Vi må ta et krafttak for lærlingene
Norge vil i fremtiden ha et stadig økende behov for yrkesfaglig kompetanse. Da er det en enorm utfordring at utdanningen er preget av lite relevant teori som gjør at teoritrøtte elever faller fra og at ikke alle som ønsker det får læreplass. Høsten 2010 sto 2496 elever igjen uten det tilbudet de ønsket seg mest. Høyre ønsker seg mer solid yrkesfagutdanning med teori som er relevant for yrkesutøvelsen, og nok læreplasser.
I fremtiden vil arbeidsmarkedet ha behov for at mer enn halvparten av ungdomskullene har en skikkelig yrkesutdannelse. Helsesektoren er innlysende eksempel på hvorfor dette er avgjørende viktig.
Da må vi gi yrkesfagene et løft, slik Høyre foreslo i februar 2010, og ta tak i årsakene til det høye frafallet på yrkesfag. Et av forslagene våre er å utarbeide egne læreplaner for yrkesfagene. Er det viktigst at en god rørlegger kan Shakespeare eller at han har gode fagkunnskaper i engelsk? Vi må spørre oss hva som er viktigst for hans fremtidige yrke.
Et kritisk punkt i fagopplæringen er mangelen på læreplasser. Det finnes ikke noe mer umotiverende for en elev enn å ikke få læreplass etter to års teoriundervisning på skolen. Dette er en utfordring alle må ta på alvor. Det skylder vi elevene.
Høyre har tidligere fremmet en rekke forslag for å bedre tilgangen på læreplasser. Vi vil innføre måltall for antall lærlinger offentlige virksomheter skal ta inn. Norske bedrifter bidrar med mange læreplasser. Da må vi ha tiltak rettet mot dem også. Høyre vil fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger, slik at flere bedrifter har et insentiv til å ta inn lærlinger. Så langt har dette falt på døve ører i regjeringskvartalet.
Mange elever som ikke får læreplass får tilbud om det såkalte VG3- i skole. På dette løpet skal elevene på ett år og færre timer lære det samme som lærlinger i løpet av to års læretid, for så å gå opp til den samme prøven. Det er ikke vanskelig å forstå at dette kan by på problemer for elevene. Det var jo heller ikke det de ønsket seg da de begynte på utdanningen, så at det tærer på motivasjonen er forståelig. Tilbudet har visst seg å være rene frafallsfabrikken, opp imot 50 % dropper ut.
Dette vil Høyre endre. Vi vil erstatte VG 3 i skole med et toårig løp med kombinasjon skole og utplassering i bedrift for elever som ikke får læreplass. Dette er et tilbud som er mer tilpasset elevene og deres behov. For at elevene skal ha en god mulighet til å bestå, må en tettere kobling med næringslivet og det virkelige arbeidslivet på plass. Det var ikke mulig å spore noen håndsrekking fra kunnskapsministeren om en slik ordning da vi tok dette opp med henne denne uken.
I ett og et halvt år har Kristin Halvorsen lovet en samfunnskontrakt mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene for å skaffe flere læreplasser. Det var et godt initiativ, og derfor etterspurte vi denne uken hvordan arbeidet gikk. Svaret var nedslående: arbeidet er satt på vent. Oppsiktsvekkende nok var det første gangen vi hørte noe om det; hun hadde forsøkt å skjule den dårlige nyheten.
Samtidig er det stadig elever som ikke får læreplass. Med den takten kunnskapsministeren legger opp til, er det all grunn til å frykte at vi styrer mot en høst hvor mange elever står i fare for å ikke få læreplass. Det er drepende for motivasjonen for de elevene det angår.
Jeg lurer på hvorfor kunnskapsministeren ikke hilser velkommen alle gode innspill som har til hensikt å løse situasjonen. Dessverre virker det viktigere å ri ideologiske kjepphester. Noe som ikke hjelper de elevene som til sommeren kanskje står i fare for å ikke ha en læreplass å gå til.
Høyres løsning er klar: Vi vil la yrkesfag være yrkesfag, ikke enda en forberedelse til høyere utdanning. Vi ønsker flere lærlingeplasser, og mener det offentlige må ta sin del av ansvaret gjennom flere plasser, samtidig som vi oppmuntrer de private til å gjøre sin del av jobben gjennom å gjøre det mer økonomisk lønnsomt å ha lærlinger.
