Kunnskapsvisjon for en kunnskapsnasjon
Denne artikkelen sto på trykk i Universitetsforlagets tidsskrift Klar Tekst Nr. 1/2013.
Alle er for kunnskap og ingen er i mot det. Derfor er det viktig å være tydelige på hvilke ambisjoner man har for kunnskapsnasjonen Norge. Min visjon er at vi sammen skal utvikle verdensledende universitetsmiljøer.
Det er vanskelig for et lite land som Norge å ha universiteter helt i verdenstoppen, men det er fullt mulig å oppnå verdensledende universitetsmiljøer innenfor teknologifag eller samfunnsfag. Landet vårt lever og skal i fremtiden alltid leve av kunnskap. Da trenger vi miljøer som bidrar til å løfte nivået på studentene, som hever kvaliteten på forskningen og som er med på å legge premisser for hvilke arbeidsplasser Norge skal bestå av i fremtiden.
Internasjonale universitetsrangeringer er ikke en hellig skrift for hva som er rett og galt med norsk høyere utdanningspolitikk. Like fullt er de viktige rettesnorer. Norges beste universitet på Times Higher Education, UiO, scorer dårligst på inntekter og samarbeid med næringslivet og undervisningskvalitet, og best på andel av internasjonale studenter og siteringer. Det er nyttig informasjon når vi skal utarbeide en strategi for hvordan vi skaper verdensledende universitetsmiljøer.
Politikerne kan gjennom å prioritere universitets- og høyskolesektoren i statsbudsjettet stimulere til bedre samarbeid med næringslivet. Vi vil derfor bevilge midler til flere næringsrettede doktorgradsutdanninger, vi vil styrke Skattefunnordningen som motiverer til FoU i bedriftene, og vi vil styrke arbeidet med de nasjonale næringsklyngene. I kombinasjon med å satse på gaveforsterkningsordningen tror vi dette vil skape et bedre klima for tettere kontakt mellom utdanningsmiljøene og næringslivet.
Det andre kritiske forbedringspunktet går på undervisningskvalitet. Jeg tror to ting er spesielt viktig for å heve den. Det ene er at vi øker bevilgningene til grunnforskning ved universitetene slik at ansattes tid ikke spises helt opp av oppdragsforskning. Målet må være at fokuset på betydningen av å yte god undervisning stiger. Det andre er at vi må forsøke å omsette en høy andel internasjonale studenter til en høy andel toppkvalifiserte internasjonale forskere. Det vil nærmest automatisk øke undervisningskvaliteten, og det vil tilføre forelesermiljøet nye impulser.
For at en visjon skal omsettes i virkelighet og resultater er det viktig at myndigheter, akademia og næringsliv samles om den. Bedre høyskoler og universiteter vil være bra for kunnskapssektoren, skape nye arbeidsplasser og i sum være med på å sikre velferdssamfunnet i fremtiden. Derfor håper jeg vi kan jobbe i fellesskap med å skape verdensledende universitetsmiljøer.
