Behov for bredt anlagt politistudie
Norge har betydelige forbedringspotensial i samordningen av samfunnets beredskapsressurser. Høyre har derfor fremmet forslag om at det skal utarbeides en politistudie, hvor vi invitere alle partiene på Stortinget til en felles dugnad for å øke politibemanningen, styrke samfunnssikkerheten og bedre beredskapsnivået.
Trygghet er en del av den norske velferden. Dette er imidlertid ingen selvfølge. Hvis vi skal bevare de trygge lokalsamfunnene må vi bruke de riktige virkemidlene og gi et robust og fremtidsrettet svar på utfordringen fra de kriminelle. Vi blir stilt overfor utfordringer vi som samfunn ikke møtte for kun få år siden. Stortinget har i dag ikke tilstrekkelig kunnskap om hvilke behov politiet har for at vi skal ta et akseptabelt nivå på samfunnssikkerheten i Norge. Det er avgjørende for Stortingets dimensjonering av fremtidens politietat at analysene av kriminalitetsbildet og bemanningsbehovet sees i sammenheng.
Hvilken bemanning og beredskap kan innbyggerne forvente fra politiet? Landet rundt opplever lokalbefolkningen at politiet ikke er tilstedeværende. Svært mange politifolk jeg møter er ukomfortable i dagens situasjon, de opplever at regjeringens løfter om budsjettøkninger ikke følges opp med større muligheter til å bekjempe og forebygge kriminalitet lokalt. Politistudien må gi et klart svar på hva innbyggerne i de mange og svært ulike politidistriktene kan forvente av sitt lokale politi. Situasjonen i dag er at politidistriktene må velge mellom de store materiellinvesteringene og ansettelser av flere politifolk. En langsiktig og forpliktende opptrappingsplan for politibemanningen vil gjøre kortsiktige nedskjæringer unødvendig.
Høyre mener at håndtering av kriminalitetsutviklingen er på etterskudd. Derfor er det nødvendig at det gjennomføres en bredt anlagt politistudie, etter mal av forsvarsstudien. Forslaget om en politistudie er ikke nytt. Både i 2008 og 2010 fremmet jeg og andre stortingsrepresentanter fra Høyre slike forslag. Begge gangene var regjeringspartiene positive til intensjonene i forslagene, og enige i behovet. Under debattene i Stortinget roste justisminister Knut Storberget Høyre for å tenke helhetlig i vår justispolitikk. Allikevel ble forslagene stemt ned av regjeringspartiene. Behovet for en politistudie har ikke blitt mindre de siste årene. Storbergets konkrete handlinger har så langt vært å lage handlingsplaner, som i mange tilfeller kan ende med mer byråkrati og mindre handlefrihet til å prioritere ut fra behovene på det enkelte politikammeret. Politistudien vil sette politiet i stand til langsiktig planlegging.
Behovene Forsvaret, Heimevernet, Sivilforsvaret, Luftambulansen, Tollvesenet og politireserven har må sees samlet, og vurderes i et bredt perspektiv. Organisasjonsstrukturene, sambruk av personell og materiell for optimal ressursutnyttelse, varsling og kommunikasjonsutfordringer, kompetanseoppbygging og det juridiske rammeverket er sentrale komponenter i denne beredskapsoppbyggingen. Det er samfunnsøkonomisk gode grunner til at man bør se slike ressurser i sammenheng. Politistudien må vise hvordan dette samarbeidspotensialet mellom justis- og forsvarssektoren kan realiseres til samfunnets beste. Målet med en slik gjennomgang er å etablere økt samfunnssikkerhet, samtidig som fundamentale verdier som rettssikkerhet og demokrati blir godt ivaretatt og videreført. Høyre mener derfor det er behov for at Stortinget står samlet om noen sentrale prinsipper som må ligge til grunn for oppbyggingen av beredskapsnivået.
