Realfagsløftet

I går var jeg på Stord-konferansen og hørte spennende foredrag og møtte interessante bedrifter og organisasjoner. Selv snakket jeg på konferansen om Norges behov for et realfagsløft, og  om kunnskap og kompetanse som de viktigste rammebetingelsene for den høyteknologiske industrien. Wärtsila fortalte om en interessant utdanningsmodell hvor de gir egne ansatte etter- og videreutdanning slik at de med fagbrev kan gå teknisk fagskole ved siden av å jobbe. Nå har de som mål å utdanne ingeniører parallelt med at de jobber. Dette er et eksempel av mange på et kreativt initiativ jeg ønsker at vi skal diskutere for å løfte kompetansen rundt om i landet. Behovet for et realfagsløft skrev jeg også  om i Bergens Tidende i går, i en kronikk kalt Realfagsløfet.

Realfagsløftet
Få tiltak, om noen, er bedre egnet for å sikre konkurransekraften til norsk økonomi enn å løfte realfagene. Flere dyktige realfagslærere vil gi flere dyktige teknologistudenter. Flere ingeniører kan gi grobunn for nye innovative ideer som kan være det neste Hydro, det neste Opera Software eller det neste Framo. Teknologiutvikling krever realfagskompetanse, og derfor er en satsing på realfag en investering som gir sikker avkastning.

Da Høyre sist satt i Regjering gjennomførte vi Kunnskapsløftet. Vi løftet opp det aller viktigste i skolen, kunnskap, for å heve kompetansenivået blant elevene. Nå er tiden inne for et eget realfagsløft. Ingeniørmangel, svak innovasjonskraft og dårlige matematikkresultater krever en sterk realfagssatsing, og den er Høyre klare for å ta.

Norske bedrifter skriker etter flere ingeniører. Tall fra NAVs bedriftsundersøkelse viser at det mangler 16 000 ingeniører og IKT-arbeidere. Nylig var jeg på Maritimt Forum Nordvest hvor jeg møtte blant andre Rolls-Royce som alene manglet 435 ingeniører. Fra før vet vi at Aker Solutions har 1 800 ingeniører i India og Aibel har 400 ingeniører i Singapore for å dekke etterspørselen. Ingeniørmangelen kan rett og slett være med på å tvinge norske selskaper ut av landet. Dette gjør at vi som politikere må ta ansvar og lansere en helhetlig plan for å løfte interessen for realfag fra grunnskolenivå til høyere utdanning.

Realfagsløftet krever at vi har flere tanker i hodet på en gang. Vi må både heve interessen for teknologistudier og heve kvaliteten på realfagslærerne. Jens Stoltenberg forsøker å gi inntrykk av at vi er enige om norsk skolepolitikk. Det stemmer ikke. Regjeringen har ikke prioritert å gi lærerne den etter- og videreutdanningen som kreves, og de er imot tiltak som egne realfagsklasser. Høyre er derimot villig til å ta grepene som kreves for at norsk realfagsinteresse skal stige slik at ingeniørmangelen kan reduseres.

Det finnes mange gode eksempler på initiativ som er tatt for å løfte realfagsinteressen fra grunnskole til universitetsnivå. Jeg har blant annet besøkt Smeaheia Barneskole i Sandnes hvor de ved hjelp av russiskinspirert matematikkundervisning har fått elevene til å score skyhøyt på nasjonale kartleggingsprøver, og ingen elever scorer under kritisk grense. På Nordahl Grieg videregående skole underviser PhD-studenter fra Universitet i Bergen, og de har skapt et unikt læringsmiljø for realfag.

Et annet godt eksempel er Nordhordland Yrkesskole som i 1992 etablerte en Teknisk Allmennfaglig linje, TAF, etter innspill fra næringslivslederen Trond Mohn. På TAF kombinerer man yrkesfaglig utdanning og realfag over fire år. Dette mener jeg er et svært godt initiativ for å styrke interessen for realfag samtidig som man rekrutterer gode ingeniørstudenter. Vi trenger flere slike ideer for å holde stand i verdenskonkurransen. Derfor mener Høyre et forslag om egne realfagsgymnas etter modell fra toppidrettsgymnasene er et godt tiltak, og et steg i riktig retning.

Gode lærere er en nøkkel for å heve interessen for realfag og dermed søkertallene til ingeniørstudiene. TEDS-M er en internasjonal studie av matematikklærere i 17 land. Den viser at norske lærere henger etter i matematikkunnskap. Samtidig vet vi at ingenting er viktigere for elevenes evne til å øke kunnskapene enn gode nettopp lærere. Derfor ønsker Høyre å ta grep. Regjeringen vedtok nylig et kompetansekrav for nyutdannet undervisningspersonell. Vi ønsket derimot å gå lengre og foreslo at dette kravet skulle gjelde alle lærere. For å nå målet har vi lagt opp til et historisk løft for etter- og videreutdanning som vil gi et kompetanseløft for anslagsvis 4000 lærere hvert eneste år. Læreren er det viktigste for elevens læring, og det tar vi konsekvensen av. Ingeniørmangelen krever at vi løfter realfagene fra grunnskolen av. Men den krever også at vi får flere studieplasser på ingeniørstudiene det allerede er stor interesse for. Rektor på NTNU, Torbjørn Digernes, har varslet at de kan doble antallet sivilingeniørstudenter om det bevilges midler til det. Det viser at vi har mulighet til å redusere ingeniørmangelen ved å utdanne flere der hvor søkertallene er gode. Det er lett å være enig i at et realfagsløft er nødvendig. Men det er forskjell på ord og handling. Høyre har vist at vi ønsker å prioritere det viktigste først, nemlig gode lærere og egne tiltak for å løfte realfagsinteressen. Norge trenger kort og godt et realfagsløft for å være konkurransedyktig også etter oljen.
Denne kronikken stod på trykk i Bergens Tidende 7. juni 2012.