Vi trenger en høring om Hardanger
Økonomer, ingeniører, naturvernere, politikere, hele Bergen og halve Sandviken har ytret sine meninger om høyspentmastene i Hardanger. Det er mange stemmer i debatten om dette betydelige naturinngrepet. Diskusjonen har ført til at flere enn energibyråkratene har fått presentere argumenter og synspunkt. Det mener jeg gir oss gode grunner til å revurdere både traseene, om kabling er bedre og hele utbyggingen.
Saken om høyspentledningen Sima-Samnanger har to sider. Vi forstår at det må tas hensyn til forsyningssikkerheten i Bergensregionen. Vårt moderne samfunn er sårbart, og Norge trenger et moderne kraftnett. Behovet for mer strøm i Bergensområdet ar en av grunnene til at jeg ønsket gasskraftverk på Mongstad velkommen. Etter min mening er det ikke aktuelt å spille med forsyningsikkerhet.
På den annen side har vi hensynet til Hardangernaturen. Høyre vil gi fremtidens nordmenn de samme muligheter til vakre naturopplevelser som nåtidens nordmenn. Byggingen som skal skje nå har minst et 50 års perspektiv over seg. Jeg mener denne generasjonskontrakten er en forpliktelse som er viktig å overholde. Mange andre deler også denne oppfatningen.
En meningsmåling har vist at 55,7 prosent nordmenn er motstandere av kraftlinjen gjennom Hardanger. Bare 18,3 prosent støtter utbyggingen. Senterpartiet har landsmøtevedtak mot luftspenn. SV er heller ikke begeistret for løsningen som er valgt. Internt i Arbeiderpartiet er det også strid. Det kan vil lese om hver dag.
Denne splittelsen burde ha fått varsellampene til å lyse rødgrønt både hos olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og Statnett. De burde skjønt at en sak som dette krever en åpen beslutningsprosess og solid politisk håndverk. Debatten som går nå vitner om det motsatte. Regjeringen har holdt kortene tett til brystet, det har ikke vært åpne faglige debatter om alternativer. Vi så hvilke konflikter som tårnet seg opp, og i 2007 foreslo vi i Høyre at det skulle utarbeides nye retningslinjer som ga mer jord- og sjøkabling når nye nett trekkes .
Høyre har derfor tatt initiativ til en åpen høring for å gi en skikkelig gjennomgang av sakens mange sider. Vi er nødt å gjennomføre dette på egenhånd siden regjeringen skjuler seg bak byråkrati og lukkede dører. Det er mange spørsmål som fortjener oppklarende og fullstendige svar. Har naturens egenverdi blitt tilstrekkelig vektlagt i beregningene? Finnes det andre traseer som er reelle alternativ? Hvordan bør vi legge høyspentledninger i fremtiden?
Sjøkabler har vært lansert som en løsning i Hardanger. Den sparer oss for større naturinngrep, men vil koste mer å bygge. En av innvendingene har også vært at teknologien ikke er moden for bruk ennå. Det kan vi delvis takke regjeringen for. De avviste nemlig Høyres forslag å etablere et fagråd som kunne fungert som pådriver for raskere utvikling av kablingsteknologi. En sjøkabel i Hardanger kunne stadfestet Norges posisjon som verdensledende på undervannsteknologi.
I fjor foreslo vi også at regjeringen skulle utarbeide klare retningslinjer for mer bruk av jord- og sjøkabler i kraftnettet. Det ble nedstemt. Vi trenger en bred politisk enighet om fremtidig norsk nettpolitikk. Snart kommer det flere lignende saker opp til behandling. Det er blant annet planlagt en kraftlinje mellom Fardal i Sogn og Ørskog på Sunnmøre som kommer til å krysse fjordlandskap 25 kilometer fra turistmagneten Geiranger.
Jeg mener det er viktig å huske på at politikere av og til er nødt til å ta upopulære beslutninger. Det er en del av jobben vår. Før man tar en upopulær avgjørelse må man imidlertid være helt sikker på at det riktige alternativet blir valgt. Jeg er ikke sikker på om dette har skjedd i Hardanger. Høyres høring vil hente gode og gjennomtenkte innspill som regjeringen må bruke til å revurdere den beslutningen de har tatt.
(Innlegget har stått på trykk i Bergensavisen 10.08.2010)
