Får Norge endelig innført personvalg?
Norge er snart det eneste landet i Europa hvor velgere ikke har mulighet til å påvirke hvilke personer som velges inn i nasjonalforsamlingen.
Høyre har i flere runder jobbet for å få dette endret. Derfor synes jeg at Martin Kolbergs politiske signaler de siste dagene om at han i alle fall (og kanskje Arbeiderpartiet?) er på gli i spørsmålet om å gi velgerne mer makt.
For meg er det et paradoks at i Norge utsettes fritidspolitikerne våre for velgernes personvalg. Både ved kommune- og fylkestingsvalg kan du gjøre endringer på listen, mens landets heltidsbetalte stortingsrepresentanter – vi slipper at velgerne gir sin mening om oss.
Jeg mener personer betyr noe i politikken. Jeg tror at personvalgstemmer gir anledning til å gjøre noen endringer på stortingsvalglisten, for velgerne vil bidra til å gi enkeltrepresentantene en sterkere tilknytning til valgkretsen sin og mandat hjemmefra enn det vi har i dag.
Det vil også kanskje bidra til at flere stortingsrepresentanter jobber hardere for å bli kjent i sin valgkrets, og dokumentere hva de jobber med og hvilke saker de prioriterer.
Utgangspunktet for Martin Kolbergs nye tanker er Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av et representantforslag fra Per-Kristian Foss, Jan Tore Sanner, Ingjerd Schou og meg. Dette forslaget er egentlig en liten omkamp, for da vi behandlet ny valglov i 2003, lå det inne et tilsvarende forslag fra Bondevik II-regjeringen.
Jeg hadde før jeg ble kommunalminister jobbet mye i Høyre for å få til en endring av vår politikk på dette området. Det fikk vi gjennomslag for også i Bondevik II- regjeringen. Da forbauset det meg at både Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet stemte i mot. Hvorfor de ikke ønsket å gi velgerne større innflytelse var ikke så lett å forstå.
Derfor ble det ikke noe av personvalg i forbindelse med stortingsvalget i hhv 2005 og 2009, men kanskje Martin Kolbergs nye snuoperasjon er et signal på at dette vil bli mulig fra 2103 eller 2017.
Vi har foreslått det samme som Stortinget hadde til behandling i 2003. Det innebærer at partiene lager listen, bestemmer hvem som står på listen, og hvis ikke noen på listen får mer enn 8 % personstemmer – det betyr 8 % av de som er partiets velgere i valgkretsen – så vil den listen partiet har satt sammen gå inn i den prioriteten partiet har gjort. Så hvis for eksempel 8 % har gitt et kryss til nr 3 på listen, så vil den personen gå foran nr 1 og 2 på listen, hvis de ikke har like mange kryss eller flere.
Personvalgstemmene har ingen betydning for fordelingen av mandater mellom partiene, men altså en fordeling av hvem som får stortingsplassen.
Jeg er villig til å diskutere både prosenten på 8 % og systemet med hvor mange kryss man kan ha, men jeg er overbevist om at personer betyr noe i politikken og at det betyr noe for å få et sterkere personlig mandat for den enkelte stortingsrepresentanten.
Derfor er jeg glad for Martin Kolbergs nye tanker og håper at det blir Arbeiderpartiets tanker.
