På tide å følge handlingsregelen?

Det viktigste med handlingsregelen, er ikke hvor mange oljekroner vi skal bruke. Det viktigste er å sikre at pengene går til tiltak som kan styrke norsk konkurransekraft. Dessverre gjør de ikke det i dag.

I dag tenker mange på handlingsregelen som en regel for å begrense pengebruken. I 2001 var bekymringen snarere den motsatte, nemlig om handlingsregelen kunne føre til overdreven pengebruk. Både Høyre og Arbeiderpartiet avviste dette, fordi vi var enige om intensjonen: Å investere på en måte som styrket for norske bedrifters konkurransekraft.

Avkastningen fra det som i dag heter Statens pensjonsfond utland skulle brukes til vekstfremmende skattelettelser og investeringer i forskning, utdanning og samferdsel. På den måten ville oljepengene bidra til nye jobber, sterkere bedrifter og nye inntekter for å trygge velferden. På sikt kunne kloke investeringer faktisk gjøre det unødvendig å tappe av pensjonsfondet.

I noen år klarte vi å holde oss til dette, men siden 2005 har utviklingen gått gal vei.

Trygge velferden
Det er velkjent at bondens ideal er å gi gården videre i litt bedre stand til neste generasjon enn man selv overtok den i. Det samme idealet lå til grunn for handlingsregelen. Vi skulle ikke tappe for mye av formuen, men bruke rikdommen til å bygge landet.

I 2012 bidrar Statens pensjonsfond utland med 120 milliarder kroner til statsbudsjettet. Det er mye på ett år, og veldig mye over tid. Har så Norge det siste tiåret har gjort et krafttak for å skape mer innovasjon og nyutvikling? Har norske bedrifter fått lavere transportkostnader? Svaret er nei.

Når det gjelder vekstfremmende skattelettelser, er svaret nesten dogmatisk – det å fastholde skattenivået fra 2004 er blitt et mål i seg selv. Det positive er at de rødgrønne med det i hvert fall anerkjenner at sentrum-/Høyreregjeringens skattelettelser var riktige og samfunnsnyttige.

Siden 2005 har vi hatt stadig flere oljekroner til disposisjon i statsbudsjettet. Dessverre har ikke dette først og fremst ført til investeringer for økt konkurransekraft. Ifølge NHOs økonomibarometer blir oljen stadig mer dominerende i norsk økonomi. Dermed blir vi enda mer avhengige av oljesektoren, mer sårbare for svingninger i oljeprisen og får færre ben å stå på som nasjon. Det blir dermed vanskeligere å omstille økonomien når aktiviteten i oljesektoren avtar i fremtiden.

Fordi regjeringen øker forbruker fremfor å investere for vekst og nye jobber legger de grunnlaget for større forpliktelser i fremtiden, med mindre mulighet til å innfri.

Investeringer for fremtiden
Norge klarer seg godt i et Europa hvor mange land sliter med gjeld og en farlig stor arbeidsledighet. Vi skal glede oss over nettopp dét, for arbeidsledighet er både fryktelig for den enkelte og et misbruk av menneskelige ressurser. Men dette må heller ikke bli en hvilepute. Snarere bør vi være ydmyke og forsøke lære av land som har taklet utfordringene bra uten drahjelp fra store petroleumsinntekter.

Tre land nær oss er verdt å nevne: Sverige, Finland og Tyskland. Alle tre har god orden i økonomien og taklet finanskrisen på en måte det står respekt av. Finland er beundret for sine solide resultater i skolen, og både Tyskland og Sverige har benyttet skattelettelser for å skape ny vekst. Veksten i privat sysselsetting nå er langt sterkere i Sverige enn i Norge.

Disse landenes politikk er i tråd med det Høyre har tatt til orde for i våre alternative statsbudsjetter, nemlig tiltak for å styrke norsk konkurransekraft. For meg blir det en viktig oppgave for en ny, borgerlig regjering å snu bruken av pengene over fra forbruk til investeringer for fremtiden. De borgerlige partiene har ulike hjertesaker, men jeg ser samtidig at vi alle peker i riktig retning når det gjelder dette spørsmålet.

Tilbake til handlingsregelen
For få uker siden stilte sentralbanksjef Øystein Olsen spørsmål ved om vi burde endre handlingsreglen. Jeg synes spørsmålet fortjener å bli diskutert. For eksempel må vi huske at selv om Statens pensjonsfond utland forvalter mye penger, har mange andre land langt større privat sparing enn det vi har.

Men det største problemet er at bruken av oljepengene har blitt så annerledes enn det vi for et drøyt tiår siden var enige om. Jeg er altså mest av alt opptatt av hvordan vi bruker rikdommen.

Et viktig grep vil være å synliggjøre i statsbudsjettene hvordan avkastningen fra Statens pensjonsfond utland benyttes og hvorvidt dette bidrar til å styrke konkurransekraften.

Det vil i seg selv være en nyttig informasjon, men enda viktigere: Det vil være en klar påminnelse om hva Høyre og Arbeiderpartiet har vært enige om når det gjelder hva oljepengene skal brukes til.