Ta pasientene på alvor
Mange pasienter med medisinsk uspesifikke symptomer sliter i møte med det offentlige helsevesen. Vi trenger mer forskning og kunnskap for å gi dem et godt tilbud.
I Aftenposten 21. november har lege Anders Danielsen Lie en kronikk der han kritiserer meg for å engasjere meg for mer forskning på den flåttbarne sykdommen lyme borreliose, og behandling av denne.
Hvordan mitt ønske om mer forskning og kunnskap er blitt til et forsøk på, i Lies ord, å «påvirke norske retningslinjer for antibiotikabruk med udokumenterte, tendensiøse påstander» er umulig å forstå for meg. Da har han ikke lest referatet i saken.
La meg først slå fast dette: politikere er ikke, eller svært sjeldent, selv leger eller forskere. Vi har som mål å holde oss faglig oppdaterte, men skal ikke selv evaluere evidensen rundt komplekse enkeltsykdommer og –behandlinger.
Det vi derimot har et ansvar for er å bidra til at det foreligger tilstrekkelig forskning og at helsemyndighetene er oppdatert om hva som foreligger av evidens. Og vi har et ansvar for å være ombud for våre velgere og pasientene.
Sannheten er at mange pasienter i dag lever med diffuse sykdommer, der årsaken er vanskelig å spore, faglig omstridt og behandlingen ofte fraværende eller uten tilstrekkelig dokumentasjon.
Dette gjelder sykdommer som ME, fibromyalgi og lyme borreliose. Mange pasienter opplever alvorlige symptomer, men sliter i møte med et helsevesen som mangler kunnskap og kompetanse for å gi dem diagnose og behandling. Jeg har møtt mange av disse.
Men symptomene deres, enten det er smerter eller annet, er høyst reelle. Teoriene om hva som feiler dem er mange, og spenner fra at sykdommene er psykogene, til at de passer en biomedisinsk sykdomsforståelse, men at kunnskapen mangler.
Forskningen som er gjort på ME ved Haukeland universitetssykehus, der et kreftlegemiddel har ledet til bedring hos pasienter med ME, viser også hvordan tradisjonelle forståelser kan utfordres med ny forskning.
Det er lett å himle med øynene over tabloidmedienes flått-forsider i sommerhalvåret. Men mengden flått i Norge er økende. FHI anslår at mellom 2000 og 3000 får overført borreliose årlig. For dem som blir bitt av flått og rask kommer til behandling, er resultatene ofte gode. Men mange opplever først senere symptomer, og vet ikke alltid om flåttbitt er årsak. Slike tilfeller kompliserer. Disses møte med helsevesenet kan være tøft.
Sist gang Danielsen Lie var tilstede i Aftenpostens spalter, 4. oktober, hadde pipen en annen tone. Da skrev han om viktigheten av å lytte til pasienter, få alle til å føle seg velkomne i helsevesenet og frustrasjonen når man mangler et behandlingstilbud å gi dem. Det er synd sympatien ikke gjelder for de med diffuse lidelser.
Flåttsaken har kanskje vært mer politisert i utlandet, som Lie skriver, men mitt anliggende i denne saken har ikke vært noen av de ublu motivene han spekulerer i. Snarere har jeg ønsket en ting: mer kunnskap om og kompetanse om disse sykdommene, herunder borreliose. Det fortjener disse pasientene.
Dette innlegget stod på trykk i Aftenposten 28. november 2012
