvor all utøvelse av overvåkning fra myndighetene garanterer effektiv domstolsgodkjennelse. Hva amerikanerne kaller «checks and balance». Noe den omtalte saken med Forsvarets Sikkerhetstjeneste illustrerer.
Diskusjonen kring personvern er en kontinuerlig diskusjon, og som tilstadighet krever vår dypeste oppmerksomhet, særlig i disse dager hvor ny teknologi gjør det vanskeligere å beskytte personlig informasjon. Leder i Oslo Høyre og tidligere medlem av personvernskommisjonen, Michael Tetzschner diskuterte fredag formiddag med VG-netts lesere, og mener norske borgere har grunn til å være bekymret.
God helg!
