Kunnskapsskolen starter med læreren

Denne uken møtte omtrent 60.000 barn til skolestart for første gang. Enda flere begynte på ungdomsskolen, på videregående eller høyere utdanning. Livet forandrer seg mye gjennom disse årene, men en god lærer er du avhengig av hele veien. Derfor sier Høyre at en god kunnskapsskole starter med læreren.

Norge scorer middelmådig på internasjonale skoletester i konkurranse med land vi liker å sammenligne oss med. I et Europa preget av gjeldskrise er konkurransekraft og evnen til å omstille seg en nøkkelegenskap. Da er kunnskap i skolen avgjørende for å skape nye ideer og bedre løsninger som vi kan leve av i fremtiden. Arbeidet med å løfte kunnskapen blant norske elever starter med å finne ut hva som er viktigst for læringsprosessen.

Solid forskning viser at ingenting påvirker elevenes læringsutbytte mer enn gode lærere. Å skape en god skole starter altså med en god lærer. Det krever at vi prioriterer læreren høyere enn andre tiltak. Det krever også at vi jobber langsiktig for å heve kvaliteten. Innen 2030 har derfor Høyre satt en rekke ambisjoner som tar hensyn til at nettopp læreren er viktigst:

  1. Lærere rekrutteres blant de 25 % beste elevene fra videregående skole.
  2. Læreryrket er blant de mest populære fremtidsønsker for 15-åringer.
  3. Lærere kan gjøre karriere i klasserommet og bli spesialister med økt ansvar og lønn.
  4. Læreryrket har høy status i det norske samfunnet.
  5. Elever er ikke lenger avhengig av tilfeldigheter for å få god undervisning.

Innfrir vi disse ambisjonene for lærerne er sjansen stor for at den norske skolen blir bedre i konkurranse med våre naboer. Men for å nå ambisjonene må riktige tiltak bli satt inn.

Lærerutdanningen må bli bedre med flere dyktige studenter. Men skal alle lærere få løftet sin kompetanse innen 2030 må vi også styrke etter- og videreutdanningen. Høyre har derfor foreslått å stimulere til kompetanseløft blant ferdig utdannede lærere ved at staten tar en større del av kostnaden.

Ved å øke tilskuddet til videreutdanning vil flere få økt kompetanse. Og ved at staten tar en større kostnad per lærer som fyller på med kunnskap vil flere ønske å heve sitt kunnskapsnivå.

Når vi satser på etter- og videreutdanning er det naturlig å stille kompetansekrav til alle lærere. I dag har Stortinget bestemt å sette kompetansekrav til nyutdannende, men dette ønsker Høyre skal gjelde alle lærere. Vi må sørge for at etter- og videreutdanningen gir resultater, og da er krav til dagens lærere naturlig.

Lærerhøyskolen er ikke den eneste måten å bli en god lærer på. Ingeniører kan bli glitrende realfagslærere. Jurister kan bli ypperlige rettslæreundervisere. For at flere med profesjonsutdanning skal ønske å komme inn i skolen må vi derfor gjøre det enklere å ta praktisk-pedagogisk utdanning som kvalifiserer deg til å få status som lærer.

På Nordahl Grieg videregående skole i Bergen har de en ordning hvor doktorgradsstudenter fra universitetet underviser realfagselever. Prosjektet har økt interessen for realfag, og det har økt læringsutbyttet og resultatene til elevene. Vi trenger flere slike ideer for å løfte læreryrket og løfte elevene.

Arbeiderpartiet forsøker å gi inntrykk av at vi er enige i skolepolitikken. Men det er forskjell på å snakke om læreren som den viktigste brikken i å skape en god skole, og på å sette inn tiltak og midler som tar hensyn til at læreren faktisk er viktigst.

Det er forskjell på ord og handling i politikken. Høyre handler, så får regjeringen snakke.