Veto mot Datalagringsdirektivet?
Personvernet i Norge har de siste årene blitt stadig mer presset. Bruken av kameraovervåkning i det offentlige og private rom har vokst. Det registreres og lagres mye informasjon om personers reisemønster eksempelvis gjennom Flexus og autopass. Sensitive helseopplysninger har blitt gjort mer tilgjengelige. Høyre har også presset regjeringen til å snu i andre personvernspørsmål, f.eks at svar på elevundersøkelser i skolen skulle lagres på personnummer – her var det ment at elevene skulle svare på spørsmål om egen seksuelle legning, religiøse og etniske tilhørighet sammen med en rekke andre personlige forhold.
Dette er problemstillinger Høyre har vært opptatt og som vi har fremmet konkrete forslag for å gjøre noe med.
Datalagring, registre, og hele vår bruk av internett stiller oss overfor nye personvernsutfordringer. Anonymiteten gir frihet som er bra, men bidrar óg til at kriminalitet kan begås. Personvernet til andre krenkes av slike kriminelle handlinger. I løpet av de siste 20 årene er det utviklet helt nye arenaer for kriminalitet. Møte- og treffsteder som gir frihet for overvåkingssamfunn gir både heroiske demokratiforkjempere rom, samtidig som terrorplanleggere kan kommunisere uten vitner. Mitt poeng med dette er at saken om datalagring er komplisert og vanskelig. De som forsøker å tegne ett svart-hvitt bilde av hva dette står om, enten de er for eller mot, overser mange spørsmål.
I tillegg til å ta stilling til saksinnholdet så må vi også ta stilling til konsekvensene et nei vil ha for vårt samarbeid med EU både gjennom EØS og de mange andre avtalene vi har. For eksempel innenfor kriminalitet.
Høyre skal ha en særdeles grundig prosess fremover, og første steg er å få full klarhet i hva en implementering av datalagringsdirektivet betyr i praksis. I dag er det mange påstander både fra tilhengere og motstandere som det er nødvendig å få ryddet opp i for å kunne føre en ryddig og faktabasert debatt.
Derfor har vi sendt en rekke spørsmål til statsministeren som vil danne grunnlaget for Høyres videre vurderinger i saken. De lyder som følger:
- Hvilke konsekvenser vil det få å gå fra lagringsadgang til lagringspåbud?
- Hvilke endringer vil direktivet kunne få for rettstilstanden i Norge?
- Hvilken myndighet skal ha rett til å hente ut lagret materiale?
- Hva kreves for kjennelse som gir tilgang til lagrede data? Hvor alvorlige forbrytelser skal en person være mistenkt for?
- Hvor lang lagringstid vil Regjeringen foreslå?
- Hvor stor er risikoen for hackervirksomhet?
- Hvilke kontrollmekanismer skal hindre misbruk av trafikkdata?
- Vil Regjeringen ha én sentral lagringsenhet eller flere?
- Hvordan vil direktivet påvirke Norges mulighet til å bekjempe kriminalitet?
- Hvordan vil et norsk veto påvirke Norges forhold til politisamarbeidet i EU?
- Hva vil være konsekvensene for EØS-samarbeidet ved et veto?
- Hvordan vil direktivet påvirke konkurransesituasjonen i IKT-sektoren?
- Hva vil konsekvensene være for ytringsfriheten, kildevernet for journalister og aktivisters behov for rettssikkerhet?
- Hvordan vurderer Regjeringen direktivet i forhold til EMK?
Svarene vil være helt avgjørende for den videre prosessen i Høyre. Vi mener alvor med at det kan bli aktuelt å bruke reservasjonsretten. Personvernet er en kjernesak for Høyre. Hvis Regjeringen f.eks. ikke legger opp til gode nok kontrollmekanismer, kan ikke Ap regne med Høyre
