Utakknemlighet er regjeringens lønn
I politikken, som i hverdagslivet, er det greit å huske på hvem som er ens venner og hvem som har hjulpet en. Makten i regjeringsapparatet gjør det motsatte når de nå vil strupe de private barnehagene som har hjulpet dem nå sitt viktigste velferdsløfte fra 2005.
Regjeringen har sendt ut et forslag på høring om å nekte private barnehager å ta ut utbytte, og fristen går ut denne uken. Kamp mot såkalte ”barnehagebaroner” (som ikke finnes) er bakgrunnen. Resultatet blir noe annet. Private Barnehagers Landsforbund vurderer nå å stenge barnehager. Færre vil starte nye. Nedleggelser kan bli realitet.
Det er ekstremt synd. Vi var endelig kommet til et punkt hvor vi kunne fokusere mer på kvaliteten og innholdet i barnehagene. Barnehageportaler, valgfrihet og bedre kvalitet ville være det neste naturlige steget. I stedet vil regjeringens forslag, hvis det gjennomføres, rote det hele til.
De private barnehagene er en av våre viktigste velferdsleverandører. De bør roses for den jobben de gjør. Vi politikere burde se på hvordan vi kan gjøre det lettere for dem å drive, derfor har Høyre jobbet for å likestille offentlige og private barnehager.
De private barnehagene har sørget for å levere det velferdsløftet for norske familier som gode, trygge barnehageplasser er. De ble invitert av det offentlige til å bidra, under ett sett regler. Nå som de rødgrønne har fått det som den ville ha det, skal de endre reglene og strupe de private.
Politikkens mål handler mer om å sende symboler om å ”ta de rike”, uansett om det får negative konsekvenser for familier og barn, og uavhengig om det er snakk om folk som faktisk er rike i det hele tatt.
For sannheten er jo at de færreste barnehagegründere er rike. Dette er folk som mest av alt er opptatt av å gjøre en god jobb, levere en god tjeneste og – ja – gjerne tjene til litt på det. Noe de færreste uansett gjør. I følge Ailin Aastvedt, forskeren som har laget rapporten Regjeringen baserer seg på, er det bare ett eller to selskaper som tar ut store utbytter!
Når Kristin Halvorsen nådde sitt barnehageløfte – langt på overtid – var det takket være den utrettelige innsatsen fra de private barnehagene. Tall fra SSB viser klart at de har båret hovedvekten av de nye barnehageplassene. Fra 2000 til 2008 kom det 872 nye barnehager i Norge. Nesten 9 av 10 av dem var private.
Ikke bare reddet de en presset statsråd som hadde lovet egen avgang. De private barnehagene gjør det også til gagns, med mer fornøyde foreldre enn dem som har barn i offentlige barnehager.
Dette er ikke noe jeg eller Høyre har funnet ut eller på. Det står svart på hvitt i en undersøkelse Kristin Halvorsens eget Kunnskapsdepartement har bestilt.
Staten bruker milliarder av kroner på å betale private selskaper som får ta ut utbytte, enten de legger asfalt på veiene våre, selger ammunisjon til hæren vår eller lager medisiner til helsevesenet vårt. Hvorfor er plutselig barnehagene blitt Den Store Stygge Ulven for rødgrønne politikere?
Denne forskjellsbehandlingen kan vanskelig ses på som annet enn enda et utslag av de rødgrønnes private allergi.
De private barnehagene burde roses og oppmuntres. Hvor heldige er vi ikke i Norge, som får velferdstjenester levert på gode og solide måter av andre enn staten? Selvsagt skal staten betale nok til at barnehagene blir tilgjengelige for alle. At skattebetalernes penger skal sløses bort ved at staten gjør alt selv – isolert fra kreativitetsfremmende og kostnadsbesparende konkurranse – er derimot bare tull.
Det er mye idealisme i de private barnehagene, men med idealisme alene – uten noe kapital – kommer man ikke langt. Det er derfor regjeringens forslag om å nekte private barnehager å ta ut utbytte, er så katastrofalt. Småbarnsforeldre risikerer nå nedleggelser og stengninger av private barnehager, og vordende foreldre vil måtte se at færre vil våge å etablere nye barnehager. Noe regjeringen selv innrømmer i sitt forslag til ny forskrift.
For Høyre er det et mål å slippe alle gode krefter til. Skal vi sikre en varig velferd i Norge, må vi lære oss å gjøre ting smartere og bedre. Den serviceinnstilling, idealisme og kostnadsbevissthet som skapes av at private slipper til i barnehagesektoren er en god ting.
Uten de private barnehagene hadde det vært lite barnehagepolitikk å skryte av for de rødgrønne. Det fortjener de honnør for, ikke karakteristikker om ”barnehagebaroner” og regelverk som i verste fall fører til at mange av dem legger ned.
(Innlegget har stått på trykk i VG 10.08.2010)
