Vi skal være smartest

Høy produktivitet har vært en hovedårsak til at Norge har greid å kombinere høyt kostnadsnivå og sterk konkurranseevne. I perioden 2006 til 2011 har vi derimot hatt svakere produktivitetsutvikling enn våre handelspartnere. Norge trenger derfor en produktivitetskommisjon etter modell fra Danmark.

Danmark satte mars i år ned sin Produktivitetskomission som nylig la fram første delrapport. Funnene i rapporten vakte stor oppmerksomhet. Dersom Danmark hadde hatt tilsvarende produktivitetsutvikling som Sverige fra 1996 til 2011 ville de kunne innført gratis kollektivtrafikk eller bygd ni nye supersykehus – hvert år.

Vi trenger verken å svartmale eller skjønnmale Norges konkurranseevne. Det positive er at blant OECD-landene er det kun Luxemburg som har høyere BNP per innbygger oss. Det negative er at bare Island, Irland og Hellas har hatt svakere utvikling i produktivitet per arbeidstime enn Norge i årene 2009 til 2010.

Med et lønnsnivå 50 prosent høyere enn gjennomsnittet i EU er hvor mye vi evner å produsere per arbeidstime svært viktig. Et høyt lønnsnivå er et gode vi skal bevare, men dersom våre naboland blir smartere uten at vi blir bedre vil kostnadsnivået i Norge fort bli et problem.

Helt enkelt kan produktivitet forklares som hvor mye vi får ut av ressursene vi bruker til å produsere varer eller tjenester. Det betyr at dersom vi øker produktiviteten kan vi få mer velferd for skattebetalernes penger, eller vi kan ha samme velferdsnivå for en lavere kostnad på statsbudsjettet. Å forbedre produktiviteten er derfor ikke en snever debatt for økonomer – forbedring av produktiviteten vil gjøre Norge til et bedre land å bo i for alle.

Hva skal så en norsk produktivitetskommisjon se på? DN har gjennom en serie reportasjer og debattinnlegg belyst styringen av norsk offentlig sektor. Begrepet New Public Management har fått en kraftig ripe i lakken og vi kan få inntrykk av at måletyranniet i stat og kommune har gått på bekostning av kvaliteten på velferdstjenestene.

Hensikten med å dokumentere hva man gjør i offentlig sektor er å sikre at den leverer velferd. Men dersom målingen går på bekostning av tiden man bruker på å yte innbyggerne tjenester får vi negativ effekt på produktiviteten. Omvendt, dersom målingen gjør det enklere å planlegge arbeidsoppgavene til fordel for eldre, skolebarn og andre, så får vi positiv effekt på produktiviteten.

I Danmark jobber de nå med å finne ut om staten styres til det beste for innbyggerne. Tilsvarende øvelse kan vi med fordel gjøre i Norge. I DN 12.november forteller direktør for Meteorologisk Institutt, Anton Eliassen, hvordan etatens beredskap i etterkant av 22.juli-tragedien ble kontrollert av Riksrevisjonen. Ingen stilte spørsmål rundt evnen til å varsle ekstremvær, men derimot ble det fokusert på de ansattes kjennskap til oppmøteplass ved en evakuering. Kontrolleres da statlige etater til det beste for innbyggerne eller til det beste for Riksrevisjonen?

Produktivitetskommisjonens oppgave i Norge vil dermed være lik oppgavene som er gitt til den danske: Å komme med forslag til hvordan vi kan skape vekst i produktiviteten. Den første delrapporten Det handler om velstand og velfærd forteller hvordan de skal jobbe. Målet er ikke å hjelpe enkeltbedrifter eller enkeltskoler med forbedringsarbeid. Målet er å se på om samfunnet er skrudd sammen best mulig for å skape produktivitetsvekst.

På European Innovation Scoreboard ligger Norge under gjennomsnittet for 27 EU-land på evnen til å innovere, og langt under Danmark. Danskene skriver: En eventuell mangel på nytænkning er ikke tilfældig. Nytækning kan fremmes. Eller hemmes. Det avgjørende for å stimulere til innovasjon er om det brukes nok ressurser på forskning og utvikling og om det finnes tilgjengelig såkornkapital for å gi nye ideer liv. Like viktig er det at næringslivet ikke kveles av byråkrati og reguleringer.

Torsdag denne uken presenterte Høyre vårt alternative statsbudsjett. Der har vi prioritert over 1,5 milliard mer til høyere utdanning, forskning og utvikling, samt midler til påfyll av såkornfond. Tidligere i år fremmet de borgerlige partiene 30 felles forenklingsforslag for næringslivet. Målet er nettopp å styrke konkurranseevnen og sørge for at vi bruker mest mulig tid på å bygge landet for fremtiden, ikke bare rapportere for nåtiden.

Høyre er hele tiden på jakt etter nye ideer og bedre løsninger. Og det er akkurat hva en norsk produktivitetskommisjon vil gi oss.

Author: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

4 thoughts on “Vi skal være smartest”

  1. Dette er svært interessante oppfatninger om hva som er nødvendig for å fremme fremtidens satsinger for vekst og utvikling i et land som har dullet seg inn i “fellesskapets” interesseområder. Ser med forventning fram til september neste år, slik at privat innovasjon og nye norske eksportprodukter får bedre vilkår for realisering enn det som foreligger i dag. MVH Finn Selmer-Olsen, Innovatør

  2. Vi skal ikke være smartest – vi skal bli klokere. “Smartest” dreier seg om konkurranse og å være separate fra andre. Dette konseptet har kostet samfunnet dyrt. “Klokere” dreier seg om å føle seg som ett med resten av verden og å samarbeide på alle nivåer. Det fører til en strømlinjeformet verden der både vi og planeten kan føle oss trygge.

    For eksempel, separasjonsfølelse og konkurranse har ført til til et pengesystem som har skapt og duplisert utallige jobber i pengebransjen. Hvis vi bare kunne frigjort de ressursene som i dag teller penger, kunne vi bruke de samme ressursene til mer produktivt arbeide.

    Norges fremtid ligger i samarbeide – ikke konkurranse!

  3. Desverre sa blir d ingen bedre losninger for landet el folk..de fornyer kun APsv sine mal,,,,Jeg ser ikke noen nytenking el nysatsing fra Hoyres Statsbudsjett,,,,AT vi skal privattisere alt fra syjehus helsetjenester sosiale rettigheter er helt feil,,,da private ikke konkuerer med hverandre men samarbeider om hoyere priser til folket,DET ER SLIK OLJEselskapene forhandler om hoyere priser pa dRIVSTOFF TIL KUNDENE..iKKE NOE BLIR BILLIGERE,med PRIVATE aktorer tvert motsatt,, Se pa boligmarkedet hvordan Spekulantere Eiendoms meklere hoyner prisene for de som selger bolig,,,d utgjor den faren at boligmarkedet prisene pa en liten leilh koster 8500 til 20.000 for unge mennesker,,,Dette er Rattenskap,,,,la staten ta over hus og hjem MED FASTE LAVE PRISER til folket,, d samme med EL,verket..se ossen de private sammen hoyner prisene og innforte noe sa dumt som Nettleige,,SLEIPT, Tilbake til det gamle at staten styrer,,bolig priser,,tar over e.verket,,tar kontroll over helse trugde sykehusene,,mens telefon kan bli hos private,,,Er d rart at staten skulle legge ut alt til private for og spare,spare,,mens de private hoyner prisene til kommunene som ma bet mye dyrere for sine tjenester en da staten hadde kontroll,,,dette kaler de Markedspriser,,,for noe svin,,LA de private styrew med og produsere oljen var og helst bygge biler jernbane veier for en billig pengge til staten,,,J er for mye av d vi kaller sosialistigigst,,,slik goder som soviettstaten og cuba hadde det,,,,da hadde alle folk hus og mat pa bordet,,og arbeide som staten sorget for,,La de prrivate drive med sitt,,,mens d livsviktige sosiale tilbud til folket ma staten ta ansvar for,,dette har vi rad til med innkomm av oljepenger hver dag ca 800.000 mil…pluss alle skatter avgifter,,,,

  4. Jeg tror Høyre må fokusere på skole, innovasjon, nye arbeidsplasser, bedre helse og ikke så mye på skattelette. Akkurat nå ser det ut til partiet går i den samme fella igjen, og taper terreng på oppløpet.
    Det er ingen grunn til at dette burde skje, men skattelette må gjerne innføres, men ikke fokuseres så mye på.

Comments are closed.