Vi trenger en høring om Hardanger

Økonomer, ingeniører, naturvernere, politikere, hele Bergen og halve Sandviken har ytret sine meninger om høyspentmastene i Hardanger. Det er mange stemmer i debatten om dette betydelige naturinngrepet. Diskusjonen har ført til at flere enn energibyråkratene har fått presentere argumenter og synspunkt. Det mener jeg gir oss gode grunner til å revurdere både traseene, om kabling er bedre og hele utbyggingen.

Saken om høyspentledningen Sima-Samnanger har to sider. Vi forstår at det må tas hensyn til forsyningssikkerheten i Bergensregionen. Vårt moderne samfunn er sårbart, og Norge trenger et moderne kraftnett. Behovet for mer strøm i Bergensområdet ar en av grunnene til at jeg ønsket gasskraftverk på Mongstad velkommen. Etter min mening er det ikke aktuelt å spille med forsyningsikkerhet.

På den annen side har vi hensynet til Hardangernaturen. Høyre vil gi fremtidens nordmenn de samme muligheter til vakre naturopplevelser som nåtidens nordmenn. Byggingen som skal skje nå har minst et 50 års perspektiv over seg. Jeg mener denne generasjonskontrakten er en forpliktelse som er viktig å overholde. Mange andre deler også denne oppfatningen.

En meningsmåling har vist at 55,7 prosent nordmenn er motstandere av kraftlinjen gjennom Hardanger. Bare 18,3 prosent støtter utbyggingen. Senterpartiet har landsmøtevedtak mot luftspenn. SV er heller ikke begeistret for løsningen som er valgt. Internt i Arbeiderpartiet er det også strid. Det kan vil lese om hver dag.

Denne splittelsen burde ha fått varsellampene til å lyse rødgrønt både hos olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og Statnett. De burde skjønt at en sak som dette krever en åpen beslutningsprosess og solid politisk håndverk. Debatten som går nå vitner om det motsatte. Regjeringen har holdt kortene tett til brystet, det har ikke vært åpne faglige debatter om alternativer. Vi så hvilke konflikter som tårnet seg opp, og i 2007 foreslo vi i Høyre at det skulle utarbeides nye retningslinjer som ga mer jord- og sjøkabling når nye nett trekkes .

Høyre har derfor tatt initiativ til en åpen høring for å gi en skikkelig gjennomgang av sakens mange sider. Vi er nødt å gjennomføre dette på egenhånd siden regjeringen skjuler seg bak byråkrati og lukkede dører. Det er mange spørsmål som fortjener oppklarende og fullstendige svar. Har naturens egenverdi blitt tilstrekkelig vektlagt i beregningene? Finnes det andre traseer som er reelle alternativ? Hvordan bør vi legge høyspentledninger i fremtiden?

Sjøkabler har vært lansert som en løsning i Hardanger. Den sparer oss for større naturinngrep, men vil koste mer å bygge. En av innvendingene har også vært at teknologien ikke er moden for bruk ennå. Det kan vi delvis takke regjeringen for. De avviste nemlig Høyres forslag å etablere et fagråd som kunne fungert som pådriver for raskere utvikling av kablingsteknologi. En sjøkabel i Hardanger kunne stadfestet Norges posisjon som verdensledende på undervannsteknologi.

I fjor foreslo vi også at regjeringen skulle utarbeide klare retningslinjer for mer bruk av jord- og sjøkabler i kraftnettet. Det ble nedstemt. Vi trenger en bred politisk enighet om fremtidig norsk nettpolitikk. Snart kommer det flere lignende saker opp til behandling. Det er blant annet planlagt en kraftlinje mellom Fardal i Sogn og Ørskog på Sunnmøre som kommer til å krysse fjordlandskap 25 kilometer fra turistmagneten Geiranger.

Jeg mener det er viktig å huske på at politikere av og til er nødt til å ta upopulære beslutninger. Det er en del av jobben vår. Før man tar en upopulær avgjørelse må man imidlertid være helt sikker på at det riktige alternativet blir valgt. Jeg er ikke sikker på om dette har skjedd i Hardanger. Høyres høring vil hente gode og gjennomtenkte innspill som regjeringen må bruke til å revurdere den beslutningen de har tatt.

(Innlegget har stått på trykk i Bergensavisen 10.08.2010)

Author: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

6 thoughts on “Vi trenger en høring om Hardanger”

  1. Hvor står høyre i denne saken da, har ennå ikke fått vite hvor de borgelige står, er de for eller mot disse “monstermastene”?

  2. Som det fremgår av teksten har Høyre arbeidet for mer kabling på strømnettet. primært ville vi ha sjøkabel, men ingen kan avvise Regjeringens påstand om at det ikke vil være sikkert nok – uten et alternativt faggrunnlag , Derfor er det vi har ønsket høring – når Regjeringen i ettermiddag sier de vil ha en altenativ utredning av sjøkabel så blir det et bedre besluttningsgrunnlag.

  3. Statnetts mandat gjelder systemansvar og drift av stamnettet (300 og 420 kV). Kraftproduksjon skal ikke Statnett drive med pga. “unbundling”, i respektive produksjon og nettdrift.

    Har man nå med hånden på hjertet i OED, NVE og Statnett vurdert alle de tenkelige alternativer hos aktører bl.a. i kraftproduksjonsindustrien?

    Bærekraftig tenkning går jo i retning desentrale kraftforsyningsanlegg, og med gass fra Nordsjøen som en svært godt tilpasset regional løsning.

    Og ja, Høyres høring er kanskje ikke dette rette forumet for å så slike frø. Da kreves vel en mer radikal tilnærming enn valget mellom ny 2 GW linje eller kabel.

    Spenningsstabliserende anlegg i eksisterende nett kan visst iflg en pensjonert NTH professor på kort horisont bidra til å løse noen utfordringer frem til t.d. kraftanlegg er realisert. Men slike synspunkt bringer høringen eksplisitt ikke til torgs. Hvorfor?

  4. Det er paradoksalt å lese Statkrafts børsmelding en ettermiddag dagen før høringen finner sted.

    http://www.newsweb.no/newsweb/search.do?messageId=267198

    Statkraft investerer altså i et 430MW kombisyklus gasskraftverk i Knapsack, Tyskland. Og det skjer med miljøfanen høyt hevet, og med henvisning til synergier som spinner av samdrift med vindkraft. Gasskraftverk gir vindkraft en klar merverdi, da den reduserer uforutsigbarheten ved vindkraft.

    Er det da litt vel paradoksalt eller upassende å påpeke at det samme anlegget kunne Statkraft gjerne ha bygget på t.d. Kollsnes, og frigjort spilt vannkraft som nå anvendes til å skru Troll-gass til Europa – ja, kanskje endog til Knapsack – både I og nye II.

    Og slik sett bidratt til å redusere elektriske tap i fremføringen av vannkraft til Kollsnes, og å ha redusert tapene knyttet til gasstransporten i rør ned havet og på land til anlegg som i Knapsack, der gassen forbrennes og strøm fra slike anlegg blandes med strøm fra kullkraft, lignittfyrte verk og kjernekraft på veien tilbake til Norge.

    Tiltak som Sima-Samnanger er kanskje aldri godt nok behovsprøvd, men en kan stille spørsmål ved hvor egnet storskala transport av energiressurser er i sammenligningen med “kortreist kraft”, uten store iboende energitap.

    Statkraft er en internasjonal energiprodusent, og neppe mindre ansvarlig enn Statnett.

  5. Som en illustrasjon på fordelene med Kortreist Kraft kan vi nevne at NVE i sitt svar til Industrikraft Møre opererer med et gjennomsnittlig overføringstap av kraft i Norge på 8 %. Siden Industrikraft Møre vil legge sitt gasskraftverk i det punktet som har størst kraftunderskudd i landet, vil man spare minimum 8 % overføringstap – dette tilsvarer forbruket til 15.000 husstander!
    (Industrikraft Møre vil kunne produsere 3.7 TWh pr år. 8 % av 3.7 TWh er 0.3 TWh – 300 millioner kWh pr år). I regnestykket bruker vi et årlig gjennomsnittlig kraftforbruk pr husstand på 20.000 kWh.)

    I tillegg har IKKE reservekraftverket på Nyhamna konsesjon til å kjøre ved en feil i kraftforsyningen – dette medfører at det ikke finnes noe alternativ som kan ta over om kraftforsyningen til for eksempel Ormen Lange faller ut!

    Reservekraftverket på 150 MW på Nyhamna kostet 1.6 milliarder kroner. Dette kan kun benyttes mellom uke 1 og 19 hver vinter dersom det er lav magasinfylling og over 50% sannsynlighet for rasjonering.

    Selv om vi sist vinter opplevde kraftpriser i Midt-Norge på 14 kr pr kWh var ikke betingelsene for oppstart av reservekraftverkene oppfylt.

    Kortreist Kraft har svært mange fordeler og kan også gi tilstrekkelig kraft for elektrifisering av Ormen Lange fase 2 og nye installasjoner i Norskehavet.

    Miljømessig har Sintef konkludert med at et lokalt gasskraftverk i Midt-Norge vil redusere de europeiske CO2-utslippene – selv uten CO2-håndtering.

    På samme måte vil Industrikraft Møre sitt konsept med Kortreist (gass)kraft halvere CO2-utslippet sammenlignet med reservekraftverkene og kraft generert offshore.

Comments are closed.