EU i urolig økonomisk farvann
Det er stor usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen i Europa. Flere av landene er i dyp statsgjeldskrise fordi de over tid har lånt over evne og mislykkes i å gjennomføre helt nødvendige reformer. Når nå statsgjeldskrisen er et faktum er det gledelig å se den europeiske solidaritet og politiske vilje som er til å finne en løsning ut av gjeldskrisen.
Krisen er ikke skapt av EU, og det er stor forskjell på EU-landene. Bl.a. Hellas og Italia har utnyttet andre eurolands kredittverdighet til å leve godt på billige lån. Andre euroland som Nederland og Østerrike holdt orden i økonomien og gjennomført nødvendige reformer av pensjonsalder, skattesystemer og offentlige tjenester slik at de har opprettholdt en god økonomisk vekst kombinert med ledighet på nivå med Norge.
Nattens løsning på EU-toppmøtet er et godt tegn på den sterke politiske viljen som er til å finne en vei ut av gjeldskrisen. EU innebærer at landene er gjensidig avhengige, og det gjør at tyske skattebetalere er villige til å hjelpe sine sydlige naboer ut av krisen. Løsningen som EUs toppledere er kommet frem til er et godt steg i riktig retning, men langt fra en slutt på alle bekymringer. Man er enige om at EUs redningsfond på 440 mrd euro skal dobles, men det er ikke klart hvor pengene skal komme fra. En nedskrivning av gresk statsgjeld var nødvendig for at Hellas skulle være i stand til å betjene gjelden, men det viktigste for utviklingen i Hellas er at landet gjennomfører nødvendige reformer.
Det norske oljefondet er blitt trukket frem av utenlandske politikere som en mulig løsning på gjeldskrisen i Europa. Det må være helt klart at investeringer fra Statens pensjonsfond utland må skje på et forretningsmessig grunnlag, også på dette området.
Norsk økonomi kan tilsynelatende fremstå som uberørt av finanskrisen. Regjeringens statsbudsjett bærer lite preg av usikkerheten i Europa. Men for norsk konkurranseutsatt næringsliv er krisen alvorlig. De møter denne krisen med en tyngre ryggsekk enn sine konkurrenter. Lønnskostnadene i Norge er steget til ca 50 % høyere nivå enn våre handelspartnere, produktivitetsveksten er svakere i Norge og vi har mindre innovasjon. Det er nødvendig å innrette norsk økonomi slik at næringslivet er bedre rustet til å møte den internasjonale konkurransen og til å skape vekst.
