De nordiske verdier

Partilederne i de konservative partiene i Norden hadde på mandag et møte hvor vi drøftet felles utfordringer og muligheter i de nordiske land. De nordiske landene er preget av liberale, sterke demokratier, åpne markedsøkonomier, sterke velferdsordninger og et organisert arbeidsliv der både arbeidstaker og arbeidsgivere har høy organisasjonsdeltakelse, og der det er et utstrakt samarbeid mellom staten og arbeidslivets parter. Denne modellen er preget av tillit mellom innbyggerne og mellom innbyggerne og myndigheter, med mindre dyptgripende konfliktnivå enn det som preger mange andre land. Resultatet er kvaliteter som høy velferd, trygghet, frihet og rimelig godt samhold. Men samtidig må våre land også ruste oss for å møte fremtidens utfordringer.

Vi forholder oss til en verden med økonomisk og sosial uro, samtidig som våre bedrifter møter en stadig tøffere global konkurranse. En økende andel eldre og mennesker utenfor arbeidslivet utfordrer samfunnets bærekraft.

Vårt felles mål er å trygge det nordiske velferdssamfunnet. Vi er enige om at vi må satse mer på kunnskap, og at de nordiske land må styrke sin konkurransekraft gjennom bedre betingelser for næringslivet, satsing på infrastruktur og innovasjon.

De borgelige partiene i de nordiske landene har sterke bånd og mange felles tradisjoner. Vi jobber for et samfunn med frihet, trygghet og gode muligheter for alle. Dette krever først og fremst en skole som gir alle barn god kunnskap, uansett sosial bakgrunn. Vi ønsker gode offentlige velferdsordninger, men sier ja til å samarbeide med private aktører for å gi et større mangfold av gode tjenester. Vi legger vekt på at verdier må skapes, ikke bare fordeles.

Kunnskap
Hvis barna våre skal ha de beste muligheter i livet, må de få en god utdannelse. Samtidig trenger vi som samfunn økt kompetanse for å hevde oss i en stadig tøffere internasjonal konkurranse. Den viktigste faktoren for å gi barn god kunnskap i skolen er å ha gode lærere. Derfor er det et felles mål for de borgelige partiene å gi lærerne økt kompetanse, og å gi lærere en karrierevei som gjør det attraktivt å velge dette viktige yrket. Vi ser at Finland langt på vei har lykkes med dette, og dermed fått bedre resultater i skolen. De borgelige partiene vil lære av hverandre for å gjøre skolen enda bedre.

Konkurransekraft
De borgelige partiene vil gi våre bedrifter et større rom til å skape nye, spennende arbeidsplasser. Vi må ikke belaste næringslivet med høye skatter og byråkrati. De borgelige partiene mener at staten må støtte forskning og innovasjon, slik at gode ideer kan bli nye produkter og tjenester. Vi må også sørge for en bedre infrastruktur, slik at varene kan komme raskt frem og arbeidstakerne kan komme raskt og trygt hjem.

Velferd som virker
De borgelige partiene er enige om å sikre gode offentlige velferdsordninger. Men vi ser at det er behov for nye ideer og bedre løsninger for å sikre at alle får hjelp når de trenger det. Vi må effektivisere de offentlige tjenestene, og overføre mer makt fra systemet til den enkelte. Vi må ha et mangfold av ulike tilbud, ikke et offentlig monopol. Vi må samarbeide med private aktører, og støtte dem som vil skape velferdsbedrifter. Ny teknologi kan gi større trygghet, for eksempel for eldre, og de borgelige partiene vil samarbeide om å utvikle en satsing på omsorgsteknologi.

Erna Solberg, Høyre
Fredrik Reinfeldt, Moderaterna
Jyrki Katainen, Samlingspartiet (Kansallinen Kokoomus)
Lars Barfoed, Det Konservative Folkeparti

2 Replies to “De nordiske verdier”

  1. Innledningen, selvrosen, kunne like gjerne hadde vært skrevet av Jens Stoltenberg. Når du går over til hva vi bør gjøre, oppstår “veiskillet”! Men mye “hva” har fritt fått renne ut i havet uten at resultat har blitt skapt! Tilliten mellom innbyggere og myndigheter er “rimelig god,” – “rimelig minus” burde du vel hadde skrevet! “Vi må ruste oss for å møte fremtidens utfordringer.” Hvor lenge har rustningen foregått i Norge,- minner kun om at vi alt i 1976 var nettoprodusent av olje fra Ekofisk! “Verdier må skapes, ikke bare fordeles.” Hvordan skape alternative konkurransedyktige verdier i et land som i snitt betaler en lagerarbeider 2,2 ganger mer enn et land som Tyskland! I Frankrike har de noe som heter “smick” (minstelønn) for ansatte. 2,5 millioner franskmenn arbeider på “smick” og i kr. tilsvarer det en brutto lønn på 10,019,- per måned! Ser Erna hva det private ikke oljerelaterte Norge skal konkurrere mot? Bedre infrastruktur ? Vi har Europas desidert dårligste vei og jernbanenett . Vises noe i avisene er det hompene til Kleppa og nye bom prosjekt. Er du kjent med et land i verden hvor innbyggerne betaler mer for å kjøre egen bil til sine arbeidsplasser? Oljefondet ble opprettet i 1986, men det skulle ta ti år (1996) før den første kronen ble satt på bok,- hvem eier fondet, og hva ville eierne ha benyttet pengene til? I dag leser nordmenn kun om hvor rike de er når løssalgspressen etter beordring fra de rød/grønne blir gitt beskjed om et førstesideoppslag! Vil det med en ny regjering bli slutt på engenerasjonstenkning, – ikke la den oppvoksne slekt starte på forskole med en ABC om “syndfloden”-! “Effektivisere offentlig theneste.” Ville ikke “passivisere offentlig tjeneste” vært bedre ord? Er det ikke i dag 2/3 offentlig som skal vokte hver peron som vil arbeide! Om et kutt på 50% i offentlige tjenester, metar som du forstår ikke *politi og forsvar, ville noen hadde merket reduksjonen i negativ sammenheng? NOKIA skrumper inn og på linje med norsk olje og gass, men har det resultert i at alle finner vil nave! Finnene sine forfedre kjempet finnlandskrigen, men Norge sin “største” krig ble utkjempet i Oslo Tinghus-! Utfordringene er enorme Erna, og løsningen finner du ikke i hverken Snillisme og eller Størisme. Lykke til.

  2. Innvandringsspørsmålet er jo bare ett av mange tema i samfunnsdebatten. Nå føler jeg dette faktisk er blitt så viktig, at ved neste valg vil jeg stemme med hovedvekt på dette – noe jeg aldri har gjort før, og som jeg føler som et nederlag rett å slett. Det pågående innvandrertrykket mot Norge (og Sverige) er noe som bekymrer folk flest, men som jo ikke er lov å snakke om . Problematikk rundt dette er som kjent kraftig nedtonet i media, men noe pipler jo igjennom for de som følger litt med. Andre opplever jo dette direkte på kroppen ved å bo i problemområder – som vi begynner å få en del av i norden. At det er suksess historier også er bra – og noe alle får med seg.

    Sverige skal visstnok – under blått styre – ta imot rundt 175.000 nye ved asyl og familiegjenforening i 2012-2013. Nylig publiserte SSB befolknings-statistikker sier jo sitt om hva som foregår i Norge. Dette spørsmålet er visst uavhengig av rødt eller blått styre har jeg etterhvert forstått.

    Ser dere ikke at dette bærer galt av sted? Jeg mener, man trenger jo ikke doktorgrad for å se dette? Er politikere og journalister blitt helt bedøvd? Har dere havnet i en loop av gjensidig bekreftelse som er umulig å komme ut av? Både politikere og journalister lever jo av å formulere seg rundt samfunnsspørsmål (det er deres fordømte jobb). Ikke så rart da kanskje at vanlige folk, som er opptatt med å få samfunnet til å gå rundt i praksis, ikke når fram med sine bekymringer.

    Hva sier du Erna, er Høyre like hodeløse som Moderaterna i Sverige? Eller er det en mulighet for dere tar problematikken på alvor? Det er bare en måte å løse dette på – og det er å gjøre kraftige innstramninger på området. Kan jeg foreslå at dere i tillegg til de vanlige media leser litt på f.eks rights.no – slik at dere forstår hva majoriteten av vanlige folk (min påstand) mener om saken? Eller er det blitt slik at det ikke er så viktig?

Comments are closed.